Innhold i TPT 1/2012

Innhold i TPT 1/2012

Tore Laugerud: Kirken i møte med åndelige erfaringer i grenseland til kristen tro – et missiologisk perspektiv

    

Mange mennesker opplever ekstraordinære åndelige erfaringer. Disse erfaringene blir ofte utgangspunkt for åndelig søken. Derfor er det viktig hvordan kirken møter dem. I artikkelen forankrer jeg slike erfaringer i spiritualitetsfeltet. Afrikansk/madagassisk åndelighet er et eksempel på en erfaringsrelatert spiritualitet som gir åndelige erfaringer stort rom og sterk vekt. Ved å vise hvordan kirken har møtt den på Madagaskar, gir jeg mulighet til å reflektere over vår egen situasjon med et visst avstandsperspektiv. Norsk samtidsspiritualitet, ikke minst nyåndeligheten, viser mange likhetstrekk med den madagassiske spiritualiteten. Vektleggingen av åndelige erfaringer henger sammen med en spiritualitet nedenfra der selvet blir sin egen autoritet. I statskirkens skygge har lekmannsbevegelsen, utløst av Hauges erfaring, representert noe av det samme. Denne spiritualiteten mangler imidlertid viktige forutsetninger for å møte dagens utfordringer. I stedet peker jeg på kirkens kontemplative tradisjon. Ved å åpne seg ytterligere for sine egne mystiske tradisjoner og ved å etablere større nærhet mellom teologien og spiritualiteten, kan kirken gjenvinne en mer proaktiv rolle i møte med samtidsspiritualiteten. I dag er det helt nødvendig at dette skjer gjennom levende møter preget av en åpen og respektfull dialog.

Anna Dalaker: Tro – en kilde til livsmot

    

Artikkelen tar opp problemstillingen: ”Hvordan kan en trygg gudsrelasjon være en ressurs for coping?” Temaet belyses først gjennom en kort presentasjon av noen hovedpunkter i Kenneth Pargaments teori om religiøs coping. Disse brukes deretter som tolkningsreferanse i analyse av to intervjuer med to kvinner som lever med ulike kroniske sykdommer. Vi ser hvordan religiøsitet og spiritualitet er med på å forme copingprosessen av kronisk sykdom. Artikkelen belyser hvordan erfaringen av å leve med kronisk sykdom innvirker på tro på ulike måter, hvordan tro fungerer som integrerende prinsipp i menneskers liv og er en ressurs i coping av kronisk sykdom og, at kvaliteten på gudsrelasjonen spiller en viktig rolle for copingen. Til slutt pekes det på et behov for å nyansere Pargaments teori når det gjelder hva som forstås med begrepene positiv og negativ religiøs coping.

Egil Sjaastad: Troserfaringen i forkynnelsen ifølge Carl Fr. Wisløff

    

Artikkelen dreier seg om Carl Fr. Wisløffs tilretteleggelse av troserfaringen i forkynnelsen med særlig fokus på forkynnerens egen troserfaring.

Wisløff fant tidlig fram til et skriftsyn som la stor vekt på Skriftens absolutte autoritet. For vårt emne innebar det at religiøse opplevelser og personlig gudserfaring verken kan løses fra eller sideordnes/ overordnes Skriften. Her er Wisløff i løpende dialog med teologihistoriske retninger i fortid og samtid. Troserfaringen kan ikke utgjøre noen kilde for forkynnelsen, men den er nødvendig for å forstå og formidle Skriftens budskap. Det er bare den som er gjenfødt og lever med Gud, som kan gripe Skriftens budskap i dets indre sammenheng. Spørsmålet om troserfaringen som forutsetning for forkynnelsen, besvares derfor rent prinsipielt med et ja.

Når det gjelder hva slags troserfaring han her særlig tenker på, ser vi hvor sterkt hans forankring i luthersk teologi spiller inn. Han oppmuntrer sjelden direkte til å trekke inn bestemte åndelige opplevelser i forkynnelsen, for det blir lett en uheldig jakt på opplevelser. Og fokus på ”ordo salutis”, selve omvendelsesprosessen, kan føre til en usunn skjematisme og selvsentrering.

Forutsetningen for en sunn forkynnelse er ifølge Wisløff nemlig den troserfaringen som er skapt i møte med Guds ords tiltale. Dette er ikke bare en engangsopplevelse, men en erfaring som Gud på nytt og på nytt gir oss, ja, en grunnerfaring i kristenlivet. Vi rystes av Guds hellige lov og trøstes av evangeliet om hans Sønn. Når forkynneren gjennom anfektelsen ledes fram til hvile ved troen på de objektive frelsende kjensgjerningene knyttet til Jesus alene, vil forkynnelsen bæres av en frigjørende grunntone. Da vil den bidra til å føre tilhørerne til åndelig visshet og glede.

Anna Ramskov Laursen: Teologien fra de åndelige erfaringenes perspektiv

    

Artikkelen er et bearbeidet foredrag fra ”Petter Dass-seminaret Teologi i kontekst” på Alstahaug, 15.–16. september 2010. Seminarets tema var: ”Kristen spiritualitet i en ny tid”.

Kari Nedgård: Hvilken åndelig praksis kan vi møte slike erfaringer med

    

Artikkelen er et bearbeidet foredrag fra Petter Dass-seminaret Teologi i kontekst på Alstahaug 15.-16. september 2010. Seminarets tema var: ”Kristen spiritualitet i en ny tid”.

Tor Johan S. Grevbo: ”Hvert menneskeliv er Guds roman.”

    

Artikkelen viser hvordan sjelesorgen kan vinne på å hente impulser fra skjønnlitteratur, blant annet fordi denne bidrar til økt menneskekunnskap, gjør verden større og styrker livsalvoret. Det fremheves også at selesorgen selv kan minne om skjønnlitteratur når den avdekker sterke historier og opplevelser av ulike sjangre. Gjennom en rekke konkrete eksempler inspireres det til sjelesørgerisk bevissthetsutvidelse ved skjønnlitterær hjelp.

Ex Libris

Lese mer? Bestill abonnement:

                   Separatabonnement, kun TPT

                   Hovedabonnement med Luthersk Kirketidende

 

 
 | Powered by i-tools.no