Syng en ny sang for Herren (LK 7/12)

Da min far gikk på folkeskolen på 30-tallet, fikk han beskjed om å være stille i sangtimene. Han var blant dem som brummet og ikke kunne treffe

Om det finnes noe som er felles kriterium for det som ender opp som gudstjenestens innhold, så måtte det være at det som skal sies og synges for det første er sant og at det dernest er viktig og at det til slutt har funnet en god form. Dette gjelder også kirkens salmeutvalg.

tonen. Det ble ikke bedre med årene. I kirkebenken likte han at jeg sang Milde Jesus tett opp mot ø ret hans, slik at han forsiktig kunne være med i salmesangen. Han ble aldri veldig glad i musikk, selv om han likte Jim Reeves og elsket Sissel Kyrkjebø. 7 salmer i løpet av en høymesse ga først og fremst mye tid til ettertanke. For min far var salmene gudstjenestens mer eller mindre velkomne hvileskjær.

For andre er det motsatt. Mens salmene gir velprøvde og bærekraftige uttrykk for troens innhold og svar, blir prekenen gudstjenestens dramaturgiske lekkasjepunkt. Mens andre igjen først og fremst finner rom for sin spiritualitet i sakramentenes håndfaste elementer eller i forbønnens og offerets gjensvar. Slik blir den gudstjenestefeirende menighet et fellesskap der de fleste får noe, mens de færreste får alt. Ulike forutsetninger, ulike spiritualiteter og ulike estetiske preferanser gjør at de som planlegger og leder en gudstjeneste, står overfor en oppgave det er umulig å utføre til alles entydige tilfredshet. Kanskje kan man si at dette blir enda klarere under en reformprosess. Da blir utallige forslag og innspill veid opp mot hverandre. Forslagene blir både lansert, begrunnet og vurdert ut fra nettopp ulike forutsetninger, spiritualiteter og estetiske preferanser. Om det finnes noe som er felles kriterium for det som ender opp som gudstjenestens innhold, så måtte det være at det som sies og synges, for det første er sant, at det dernest er viktig, og at det til slutt har funnet en akseptabel form. Dette gjelder også kirkens salmeutvalg.

I dette nummeret av Luthersk Kirketidende har seks bidragsytere skrevet om Den norske kirkes nye salmebok. Vårens Kirkemøte sluttbehandler denne viktige delen av gudstjenestereformen. Tore Kopperud og Åge Haavik skriver begge ut fra lang erfaring med salmebokarbeid. Her vil leserne få verdifulle innblikk både i historiske linjer og i grunnleggende kriterier for utvelgelse av salmer til en salmebok. Jan Terje Christoffersen har valgt å belyse spørsmål knyttet til forholdet mellom de analoge og de elektroniske bruksmulighetene for en ny salmebok. Sindre Skeie reflekterer over noen av de samme spørsmålene og konkluderer med at kirken ubetinget trenger nye salmer, men at vi muligens ikke hadde behøvd å holde en helt ny bok i hånda. Espen Andreas Hasle er først og fremst er opptatt av at det må være rom for varierte gudstjenesteformer, ulike menigheter og en langt større bredde av musikk og sangtradisjoner i kirken. Til slutt gir Lars Erlend Kielland et entydig og kontekstuelt 

Ny salmebok gir menighetene mulighet til nettopp å synge en ny sang for Herren – samt ganske mange gamle.

forsvar for Prøysens julekveldsvises plass i salmeboka.

Å gå til gudstjeneste er forbundet med å synge evangeliet om Jesus, gjerne i like stor grad som å høre det. Slik er det i vår norske tradisjon, og slik er det i gudstjenestefeirende menigheter over hele den verdensvide kirke. Selv kirker som vektlegger Ordets lesning og forkynnelse i enda større grad enn vår egen, har gjerne også en sterk sangtradisjon. Salmene er både evangelium og menighetens gjensvar til det samme evangelium. De er heller ikke først og fremst begrunnet ut fra et moderne behov for varierte uttrykksformer; de henter sin berettigelse helt fra Bibelens egne tilbedende fellesskap, både i GT og i NT. ”Syng en ny sang for Herren!” er salmistens oppfordring til Guds folk. Ny salmebok gir menighetene mulighet til nettopp å synge en ny sang for Herren - samt ganske mange gamle.

SJUR ISAKSEN 

 

Øvrig innhold i LK 7/2012:

Åge Haavik: Kristerier for sammensetning av kirkens salmebok

Tore Kopperud: En dobbel salmebegivenhet

Jan Terje Kristoffersen: Bedre med en bok i hånden

Espen Andreas Hasle: Hva skal vi synge i kirka?

Sindre Skeie: Trenger menighetene en ny salmebok?

Lars Erlend Kielland: Julekveldsvisa som salme

Bokmelding

          Stig Wernø Holter, Ragnar Grøm, Vigdis Berland Øystese (red.): Nytt norsk salmeleksikon

Søndagsteksten

          1. mai: Luk 14,12-14

          5. søndag i påsketiden: Luk 13,18-21

          6. søndag i påsketiden: Matt 7,7-12

Fra bispedømmerådene og Kirkedepartementet

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Redaksjonssekretær og web-master: Eyolf Berg.

Luthersk Kirketidende - ISSN 0332-5431