Nøkkelen er fornøyde medarbeidere (LK 17/11)

Nøkkelen er fornøyde medarbeidere (LK 17/11)

I en avis sto det nylig en reportasje om ny, omfattende forskning på suksessfaktorer i bedrifter som går bra. Funnene var visstnok ganske oppsiktsvekkende: Fornøyde medarbeidere betød mer enn fornøyde kunder. Medarbeidere med hjerte for jobben sin, som følte seg sett og anerkjent – de utgjorde en større positiv forskjell enn tilfredse kunder. Jeg er klar over at dette er næringslivet. Men hva med kirken?

For en stund siden hørte jeg en misjonsgeneral si at kirken er kanskje den eneste organisasjonen som ikke er til for sine medlemmer, men for dem utenfor. Med hans brennende engasjement for å nå nye mennesker med evangeliet, var det for så vidt en naturlig kommentar. Og en kirke som bare er god på å pleie dem som allerede er godt innenfor, har knapt livets rett. Jesus selv ba oss om å gå ut og gjøre folkeslag til disipler. Samtidig tror jeg det er et poeng i den ovennevnte forskningen, som også gjelder for oss: At et menighetsfellesskap av mennesker som føler seg sett og verdsatt av hverandre og ledelsen, ofte har en tro og et engasjement som er veldig smittsomt – langt mer enn der fellesskapet består av
... en utfordring for oss prester om hvordan vi møter og ivaretar...
trofaste og småbitre slitere som føler de bare er et redskap for å nå et større mål.

 I den forbindelse opplever jeg at det også kan være en utfordring for oss prester om hvordan vi møter og ivaretar både menighetskjernen som går til gudstjeneste hver søndag, og de tidvis tallrike dåpsfølgene, hvorav mange er ganske kirkefremmede. På den ene siden er det viktig at vi har forutsigbare gudstjenester hvor de som ikke går ofte, har en mulighet for å kjenne seg igjen, at vi møter dem som ikke kjenner de lokale kodene, med raushet, at forkynnelsen er sentral og forståelig også for dem som ikke har mye kunnskap fra før. Samtidig må vi ikke signalisere at vi tar de faste gudstjenestedeltakerne som en selvfølge, at dem kan vi overse, for de er jo allerede innenfor, og at de bare får tåle talløse repetisjoner av det samme kjernestoffet og kjernesalmene. Hvis de blir lei av det, hva slags fellesskap har vi da å invitere casualia-menigheten inn i?

 I min studietid drøftet vi ulike menighetssyn og organisasjonsmodeller i kantina, blant annet hvordan forkynnelse, organisering og strategiske valg preges av hvorvidt vi forstår menigheten primært ut fra en sentrum-periferi modell eller en nettverksmodell. Ifølge den første, enkelt sagt, består menigheten av en kjerne – sentrum – av faste og dedikerte menighetslemmer, som må pleies og utrustes (av hverandre og lederskapet) til å nå periferien – folkekirkemenigheten – med evangeliet. Denne modellen gir anerkjennelse og mål til de faste kirkegjengerne, de mest aktive. Men den står i fare for å skape et uttalt A- og B-lag, undervurdere og objektivere de mange som kommer til kirken i ulike sammenhenger – og overbelaste “kjernen” med misjonsansvar og et instrumentelt syn på både seg selv og omgivelsene.

Nettverksmodellen snakker om forskjellige, likeverdige nettverk som aktualiseres til ulike tider: De som går regelmessig i kirken, de kulturinteresserte som kommer på konserter og litteraturkvelder, casualia-menigheten, julaftensmenigheten, de som kommer til åpen kirke og tenner lys, osv. Styrken ved denne modellen er at man understreker alle kirkesøkernes verdi, fastholder et stort “vi” prinsipielt sett og utfordrer dem som “eier” kirken og gudstjenesten mest, på å ta alle de andre som kommer, på alvor. Svakheten ligger, slik jeg ser det, i at man u
... økt engasjement gir økt innflytelse...
nderslår nødvendigheten av å ha noen trofaste sjeler som bærer fellesskapet og forplikter seg, og at man kanskje gir noen en tilhørighet de slett ikke har bedt om eller ønsker. I de fleste andre sammenhenger jeg kjenner, enten det er politiske bevegelser, frivillige organisasjoner, idrett eller FAU på skolen, så er det slik at økt engasjement gir økt innflytelse – og det er vel egentlig ganske naturlig?

Det er et vesentlig spørsmål hvordan vi kan ivareta alle disse ulike nettverkene, gruppene, menneskene på en god måte i arbeidet med ny kirkeordning. Når vi snakker om at kirken skal bli mer inkluderende og mer demokratisk, kan det egentlig bety litt ulike ting. Handler det da om antall stemmer ved kirkevalg, antall gudstjenestedeltakere, hvilke grupper som faktisk deltar eller hvem som formelt og uformelt får makt?

Som vanlig når man snakker om noe spennende og virkelighetsnært, er det ingen klar fasit. Bedrifter trenger både fornøyde medarbeidere og fornøyde kunder; det henger ofte sammen. Men kanskje trenger noen å se nærmere på hvordan de tar vare på sine medarbeidere, og ikke pukke på at det viktigste er at kunden alltid har rett? Hvis vi som kirke og prester skal ta vårt kall på alvor, trenger vi også både fornøyde medarbeidere og 
Hva er vår største utfordring akkurat nå?
et folk som opplever seg sett, møtt og tatt på alvor av sin folkekirke. Så bør prester, øvrig stab og menighetsråd med jevne mellomrom spørre oss selv: Hva er vår største utfordring akkurat nå? Er det å ha medarbeiderne i fokus, eller dem i soknet som ennå ikke kjenner noe særlig til vår lokale kirke?

Sjefen er ikke nevnt i denne bedriftsforskningen, og forsåvidt heller ikke i menighetsmodellene. Fornøyd sjef henger forhåpentligvis tett sammen med fornøyde medarbeidere. Når det gjelder Gud, så har vi jo en sjef som både er verdens mest kompromissløst utfordrende, med verdens mest hårete mål (Jfr. “Ona Fyr”-boka til Ingebrigt Steen Jensen) – og den aller, aller nådigste og omsorgsfulle. Spennende!

SUNNIVA GYLVER 

 

Øvrig innhold i LK 17/2011:

Helga Hugland Byfugllien: Å peke på det ene nødvendige

Kenneth Hansen: Det kollektive traume

Helge Storset: Kirkeordningen

Arne Thomas Wisløff: Ny liturgi

Søndagsteksten

          Allehelgensdag: Matt 5,1-12

          22. søndag etter pinse: 2 Mos 3,11-15

          Siste søndag i kirkeåret (Domssøndag): Matt 25,31-46

Fra bispedømmerådene og Kirkedepartementet

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no