Uten en tråd? (LK 10/11)

Uten en tråd? (LK 10/11)

”Uten en tråd” kan bety så mangt, men her sier det noe om samlingen av bidrag i denne utgaven av Luthersk Kirketidende. En del ganger har vi en tematisk helhet på det enkelte blad; andre ganger spriker det temmelig mye. Denne gangen er vi innom kirkens tilstedeværelse og kommunikasjon på nett, og de teologiske debattene rundt Israel, samlivsetikken og embetssyn/ordinasjon, som hver for seg sikkert kunne hatt 
Vi er glade for at rommet for teologisk samtale og debatt i våre spalter blir brukt.
godt av opptil flere temanumre
.

Vi i redaksjonen er glade for at rommet for teologisk samtale og debatt i våre spalter blir brukt, selv om vi på et vis faller mellom to stoler: Vi er ikke et meriterende tidsskrift hvor man sanker poeng og kan skrive fullstendig langt og vitenskapelig; samtidig er vi heller ikke i papiravisenes, langt mindre nettavisenes posisjon hva gjelder tempo og tilgjengelighet.

Vår nisje handler kanskje om tre ting: At formatet gir stor frihet til bidragsyterne i forhold til hvordan de vil forme sitt innlegg, at vi har en frekvens som gjør det mulig å følge opp en debatt over flere numre, og som samtidig tvinger til pauser og ettertanke, og at vi har en spesifikk målgruppe/lesergruppe som gjør at man slipper å forklare ”simul justus et peccator” og vet at man når en betydelig del av det norske presteskap og annet kirkelig lederskap.

Teologiske debatter – på samme måte som de fleste andre? – blir fort svært forutsigbare meningsutvekslinger hvor aktørene synes lite opptatt av å lytte og lære, og desto mer ivrige etter å mistenkeliggjøre hverandre, markere seg og vinne. Jeg synes ofte det blir frustrerende og kjedelig. Den gode debatten har for meg kunnskapsrike og engasjerte deltakere, temperatur og varme, samt et dialogisk element som handler om at deltakerne faktisk hører hva hverandre sier, prøver å forstå hverandre, har en åpenhet for å gi den andre rett i noe – i stedet for å stemple hverandre, mistenkeliggjøre hverandres motiver, tegne opp en karikatur av sin meningsmotstander, for så å polemisere mot den.
Vi må kontinuerlig jobbe med vår debattkultur.

Jeg ønsker meg ikke tannløse, harmoniserende debatter. Men jeg ønsker meg en slags ”fair play” som hindrer at kloke stemmer blir tause fordi de ikke orker spillet. Hvis kirkens teologi skal stå seg i møte med aktuelle utfordringer, og kirkens fellesskap skal styrkes og modnes, så må vi kontinuerlig jobbe med vår debattkultur. Hva vil vi med det vi hevder? Hvor har vi det fra? Hvordan ønsker vi selv å bli behandlet av våre meningsmotstandere? Hvordan tror vi våre teologiske debatter preges av og oppfattes av våre sekulære omgivelser? Slike spørsmål må vi ha med oss inn.

Vi kan også ta med oss elementer fra Inge Eidsvågs erfaringsbaserte råd for god dialog: Skap likeverd i samtalen! Begynn med de enkleste temaene! Lytt aktivt! Still gode spørsmål! Tving ingen til å tenke som deg selv! Tillegg ingen synspunkter de ikke har! Sammenlign egne idealer med samtalepartnernes og egen praksis med deres – ikke omvendt! Godta ikke ukritisk andres argumenter! Vær åpen og ærlig, men sett også grenser for hva du vil snakke om! Aksepter og gi rom for følelser! Og ha som prinsipp at dialogen alltid kan fortsette!

Ta samtalen videre i kollegafellesskapet, og gjerne også i våre spalter!

Det vil nok være ulike meninger om hvorvidt debattene her i Luthersk Kirketidende holder en god nok standard på dette feltet. Jeg synes vi får mange konstruktive bidrag. Det skal mye til at vi redaktører griper inn og sensurerer, men hermed er utfordringen gitt: La Luthersk Kirketidendes debattrom være et sted preget av ærlighet, engasjement, kunnskaper, nyanser, varme, så vi alle kan bli klokere! – også når vi debatterer for mange så brennbare ting som Israel, samlivsetikk og ordinasjonssyn. Les, og ta samtalen videre i kollegafellesskapet, og gjerne også i våre spalter!

Kanskje er kommunikasjonskultur en slags rød tråd i denne utgaven likevel? For bidraget fra gatepresten i Oslo tematiserer også kommunikasjon og dialog. Han deler av sine erfaringer med å etablere gatepresttjenesten for Ungdom og utfordrer oss andre kirkelige prester og medarbeidere på å være mer tilgjengelige på nett, på en annen måte enn før. Det er tankevekkende å lese om hvor viktig nett-arenaene er blitt i hans tjeneste – og at de ikke handler bare om å ”legge ting ut på nett”, men å være nærværende på nettet i dialogiske fora, signalisere at vi er åpne for å få respons, gå inn i samtaler – til gjensidig berikelse.

Uten en tråd – det kan også assosieres med nakenhet og sårbarhet. La oss fremme en kommunikasjon og en debattkultur som gir større rom for å legge vekk masker og beskyttelse, og samtidig øve oss i å tåle en støyt. Da kan kirken bli et enda bedre sted å være for flere.

SUNNIVA GYLVER 

 

Øvrig innhold i LK 10/2011:

Øyvind Benestad: Ensidig om sex i kirken

Eiliv Lønningen: En åpen virkelighetsforståelse

Jan Christian Nielsen: Er vi på nett?

Jens Olav Mæland: Skal "Davids fale hytte" gjenreisast?

Gudstav Danielsen og Frede Mandt Fjågesund: Ordinasjon av hele staben?

Jan-Olav Henriksen: Et lite svar til Espen Ottosen

Søndagsteksten

          2. søndag etter pinse: Luk 16,19-31

          3. søndag etter pinse: Luk 14,16-24

          4. søndag etter pinse: Luk 15,1-10

Fra bispedømmerådene og Kirkedepartementet

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no