Hvordan blir din gudstjeneste? (LK 20/11)

Hvordan blir din gudstjeneste? (LK 20/11)

I en reforminnspurt er det ofte uforutsigbart hva som ender opp med å påkalle størst oppmerksomhet. I høst har det kanskje vært Nordahl Griegs sang «Til ungdommen». Mens tekstbok og liturgi fikk sine endelige vedtak på Kirkemøtet i april, er fortsatt salmeboka en åpen kanon. Derfor ble også spørsmålet om Nordahl Griegs sangs plass i salmeboka behandlet på bispemøtet i oktober. Disse linjene skal ikke handle om dens berettigelse i en salmebok eller om dens inngang må karakteriseres som et simpelt tyveri. Tvert i mot skal disse linjene handle om noe som i sin opprinnelige intensjon nettopp skulle være en gave «til ungdommen», nemlig kirkens nye gudstjenesteliturgier. Har ungdommen fått det de har bedt om? Dette skriver Petter Normann Dille om i dette nummeret av LK. Han er leder av Kirkerådets utvalg for ungdomsspørsmål og har fulgt reformens prosesser tett.

Det er kirkens grunnleggende demokratiske enhet, menighetsrådet (MR) som har fått myndighet til å utforme og vedta hvordan din gudstjeneste skal være. Derfor blir det å lede en lokal gudstjeneste som prest, også å forvalte demokratisk fattede vedtak.
Dille påpeker at en av de viktigste endringene handler om hvem som skal utforme den lokale gudstjeneste. Når liturgipermene nå er trykket, starter det arbeidet som vil avgjøre hva slags gudstjeneste du skal få på ditt sted. Det ble sagt at høringsdokumentet fra 2008 ga valgalternativer nok til å utforme omtrent 1,4 millioner forskjellige gudstjenester. Det endelige resultat er strammet inn, men åpner likevel opp for at reformens intensjon om fleksibilitet, kan bli ivaretatt. Mens kirkens gudstjenesteliturgi tidligere har lagt til grunn stor grad av gjenkjennelighet fra kirke til kirke, kan vi ikke lenger forutsette dette i samme grad. Noen vil savne denne gjenkjenneligheten; det er fleksibilitetens og stedegengjøringens pris. Men det var nettopp denne kreative fleksibiliteten som var UKMs (Ungdommens kirkemøte) viktigste anliggende i sitt vedtak fra 2003. Nå er det jo slik at en reform som regel også er en kartjustering i forhold til et allerede endret landskap. Det har i flere år vært kreativt gudstjenestearbeid på mange fronter i kirken, mer eller mindre forankret i tilsynets velsignelse. Nå blir fleksibiliteten satt i system.

 Men hvordan blir din gudstjeneste? Dette spørsmålet har dobbelt bunn. Når det rettes til pr ester, vil selve spørsmålet lett reflektere en forståelse av gudstjenesten som prestens. Noen og enhver av oss har vel kommet i skade for å snakke om «mine gudstjenester» i motsetning til de andre prestenes gudstjenester. Gudstjenestereformen inviterer til en tydeligere understrekning av gudstjenesten som menighetens. Dette er ikke bare et spørsmål om medvirkning og involvering. Det er også et spørsmål om myndighet. Det er kirkens grunnleggende demokratiske enhet, menighetsrådet (MR), som har fått myndighet til å utforme og vedta hvordan din gudstjeneste skal være. Derfor blir det å lede en lokal gudstjeneste som prest, også å forvalte demokratisk fattede vedtak. Nå gjelder det ikke bare Kirkemøtets vedtak om liturgier, men også MRs vedtak om den lokale gudstjenestes utforming. Selv om soknepresten, både som fagperson og som medlem av menighetsrådet med stemmerett, forutsettes å være sentral i utformingen av den lokale grunnordning for gudstjenesten, er det mulig å se for seg at en prest må forvalte et vedtak hun har store motforestillinger mot. Dette kan kanskje bli mer aktuelt for kapellaner som ikke sitter i MR og ikke minst for prostiprester og vikarer som i liten grad er involvert i menighetens organer. Jeg velger å tro at dette ikke vil bli et veldig utbredt problem. Jeg velger også å tro at samvirket mellom prest og MR primært blir befruktende for utarbeidelsen av den lokale grunnordning. Likevel innebærer denne nye situasjonen en forskyvning av myndighet i spørsmål som har med gudstjenesten å gjøre. I dette landskapet vil Hallvard Mostøls artikkel lengre bak i bladet gi verdifull inspirasjon og orienteringshjelp.

Spørsmålet om hvordan din gudstjeneste blir, har også en annen bunn. Det kan jo like gjerne stilles av den litt tilfeldige kirkegjenger,
En liturgi i en perm er ikke en gudstjeneste, for en gudstjeneste er alltid en hendelse til en bestemt tid på et bestemt sted.
med eierskap til kirken, men ikke til de besluttende organer. Hva er det han vil møte når han litt uforvarende møter opp med forventning om gjenkjennelse? Hva slags gudstjeneste får han nå? Da blir det viktig å understreke at gudstjenesten, uansett utforming, i denne reformen forstås som et møte mellom Gud og mennesker. Det avgjørende er da neppe hvilke av de 1,4 millioner (eller 3.000) muligheter som velges. Det avgjørende er at den levende, treenige Gud er til stede, og at gudstjenestedeltakerne også får hjelp til å være til stede med hele seg. Det kan en reform verken garantere for eller på avgjørende måte forhindre.

Det er nå når liturgiene er vedtatt av Kirkemøtet, at arbeidet virkelig starter lokalt. Og som kjent er det lokalt at de viktigste slag kjempes, og at mennesker berøres av evangeliet. En gudstjeneste er aldri en tenkt størrelse. En liturgi i en perm er ikke en gudstjeneste, for en gudstjeneste er alltid en hendelse til en bestemt tid på et bestemt sted. Ditt sted.

SJUR ISAKSEN 

 

Øvrig innhold i LK 20/2011:

Halvard Olavson Mosdøl: Gudstjenestereform og justert presterolle

Petter Normann Dille: Ungdommens kirkemøte og gudstjenestereformen

Bokmelding

          Andreas Aarflot: Bisperåd og bispestyre

Søndagsteksten

          Juledag: Joh 1,1-14

          Andre juledag (Stefanusdagen): Matt 10,16-22

          Nyttårsaften: Joh 14,27

Fra bispedømmerådene og Kirkedepartementet

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no