I Jesu navn skal all vår gjerning skje (LK 1/12)

I Jesu navn skal all vår gjerning skje (LK 1/12)

Vi har nettopp feiret nyttår. For mange er skiftet fra ett år til et annet en anledning til ettertanke. Mange har også denne gangen fått ta med seg denne ettertanken inn i kirkerommet på gudstjeneste nyttårsaften. Etter nyttårsaften kommer nyttårsdagen, en gedigen ”dagen derpå” for mange mennesker. I kirkeåret er derimot nyttårsdagen noe langt mer enn dagen etter nyttårsaften; den er en viktig festdag innenfor rammen av juletiden. Nyttårsdag feires på den åttende dagen etter at Maria fødte sitt barn, på den dagen han ble omskåret og fikk navnet Jesus (Luk 2,21).
Å begynne det nye året på Jesu navnedag handler om å begynne det nye året i Jesu navn.
Samtidig som Jesu navnedag står på egne bein innenfor rammen av julen, er ikke forbindelsene til nyttårsaften og årsskiftet vanskelig å trekke: Når vi nyttårsaften innleder et nytt år, teller vi dette året etter Ham som fikk sitt navn på den første nyttårsdag. Året 2012 er året 2012 etter nettopp Jesu fødsel. Å begynne det nye året på Jesu navnedag handler også om å begynne det nye året i Jesu navn
.

På tross av en økende interesse for navnedager og navneskikker har navnet i vår tid mistet mye av den betydning det har hatt i andre kulturer. Også i Bibelens kultur ble navnet ikke bare forstått som en tilfeldig merkelapp på en person, men som et uttrykk for personen selv. Mellom personen og hans/hennes navn var det en nær sammenheng; derfor var det ikke likegyldig hvilket navn en person fikk, eller hva det betydde. I Bibelen ser vi dette av den betydning som ble tillagt ulike personers navn, men også hvilken betydning Guds navn har for forståelsen av Gud. Guds navn representerer Gud selv og det han står for.

Derfor er heller ikke Jesu navn noen tilfeldighet. I det som var prekentekst for årets Nyttårsdag, sier engelen til Josef: ”Du skal g
I og med han som bærer navnet Jesus har Israel og verden fått den frelser som profetene hadde forutsagt.
i ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder” (Matt 1,21). Dermed knyttes betydningen av navnet (Herren frelser) til fors tåelsen av hvem Jesus er, og hva han kom for å gjøre. I og med ham som bærer navnet Jesus, har Israel og verden fått den frelser som profetene hadde forutsagt.

Senere blir ”Jesu navn” et viktig begrep i Det nye testamentet. Å komme til tro handler å komme til tro på hans navn (Joh 2,23); bøn n i hans navn vil bli bønnhørt (Joh 14,13); ved hans navn finnes det frelse (Apg 4,12) og tilgivelse for syndene (Apg 10,43). Men en disippel må også være forberedt på å lide for Jesu navns skyld (Apg 9,16). Her handler det om ting som skjer for Jesu skyld, på Jesu vegne eller idet man påberoper seg Jesus. Slik sett har også Jesu navn en sentral ekklesiologisk funksjon. Å være kirke handler i grunnleggende forstand om å samles i Jesus navn, om hans ord og sakramenter der han har lovet sitt nærvær: ”For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.” (Matt 18,20)

Nettopp derfor passer det så godt at den første dagen i et nytt år er Jesu navnedag. I Jesu navn begynner vi et nytt år. Og alt som skal skje i året som kommer gjør vi i Jesu navn, enten det er som enkeltpersoner eller som kirke.

Dette poenget fanges også inn av en av salmene som er satt opp i Norsk salmeboks seksjon for Nyttårsdag, Elias Blix ”Gamleåret seig i  havn” (NoS 85). ”Jesu namn eit nyår / vigde som vert aldri gamalt att”, synger vi her i v.3. I Brorsons salme om Jesu navn, ”Saligheten er oss nær” (NoS 84) er denne sammenhengen dessverre blitt borte i Norsk Salmeboks versjon. Mens lovsangen til Jesus Landstads reviderte (160) ble omtalt som ”min nyårssang” ble den i 1984 omgjort til ”min jubelsang”. Kanskje kan sammenhengen mellom nyttår og Jesu navnedag komme tilbake i den nye salmeboken?

Når vi først er inne på salmebokrevisjonen vil jeg trekke fram en salme i nyttårsseksjonen, som så å si synger på siste verset ettersom den ikke er tatt med i forslaget til ny salmebok. Det dreier seg om NoS 81, ”I Jesu navn skal all vår gjerning skje”. Den ble skrevet av dansken Johan Friderichsøn til sitt eget bryllup i 1639 (Ikke noen dårlig overskrift over et ekteskap!). Senere har salmen vært en av de mer populære i dansk-norsk salmetradisjoner, og den er bearbeidet og gjendiktet av flere andre salmediktere, bl.a. Grundtvig og Blix.

Både i Landstad og i Landstads reviderte står denne salmen aller først i salmeboken, i seksjonen ”Til inngang”. I Nynorsk Salmebok står den som nr. 2 i Blix’ gjendikting (”I Jesu namn all gjerd me gjera maa”). Slik fikk henvisningen til Jesu navn stå som en overskrift på hele salmeboken – og på gudstjenesten. Først i Norsk Salmebok ble den gjort til en nyttårssalme.

Selv ble jeg kjent med denne salmen gjennom semesteråpningene ved MF. Da jeg begynte å studere på slutten av 70-tallet, hadde den visstnok inngått i det faste repertoaret ved semesteråpningene helt siden starten i 1908. Også åpningen av et nytt semester av det teologiske studium skulle skje i Jesu navn. En gang i løpet av 80- eller 90-tallet forsvant imidlertid salmen ut, slik at ”Guds ord det er vårt arvegods” nå er alene om å bære kontinuiteten videre. Noe av ansvaret for det må kanskje Norsk Salmebok ta, både på grunn av flyttingen og på grunn av en tekstlig bearbeiding som ikke kan sies å ha vært noen stor forbedring.

Jesu navn er det som bærer både i medgang og i motgang, både i liv og i død.
Salmen er tung både tekstlig og melodisk, så dette er egentlig ikke noe forsvar for den plass i salmeboken. Hvis den skulle reddes, måtte både tekst og melodi gjennom en radikal bearbeiding. Samtidig er det anliggende den representerer umistelig, at Jesu navn er det som bærer både i medgang og i motgang, både i liv og i død.

I Jesu navn / vi leve vil og dø; / om vi får leve, blir det til vårt gavn, / vi har fred om vi må dø. / I Jesu navn, / ham til pris, oss til gavn, / skal vi igjen oppstå, / inn i Guds rike gå, / hvor vi da til evig tid / glade ser hans åsyn blid / når vi for hans trone står. (NoS 81,3)

HARALD HEGSTAD 

 

Øvrig innhold i LK 1/2012:

Erling J. Pettersen: Et levende håp

Eyolf Berg: "Livet leves når vi møter hverandre"

Torkild Masvie: Jews for Jesus - verdens mest kjente jødemisjon

Knut Alfsvåg: Den vanskelige dialogen

Boe Johannes Hermansen: Seminar om åndskrefter og åndskamp

Bokmelding

          Berit Okkenhaug: Når jeg skjuler mitt ansikt

          Gøran Larsson: Skamfert

          Marie Farstad: Skammens spor

Søndagsteksten

          Kristi forklarelsesdag: Mark 9,2-13

          Fastelavnssøndag: Mark 8,27-37

Fra bispedømmerådene og Kirkedepartementet

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no