Innhold i HPT 1/2011

Innhold i HPT 1/2011

Ole Chr. Kvarme: Åndens åpne landskap

     Med utgangspunkt i nyere bidrag til pneumatologien fra den katolske R. Cantalamessa, protestanten J. Moltmann og metodisten og missiologen K. Kim er artikkelens sikte å hente impulser til pastoral refleksjon om Åndens gjerning i vår norske kontekst. Det doble perspektiv på Åndens gjerning, både i kirken og i verden, utfordrer forkynnelse og veiledning med tanke på helhet i den kristnes liv og menighetens samvirke med sine omgivelser, også i økologisk og frigjøringsteologisk engasjement (del 1). I ekklesiologisk henseende og med referanse til den karismatiske fornyelse rettes søkelyset på Åndens gaver og utrustende gjerning i alle døptes liv og tjeneste (del 2). I møte med andre religioner og åndskrefter settes Åndens gjerning i skarpere relieff, og behovet for innsikt og å kunne bedømme Ånden og åndene understrekes: at Den hellige ånd virker sammen med Kristus og med forsoningen i Kristus som mål (del 3). Artikkelen avsluttes med forfatterens egne refleksjoner om Åndens betydning for prestens tjeneste og menighetens liv hos oss i dag.

Marit Rong: Kollektbønner til besvær?

    

I forbindelse med revisjon av ny hovedgudstjeneste for Den norske kirke er spørsmålet om kollektbønnens plass og funksjon nok en gang kommet i søkelyset. I denne artikkelen argumenterer jeg for kollektbønnes eksistens ut fra dens økumeniske og historiske platt¬form. Jeg undersøker hva kollektbønnens retoriske form kan tilby med hensyn til teologisk og språklig mangfold. Opplevelsen av avstand/fremmedhet og nærhet er individuell. Dette behovet må ses i lys av et større kollektivt fellesskap. Et metaforisk mettet språk åpner for flere tolkningsmuligheter som kan ivareta individuelle behov. Særlig går jeg i rette med hvordan kollektbønnene i Gudstjenesteboken av 1992 har blitt misbrukt til belæring. Jeg hevder at kollektbønnen er en berikelse for enhver liturgi dersom den bevarer sin opprinnelige form og bruker et stilistisk språk som forsøker å sprenge det immanente språkets grenser.

Egil Sjaastad: Blix i bedehusrørsla

    

Elias Blix var ikkje eit barn av lekmannsrørsla. Men han hadde sitt teologiske og åndelege ankerfeste i barnelærdomen og dreiv aldri bort frå denne ståstaden. Dette gjorde han stoverein, teologisk sett, i bedehusmiljøa innan kyrkja, både i samtid og i ettertid. Kombinasjonen av evangelisk forankring, rike poetiske evner og eit sterkt engasjement i norskdomsrørsla førte til at han vart banebrytar for nynorsk salmedikting. Leiande menn i lekmannsrørsla var sjølve gripne av same straumdraget, og i løpet av dei to-tre første tiåra på 19-hundretalet vart ein stor del av Blix-salmane i kyrkjesalmebøkene ein kjærkomen skatt for bedehusfolket. Sangboken. Syng for Herren avspeglar dette og vart ein viktig berar av den nynorske salmeskatten, især Blix-salmane, inn i komande bedehusgenerasjonar. Blix kombinerte ei einfelt og trygg frelsesglede med takksemd for liv og helse, folk og land. For eldre bedehusfolk høyrde mange av Blix-salmane til “barnelærdomen” frå skuletida, og dette fekk i nokon grad følgjer også for songen i bedehusmiljøa. Oversynet ovanfor viser kva salmar som framleis lever sterkast mellom bedehusfolket. I yngre generasjonar med mindre engasjement for nynorsken og større fascinasjon av impulsar frå ein evangelikal økumenisk songskatt, har dei fleste av Blix-salmane mista sitt fotfeste. Men fire-fem Blix-salmar er framleis velkjende også blant mange unge i bedehusrørsla. Jubileumsåret gjev oss ulike høve til å løfte fram mindre kjende Blix-salmar og gje nye generasjonar smaken på dei.

Tormod Kleiven: ” – slik som vi tilgir våre skyldnere”

    

Artikkelen drøfter noen avgrensede forhold knyttet til spørsmålet: Hvilke premisser kan legges til grunn for tilgivelse på det mellommenneskelige plan? Det faglige grunnlaget for denne drøftingen er tilgivelse forstått innenfor en teologisk og diakonal kontekst og ut fra et maktteoretisk perspektiv. Artikkelen består av to hoveddeler. Den første delen formidler en analyse av hvordan et utvalg andaktsbøker behandler temaet om tilgivelse. Dette har så vært grunnlaget for å behandle noen teologiske og diakonale perspektiver ved tilgivelsens innhold på det mellommenneskelige plan.

Analysen av andaktsbøkene viser at tilgivelse formidles slik at det blant annet avdekker et spenningsforhold mellom Guds tilgivelse som gis mennesket uten forbehold – og likevel forutsetter en vilje og forpliktelse til å tilgi sine medmennesker. Forfatteren hevder at det er to premisser for at både Guds og den mellommenneskelige tilgivelse skal ha aktualitet. Det ene premisset er at den som tilgir, må ha makt til å tilgi. Gud har makt til å tilgi synd fordi han er Gud. Menneskets makt til å tilgi sin neste er avhengig av at krenkerens makt til fortsatt å krenke er brutt, men også at krenkerens makt til å definere virkelighetsforståelse inn i den krenkedes livsverden ikke lenger har gyldighet. Det andre premisset er at tilgivelse forutsetter et rettferdig oppgjør. Jesu død på korset er et oppgjør som gir mulighet for mennesket til å bli tilgitt, men det er samtidig et oppgjør på vegne av enhver som lider på grunn av medmenneskers synd og ondskap. Den mellommenneskelige tilgivelsen forutsetter også et oppgjør hvor ansvaret er plassert og som har gyldiggjort en ny virkelighetsforståelse.

Terje Torkelsen: Selvfølelse som perspektiv på konfliktforståelse og konfliktbearbeiding

    

I denne artikkelen brukes begrepet selvfølelse som perspektiv på konfliktforståelse og konfliktbearbeiding. Konflikt er i denne sammenheng forstått som personalkonflikt og defineres som en dynamisk prosess i et sosialt fellesskap. Det fokuseres særlig på kirkelige arbeidsmiljø. En persons selv bestemmes som de indre bilder som vedkommende utvikler gjennom grunnleggende relasjoner. Disse bildene vil senere prege personens følelses- og handlingsmønstre. På en avgjørende måte får denne intrapsykiske prosessen konsekvenser for en persons samhandling med andre mennesker, ikke minst i arbeidssammenheng. De interaksjoner som her finner sted, drøftes med bakgrunn i nivået av trygghet og angst som eksisterer i et arbeidsfellesskap. Trygghet innebærer opplevelsen av at kolleger respekterer hverandre og vil hverandre vel. Angst er i denne sammenheng ikke primært å forstå som en psykiatrisk diagnose, men som nivået av generell utrygghet og uforutsigbarhet som eksisterer i et arbeidsfellesskap. Ved å skisserer tre alternativer i forholdet mellom trygghets- og angstnivå peker forfatteren på hvordan dette påvirker personers selvfølelse og i neste omgang graden av kreativitet og oppgaveutførelse. Forfatteren peker videre på at de negative konsekvenser en overdreven vekt på trygghet i kirkelige arbeidsmiljø, kan medføre. Med selvfølelse som forståelsesperspektiv drøfter forfatteren i siste del av artikkelen temaet konfliktbearbeiding. Det at mennesker opplever at deres selvfølelse krenkes, skaper forsvar og gruppedannelse på arbeidsplassen. I slike situasjoner er en viktig oppgave for leder å skape et miljø hvor medarbeidere kan legge ned sitt forsvar og våge å eksponere sin sårede selvfølelse. Forfatteren drøfter betingelsene for at en slik dialogisk samtaleprosess kan gjennomføres. Når denne prosessen lykkes, vil dette kunne bidra til en grunnleggende trygghet i arbeidsmiljøet, noe som i neste omgang vil kunne skape kreativitet, effektivitet og arbeidsglede.

Ove Conrad Hanssen: En misjonal lesing av Bibelen

    

Denne artikkelen tar for seg den tyngdepunktforskyvning som synes å være skjedd i deler av bibelforskningen i retning av å lese bibelske tekster i et misjonalt perspektiv. Særlig presenteres arbeidet til den britiske gammeltestamentler og missiolog Chris Wright. For det nye testamentes del framheves det sterke sendelsesperspektiv som preger framstillingen i Lukas/Apg, og som er som en rød tråd som binder de sentrale teologiske tema sammen. På denne bakgrunn stilles kritiske spørsmål ved den tradisjonelle teologi- og presteutdannelsen i Norge, som etter forfatterens mening ikke har tatt det grunnleggende misjonale perspektiv i Bibelen på alvor. Avslutningsvis vises hvordan det misjonale perspektiv er slått igjennom i noen sammenhenger, særlig innen Church of England, og søkt utmyntet i utviklingen av en misjonal ekklesiologi. Etter forfatterens mening representerer dette en stor utfordring også for DnK, med henblikk både på presteutdannelsen og på den grunnleggende forståelsen av prestetjenesten i vår tid.

Tore Laugerud: Åndelig lengsel – en presisering

    

Kommentar til Peder Gravem i HPT 2/2010.

Ex Libris

Lese mer? Bestill abonnement:

                   Separatabonnement, kun TPT

                   Hovedabonnement med Luthersk Kirketidende

 
 | Powered by i-tools.no