Hvor sosialkapitalistiske er vi? (LK 8/12)

Hvor sosialkapitalistiske er vi? (LK 8/12)

“Må du snakke om de dialog-greiene nå igjen?” Spørsmålet kom fra en trofast kirkegjenger som synes at religionsdialog får for mye oppmerksomhet i forhold til andre utfordringer kirken møter.

Ja, jeg må snakke om det nå igjen. Vi må det – fordi forholdet mellom individer og grupper i vårt samfunn med ulik tro- og livssynsforankring er noe vi må arbeide med hele tiden – fordi det fortsatt synes å være en utbredt oppfatning i mange kristne miljøer at kristendom og særlig islam bærer i seg uforenlige verdier og dogmer – fordi vi ikke har jobbet nok med forholdet mellom misjonal og dialogisk identitet i kirkens og lokalmenighetens selvforståelse.

… en personlig beretning om møtet med de tre religioner som har felles røtter i abrahamshistorien.
Forestillingen “Abrahams barn” går i skrivende stund fortsatt for fulle hus. Den er en personlig beretning om møtet med de tre religioner som har felles røtter i abrahamshistorien. Denne utgaven av Luthersk Kirketidende går inn i dialog-temaet med stykket som utgangspunkt. Skuespilleren Svein Tindberg som har laget manus og gjør forestillingen, har et brennende engasjement på feltet og deler med oss noen refleksjoner rundt forestillingen, hva den har gjort med ham, og hva han ønsker seg fra kirkens side. Vi har også hatt en samtale om dialog med Anne Sender, norsk jøde og tidligere i ledelsen for det mosaiske trossam funn i Norge, med utgangspunkt i forestillingen. Sokneprest Anne Grete Listrøm har anmeldt boka “Abrahams barn”, som er basert på manus for stykket. Og Iqra Mushtaq Khan, ung, engasjert muslimsk kvinne, deler sin opplevelse av teateret.

Er det en motsetning mellom misjonal og dialogisk selvforståelse i menigheter i en flerreligiøs, multikulturell kontekst? Min erfaring er at dette er et viktig spørsmål å arbeide med. For menigheter i omgivelser med stort religiøst mangfold, hvor kirkemedlemmer, og enda mer den synlig aktive menigheten, er en minoritet, er både den misjonale og den dialogiske utfordringen tydelig. Jeg tror det er viktig å være seg bevisst hvilken hatt vi har på når og hvor – men jeg tror ikke lokalmenigheten verken kan eller bør velge mellom disse to. Hvis kirken skal leve og vokse, må vi dele troen med andre. Hvis vi tenker at evangeliet er den største skatten vi har, må vi la andre mennesker få bli kjent med det. Hvis vi skal modnes i vår egen tro, få større forståelse for andres og rydde vekk unødige gjensidige fordommer, er dialog eneste vei å gå. Å se seg selv og sin egen tradisjon utenfra, og den andres tro og tradisjon innenfra, er en erfaring som kan sterkt anbefales. Den kan være trosstyrkende.

God dialog i en gruppe og mellom grupper i et samfunn øker den sosiale kapitalen, ifølge sosiologen Robert Putnam. Han definerer sosial kapital som en miks av nettverk, tillit og felles normer som oppmuntrer til kollektiv handling, ikke bare for konkret måloppnåelse, men som et generelt samfunnsgode.

Frivillige organisasjoner, deriblant ulike trossamfunn og menigheter, er noe av det beste reservoar vi har for sosial kapital. Bruken av ordet “kapital” kan virke fremmed i denne sammenhengen, men det signaliserer at vi snakker om en ressurs som godt kunne vært med i bruttonasjonalproduktet... Church of England bruker da også begrepet “faithful capital” svært parallelt til sosial kapital, om kirkens bidrag og potensial i indre by, og understreker dermed også trosforankringen (jfr. rapportene Faith in the City (1985) og Faithful Cities (2005)).

Det finnes alltid en viktig mulighet for dialog nær deg…
Bidrar våre lokalmenigheter til å øke den sosiale kapitalen i samfunnet? Og i så fall: Øker den bare internt i trosfellesskapet eller i en større del av lokalsamfunnet? “Bonder” vi bare, eller “brigder” vi også over til andre mennesker og grupper i omgivelsene? Det spørsmålet er verdt å stille, uansett om vi har mange mennesker av annen tro i vårt nærmiljø eller ikke. Det finnes alltid en viktig mulighet for dialog nær deg...

SUNNIVA GYLVER 

 

Øvrig innhold i LK 8/2012:

Svein Tindberg / Sunniva Gylver: Abraham og Svein

Anne Sender / Sunniva Gylver: Ut av komfortsonen

Iqra Mushtaq Khan: Et muslimsk ungdomsblikk på “Abrahams barn”

Bokmeldinger

          Svein Tindberg: Abrahams barn

          Cora Alexa Døving og Berit Thorbjørnsrud (red.): Religiøse ledere. Makt og avmakt i norske trossamfunn

Søndagsteksten

          Kristi himmelfartsdag / Grunnlovsdag: Luk 24,46-53

          Søndag før pinse: Joh 3,16-21

          Pinseaften: Joh 7,37-39

Fra bispedømmerådene og Kirkedepartementet

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no