Når terroren blir kristen (LK 16/11)

Når terroren blir kristen (LK 16/11)

De forferdelige hendelsene 22. juli utfordrer kirken på mange plan. Den første utfordring som melder seg, er å være et sted for sorgen og ta vare på dem som sørger. Gjennom et omfattende arbeid med åpne kirk er, gudstjenester og begravelser har Den norske kirke trådt til på en måte som mange har satt pris på. Denne siden av tragedien gir lærdom for hvordan kirken skal opptre i det offentlige sorgarbeid, herunder en nødvendig diskusjon om hvordan man skal være tydelig til stede i det offentlige rom uten samtidig å monopolisere det.

Men katastrofen utfordrer også kirken på andre områder, ikke minst når det gjelder forholdet mellom religion og vold. I kjølvannet av 11. september 2001 har søkelyset i stor grad vært rettet mot islam, og muslimer verden over har måttet svare for sitt forhold til voldelig islamisme. Fra kristent hold har man i noen tilfelle forsøkt å utnytte denne situasjonen ved å framstille seg som en mer fredelig religion enn islam.

 
Også den kristne tradisjon inneholder elementer som kan utnyttes i en voldelig retning.
Hendelsene 22. juli har vært en påminnelse om at også den kristne tradisjon inneholder elementer som kan utnyttes i en voldelig retning. Gjennom kirkens historie finnes det en rekke eksempler på at voldsutøvelse og terror er blitt gitt en teologisk og kristen legitimering. I debatten mellom religion og vold kan ikke kirken opptre som en tilbakelent kommentator, men må også stille selvkritiske spørsmål.
Kirken kan ikke opptre som en tilbakelent kommentator, men må også stille selvkritiske spørsmål.

Selv om terroristen på ingen måte kan oppfattes som noen genuin representant for kirken eller kristen tro, er det like fullt et faktum at han søkte å rettferdiggjøre sine onde handlinger gjennom henvisninger til elementer fra kristen tradisjon. Ikke minst spilte korsfarertradisjonen – med rette eller urette – en viktig del for hans forvirrede ideer. Utfordringen for kirken blir her å tale tydelig om hvordan man oppfatter disse sidene ved sin tradisjon. Ikke minst handler det om forsiktighet med å benytte metaforer med voldelig eller krigersk innhold, selv om de er fullstendig ikke-voldelig ment. På bakgrunn av det bibelske evangelium er det nødvendig å understreke kristentroens ikke-voldelige og fredelige karakter. Å fremme troen eller beskytte dens interesser med vold og tvang er i strid med det dypeste innhold i troen selv.

Et utgangspunkt for vold – også den som skjer i religionens navn – er gjerne frykten for den som er eller tror annerledes. Det beste botemiddel mot en slik frykt er å bli kjent med de som er eller tror annerledes, og å vise at vi kan tolerere og leve med hverandre. I tiden som kommer blir derfor dialog og samarbeid mellom religioner og livssyn enda viktigere enn før. Rett praktisert er dialog og samarbeid ingen trussel mot egen identitet og egenart, snarere tvert imot.

Til dette nummeret av Luthersk Kirketidende har vi invitert tre skribenter som ganske tidlig etter 22. juli publiserte bidrag til dette temafeltet. Alle tre svarte positivt på å bearbeide sine tekster med tanke på LK. På hver sin måte drøfter Anne Hege Grung og Jan Opsal de utfordringer til kristen selvforståelse og praksis som 22. juli reiser. Eivor Andersen Oftestad, som har forsket på korsfarertiden i forbindelse med sin doktoravhandling i kirkehistorie, bidrar i sin artikkel til å nyansere bildet av korsfarertradisjonen og av de ulike tolkninger av den.

Behovet for gode interreligiøse relasjoner i en pluralistisk tid kom også til uttrykk i en mye omtalt begravelse der et av ofrene fra Utøya ble gravlagt både med kristne og muslimske ritualer. Til sist blant artiklene i dette nummeret har vi derfor bedt sokneprest på Nesodden, Anne Marit Tronvik om å dele sine refleksjoner og erfaringer fra denne hendelsen. Det er grunn til å slutte seg til hennes ønske om at slike vonde dager samtidig kan gi oss håp om at det kan vokse frem et nytt fellesskap med åpenhet og respekt på tvers av ulike skillelinjer.

HARALD HEGSTAD 

 

Øvrig innhold i LK 16/2011:

Anne Hege Grung: Terror i Guds navn

Jan Opsal: En kristen korsfarer?

Eivor Oftestad Andersen: Historiske og konstruerte korsfarere

Anne Marit Tronvik: En vond dag - som gir håp

Søndagsteksten

          Høsttakefest: Luk 12,13-21

          19. søndag etter pinse: Sal 73,23-26

          Bots- og bededag: Hebr 3,7-11

Fra bispedømmerådene og Kirkedepartementet

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no