Gudstjenesten og den fremmede (LK 3/12)

Gudstjenesten og den fremmede (LK 3/12)

På det kirkelige internspråket har vi et eget ord for et fenomen vi alle kjenner, nemlig de ”kirkefremmede”. I det senere har jeg registrert at mange forsøker å mildne språkbruken ved i stedet å snakke om de ”kirkeuvante” eller liknende. Fenomenet er imidlertid det samme: Kirkemedlemmer som bare viser seg i kirken en gang i mellom, og som med sin måte å opptre på viser at de er litt ”uvant” med det som foregår der. Kanskje reiser de seg ikke på riktig sted, og synger ikke med på salmer og liturgiske ledd.

Opplevelsen av selv å være ”kirkefremmed” får meg til å reflektere over hvordan vi behandler de som er mer sporadiske besøkere i vår egen kirke.
Fordi jeg selv hører med til de mer regelmessige deltakerne, har jeg ikke så mye egen erfaring med hvordan det er å være ”kirkefremmed” i Den norske kirke. Derimot har jeg opplevd fenomenet ved besøk i kirker i andre land. Noen ganger foregår gudstjenesten på et språk jeg ikke forstår. Andre ganger er språket kjent, men de liturgiske leddene ukjente. I slike situasjoner merker jeg at det er lite som skal til for å avgjøre om man føler seg inkludert, eller om man opplever seg på utsiden av det som skjer. En trykt agende der tekstene finnes, eller mennesker i menigheten som hjelper en å slå opp på riktig sted i salmeboken, kan være det lille som skal til. Opplevelsen av selv å være ”kirkefremmed” får meg til å reflektere over hvordan vi behandler dem som er mer sporadiske besøkere i vår egen kirke.

Mange steder tror jeg man kan være riktig gode til det, men jeg tror dessverre at vi ofte også er for dårlige. Verst blir det når de som kommer, opplever gudstjenesten som et sted for de innvidde og seg selv parkert på utsiden som en tilskuer. Dessverre skjer dette ofte i forbindelse med dåp og andre kirkelige handlinger der mange kan oppleve seg utilpass fordi de ikke helt vet hvordan de skal opptre. Når dåpsfølget sitter foran i kirken og de mer rutinerte lenger bak, blir det tydelig at de ikke helt har fått med seg dette med når man skal stå, og når man skal sitte. Det verste som kan skje, er når vanskelighetene med å henge med (og det at alle ser at man ikke henger med) får folk til å skamm e seg. Dersom det er slik at gudstjenesten gir noen av dem som deltar, skamfølelse, er det noe galt på ferde.

En konsekvens av gudstjenestereformen er større variasjon i hvordan gudstjenesten gjennomføres fra den ene kirken til den andre. Det betyr også at sjansen øker for å føle seg fremmed for det som foregår. Selv om man er godt kjent med det som foregår i ens egen menighet, kan det som skjer i nabokirken eller en annen kirke man besøker, være ganske annerledes.

Et viktig element i arbeidet med nye, lokale gudstjenesteordninger må derfor være hvordan man tar i mot
Et viktig element i arbeidet med nye lokale gudstjenesteordninger må derfor være hvordan man tar i mot og legger til rette for de som er ”fremmede” i menighetens gudstjeneste.
og legger til rette for dem som er ”fremmede” i menighetens gudstjeneste. Det kan dreie seg om utdelte agender som er detaljerte og forståelige nok til at flere enn de faste deltakerne greier å følge med. Det kan handle om ark som trykkes opp for anledningen, eller mer permanente hefter som deles ut sammen med salmebøkene. For menigheter som bruker projektor, bør innholdet være detaljert nok til at flere enn de innvidde får med seg det som skjer. Ved siden av slike mer tekniske hjelpemidler handler det naturligvis om på andre måter å legge til rette for at alle som kommer, finner seg til rette. Det gjelder både under gudstjenesten og på kirkekaffen etterpå. I mange tilfelle kan det handle om mer bevissthet omkring rollen som ”kirkevert”. En slik funksjon kan brukes til mer enn å dele ut salmebøker og ordne praktiske ting.

Selv har jeg en levende opplevelse av en kirkevert i superklassen. Ved en gudstjeneste i en katolsk kirke i USA ble vi mottatt av en røslig kar med tittelen ”minister of hospitality” godt synlig på et skilt på brystet. Han ønsket oss hjertelig velkommen, ga oss de nødvendige agender og salmebøker og inviterte oss i tillegg til å være med og bære i prosesjonen før nattverden. En slik sentral liturgisk oppgave var visst noe de pleide å invitere gjester til å delta i. Litt nølende gjorde vi ham oppmerksom på at vi var lutheranere, men det var visst ingen hindring. Som sagt, så gjort. Det er sjelden jeg har følt meg så velkommen i en gudstjeneste, og det endog i en kirke der jeg skulle ha ekstra grunn til å føle meg fremmed.

Mens vi tidligere har tenkt på de ”kirkefremmede” som en ganske ensartet gruppe, kommer våre gudstjenester i årene som kommer til å bli oppsøkt av nye typer fremmede. Både kulturelt og språklig vil mange av disse avvike fra dem vi vanligvis har henvendt oss til. Det kan dreie seg om besøkende fra andre land, som kanskje kan trenge en oversettelse av liturgi og preken til engelsk eller et annet språk. Andre er kristne som har kommet til vårt land som innvandrere eller asylsøkere. Vi vet at mange av disse opplever det vanskelig å finne seg til rette i Den norske kirkes gudstjenester og menighetsliv. Dersom vi virkelig ønsker å være en kirke for alle, må vi i tiden som kommer, se det som en særlig utfordring å la det være rom for den fremmede. I en artikkel i dette nummeret av Luthersk Kirketidende presenterer Turid Ekeland resultater fra en undersøkelse i en menighet som i større grad enn mange andre har maktet å inkludere kristne innvandrere. Hun peker på at et sentralt element var at menigheten ønsket å være en menighet for andre, ikke bare for dem som er som de selv.

Å være kirke der den fremmede kan finne seg til rette, handler om langt mer enn praktiske håndgrep. Dypest sett handler det om vår identitet som kirke. I sin bok Welcoming the Stranger (Fortress Press 1992) peker den amerikanske teologiprofessoren og menighetsutvikleren Patrick Keifert på at gjestfrihet for den fremmede i et bibelsk perspektiv er en helt avgjørende side ved det å være Guds folk i verden. En grunnfortelling er her Abrahams besøk av tre fremmede som viste seg å være utsendinger fra Gud selv (1 Mos 18; Hebr 13,2). Evnen til å ta imot den fremmede trues ofte av et utpreget intimitetsideal i kristen sammenheng. Ofte oppfattes det som et ideal at folk i menigheten skal ha personlige relasjoner til hverandre. Slike relasjoner er vel og bra, men må ikke være en betingelse for å bli inkludert. Det blir problematisk dersom gudstjenesten fortoner seg som et treff for gamle kjente. Keifert understreker gudstjenestens karakter som offentlig hendelse: Den er ingen lukket klubb, men
Det er en viktig prøve på vår kvalitet som kirke i hvilken grad vi makter å ta imot den fremmede.
åpen for hvem som helst til å delta. Da må også gudstjenesten utformes og gjennomføres på en måte som også gjør det mulig for den fremmede å delta. Selv om menigheten også kan romme vennskap og nære relasjoner, må man ikke være en del av slike relasjoner for å bli inkludert i menighetens gudstjenesteliv.

I bunn og grunn har dette temaet også en kristologisk side: Den som tar imot en fremmed, tar imot Jesus selv, og den som ikke har rom for den fremmede, har heller ikke rom for Jesus (Matt 25,38.44). Derfor er det en viktig prøve på vår kvalitet som kirke, i hvilken grad vi makter å ta imot den fremmede – enten det er en besøkende fra en annen menighet, gjester fra et annet land, flyktinger og asylsøkere – eller rett og slett de av våre egne soknebarn som vi bare ser en gang i blant. (NoS 81,3)

HARALD HEGSTAD 

 

Øvrig innhold i LK 3/2012:

Tor B. Jørgensen: Forvalter av Guds mysterier

Dag Magnus H. Havgar: Biskoper på åremål?

Turid Ekeland: En salig blanding

Jens Olav Mæland: "Jew for Jesus" jødemisjon med "dispensasjonalistisk" grunnsyn og kristensionistisk tilnærming

Bokmelding

          Berit Okkenhaug: Når jeg skjuler mitt ansikt

          Gøran Larsson: Skamfert

          Marie Farstad: Skammens spor

Søndagsteksten

          3. søndag i fastetiden: Mark 9,17-29

          4. søndag i fastetiden: Joh 3,11-16

          Maria budskapsdag: Luk 1,46-55

Fra bispedømmerådene og Kirkedepartementet

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no