Morgendagens bønn (LK 13/12)

Morgendagens bønn (LK 13/12)

Lett anekdotisk fortelles det at når noen foreslår endringer i liturgien for den gresk-ortodokse kirke, svarer kirkeledelsen vennlig og imøtekommende: Det må vi tenke grundig gjennom. Når man så har tenkt grundig i omtrent 200 år, er konklusjonen at det på det nåværende tidspunkt ikke er nødvendig å gjøre endringer. Liturgien blir som den er og var.

I Den norske kirke har vi nylig bevist at reformene tar kortere tid. Det gjelder både tankeprosessen og gjennomføringen. I hovedsak er jeg glad for at kirken arbeider kontinuerlig med sitt trosuttrykk og sin teologi. Vi er ennå ikke i mål med vår gudstjenestereform. Framfor alt skal den lokale menighet foreta viktige liturgisk veivalg i månedene som kommer. Ett av veivalgene handler om Dagens bønn. Under ledd 8, i overgangen mellom Samlingsdel og Ordets del, finner denne bønnen sin plassering. Ett sett med 82 bønner, én til hver kirkeårsdag, er blitt formulert og sendt ut fra Kirkerådet til høring. I begynnelsen av juni var det høringsfrist for å mene noe om utformingen av disse bønnene.

- Min mistanke er at både liturg og menighet har opp-levd disse bønnene mer som læremessige ”statements” enn som genuin og personlig bønn: Vi forteller Gud hvem Gud er og hva Gud gjør.
Likte du kollektbønnene? I vår forrige gudstjenesteliturgi var kollektbønnen et fast ledd, formulert utfra en relativt fast struktur og tilpasset særpreget ved den enkelte kirkeårsdag. På mange måter var kollektbønnen kirkens egen dogmatiske oppsummering av dagens tekstlige og teologiske poenger. Min mistanke er at både liturg og menighet har opplevd disse bønnene mer som læremessige ”statements” enn som genuin og personlig bønn: Vi forteller Gud hvem Gud er, og hva Gud gjør. Nå er ikke dette verken uvedkommende eller spesielt for vår liturgi. Det er en lang kirkelig og liturgisk tradisjon for nettopp å minne Gud på Guds velgjerninger og å uttrykke troens innhold i bønnens form. Men dette uttrykket bør ikke bli for arkaisk; det bør forankres også i erfaringer og en livsfølelse som menigheten kan kjenne igjen. Dagens bønn kan derfor med fordel ligge et sted mellom de tidløse tidebønnene og den aktuelt utformede forbønnen.

Hva er det så som kjennetegner de 82 forslagene til dagens bønn? I innledningen til høringsbrevet står det at Dagens bønn sammenfatter hovedbudskapet for den enkelte kirkeårsdag, i samsvar med ny tekstbok for Den norske kirke og gir en lovprising av den treenige Gud. I form og målsetting følger disse bønnene linjen fra kollektbønnene. De har en fast struktur:

    - Innledning med tiltale til Gud og en nærmere beskrivelse: Livets Gud, du som har skapt oss til å leve i fellesskap med deg og vår neste…

    - Deretter følger det vi ber om og ønsker skal skje: Vi ber deg: Åpne våre øyne så vi ser at vi er grener på samme tre og lemmer på samme kropp. Gjør oss til ett med deg i ditt måltid…

    - Lovprising av den treenige Gud: ... ved Jesus Kristus, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet (eksempel fra 5. søndag i påsketiden).

Dagens bønn er redusert noe i lengde fra kollektbønnene vi kjenner fra før, fra gjennomsnittlig ca. 80 ord til ca. 60 ord. Det er også lagt vekt på forsiktig fornyende og inkluderende språk. Men for en bønn som ikke skal være bare Dagens bønn, men i høyeste grad morgendagens bønn, er det viktig å finne balansen mellom det tilnærmet tidløse og bønnens aktuelle spiritualitetsuttrykk. Jeg synes forslagene vitner om god vilje til å ta vare på begge deler, men at de fortjener en grundig kvalitetssikring, både språklig og teologisk. Selve høringsbrevet gir ikke særlig grad av innsyn i selve ”produksjonsprosessen”. Er det brukt eksterne språkkonsulenter? Er forslagene kommet fra én hånd, eller er det mange bidragsytere? Spørsmålet er om tidsplanen fra Kirkerådet gir rom for en slik kvalitetssikring. Hvorfor er det så nødvendig å fatte endelig vedtak om disse bønnene allerede i 2013?
- Både samlingsbønn og forbønn vil framstå i mange ulike lokale varianter, mens tanken er at Dagens bønn skal være én bønn, vedtatt av Kirkemøtet etter læremessig uttalelse fra biskopene. Derfor bør den også brukes.

Vil dere bruke Dagens bønn i din lokale menighet? Dette spørsmålet ble aldri stilt med tanke på kollektbønnene; de var et fast og ikke et valgfritt ledd i liturgien. Men om ledd 8 i vår nye liturgi står det følgende: Dagens bønn kan utelates, få sin plass her, komme i forbindelse med prekenen eller brukes (først og fremst på høytidsdager) som samlingsbønn. Det betyr at menighetsrådene allerede i høst kan fatte vedtak om at denne bønnen ikke skal finne sin plass i gudstjenesten. Jeg tror mange menigheter velger den bort fordi liturgien er ordrik nok som den er. En helt ny samlingsbønn er allerede på plass, og hvis syndsbekjennelsen beholdes i innledningen, blir fort Dagens bønn en salderingspost. Det synes jeg er beklagelig, ikke minst fordi den gir et sjeldent, felles trosuttrykk for hele vår kirke. Både samlingsbønn og forbønn vil framstå i mange ulike lokale varianter, mens tanken er at Dagens bønn skal være én bønn, vedtatt av Kirkemøtet etter læremessig uttalelse fra biskopene. Derfor bør den også brukes.

SJUR ISAKSEN 

 

Øvrig innhold i LK 13/2012:

Tor Magnus Amble: Om tidsperspektivet i Bibel 2011s oversettelse av Gen 2,4 og forholdet mellom skapelsesfortellingene

Hans Kvalbein: Svar til Sandvik og Innerdal

Bokmeldinger

          Jan Sievert Asmussen: Ord virker

          Maria Ottensten og Tina Johansson: Predikan växer fram

          Tomas Sjödin: Et brustent halleluja

Søndagsteksten

          10. søndag i treenighetstiden: Matt 18,21-35

          11. søndag i treenighetstiden: Mark 2,23-28

          12. søndag i treenighetstiden: Luk 8,1-3

          13. søndag i treenighetstiden: Luk 12,41-48

Fra bispedømmerådene

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no