Livsfortellinger og dødsfortellinger (LK 17/12)

Livsfortellinger og dødsfortellinger (LK 17/12)

Døden er ikke først og fremst et interessant tema, men en grunnleggende eksistensiell erfaring. På en avgjørende og tilspisset måte setter døden
I motsetning til andre erfaringer er døden den erfaring det ikke kan rapporteres fra, selv om en del kristelig populærlitteratur tillater seg å hevde at det er mulig. Men om det ikke kan rappor-teres fra døden, slutter den aldri å vekke interesse.
alt annet i et forgjengelighetsperspektiv. I motsetning til andre erfaringer er døden den erfaring det ikke kan rapporteres fra, selv om en del kristelig populærlitteratur tillater seg å hevde at det er mulig. Men om det ikke kan rapporteres fra døden, slutter den aldri å vekke interesse. En omfattende forskning behandler en rekke ulike sider ved dødens medisinske, filosofiske og teologiske sider. I løpet av en uke i vår ble det disputert over to PhD-avhandlinger ved Menighetsfakultetet, der begge hadde døden som tema. Reidar Salvesens disputerte 25.mai på en avhandling som bærer tittelen The Problem with the Problem of Death, og er en systematisk-teologisk analyse av hvordan døden blir forstått i skjæringspunktet mellom en bibelsk og en moderne vitenskapelig kosmologi. Uka etter forsvarte Oddgeir Synnes sin avhandling Forteljing som identitetskonstruksjon ved alvorleg sjukdom: Ein hermeneutisk analyse av  alvorleg sjuke og døyande sine forteljingar. Avhandlingene nærmer seg døden fra veldig forskjellige kanter, men er begge uttrykk for en fornyet interesse for døden, også i akademia.

Kirken har stor interesse av disse viktige forskningsbidragene. Sammen med andre bidrag som også belyser tema, styrker dette kirkens kompetanse både som premissleverandør for helsevesenet og som selvstendig diakonal aktør. Dette har blitt enda viktigere ved innføringen av Samhandlingsreformen. Denne reformen bidrar til å føre døden i nærmere kontakt med både hjem og lokale helseinstitusjoner. Det går an å se denne siden ved reformen som et resultat av den omfattende styrkingen av den palliative omsorgen i helsevesenet. Palliasjon defineres som: ”Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelig/ eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig lindring for pasienter og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet.” (EAPC/WHO – Standard for palliasjon [Den Norske Lægeforening])

Palliasjon er i Norge valgt som betegnelse for denne omsorgen, men det brukes ofte synonymt med Hospice og definisjonen bygger på hospicefilosofien. Framveksten av den moderne hospicebevegelsen har i stor grad blitt kreditert den britiske legen Cicely Saunders, som både utformet et teoretisk og ideologisk grunnlag for virksomheten, og som også etablerte St. Christopher’s Hospice i Sydenham utenfor London i 1967. Dette var imidlertid ikke første gang begrepet "hospice" ble brukt om et sted for omsorg for døende. Ordet ble trolig brukt i Frankrike allerede på 1840-tallet, og i England ble det åpnet institusjoner som var hjem for døende, på slutten av 1800-tallet. Trolig ble liknende hjem etablert i USA og andre europeiske land. Cicely Saunders så på seg selv som en som ga nytt liv til en allerede tradisjonsrik omsorg. Likevel var hennes forsknings og utviklingsbidrag vesentlig:

  • Smertebehandling og symptomkontroll ble etablert som en hjørnestein i hospiceomsorgen.

  • Overgang fra injeksjoner for å stoppe allerede eksisterende smerte, til oral medisinering for å hindre smerte å oppstå.

  • Identifisering av ikke-medisinske kilder til smerte og et helhetsblikk på pasienten i stedet for en døende ”samling av symptomer”.
    I 2010 fant 41,9 % av alle dødsfall i USA sted innen rammen av et hospiceprogram . I Norge er den palliative omsorgen annerledes organisert, men også her er både omfang og kvalitet vesentlig høynet.

  • Anerkjennelsen av åndelige og eksistensielle behov, og betydningen av pasientens nære relasjoner.

I dag har denne måten å tenke på vunnet innpass i både samfunn og helsevesen. I 2010 fant 41,9 % av alle dødsfall i USA sted innen rammen av et hospiceprogram. Det vil si at det hvert år dør 1 million mennesker, innrullert i Hospice, i USA. Nesten halvparten av pasienten mottok denne omsorgen i 14 dager eller mindre før de døde, mens 12 % var i programmet lenger enn 6 måneder. I Norge er den palliative omsorgen annerledes organisert, men også her er både omfang og kvalitet vesentlig høynet. 19. og 20.september ble det avholdt en stor fagkonferanse om palliativ omsorg i Oslo, denne konferansen hadde også teologer og diakoner som bidragsytere. I dette nummeret av Luthersk Kirketidende bringer vi 3 bidrag som tematiserer vårt forhold til døden. Oddgeir Synnes presenterer funn fra sin forskning om alvorlig syke og døendes fortellinger. Ingebrigt Røen og Anne Hirsch har i flere år ledet grupper for helsepersonell under overskriften ”Jeg og døden”. Mitt eget bidrag tematiserer kulturelle og sjelesørgeriske tilnærminger til døden.

SJUR ISAKSEN 

 

Øvrig innhold i LK 17/2012:

Oddgeir Synnes: Forteljing som meiningsskapande arberid i møte med døden

Ingebrigt Røeb og Anne Hirsch: Jeg-og-døden-grupper

Sjur Isaksen: Den nødvendige død

Bokmelding

          Torleiv Austad, Hans Kvalbein, Lars Østnor: Troens ABC

Søndagsteksten

          Alle helgensdag: Matt 5,13-16

          24. søndag i treenighetstiden: Luk 12,35-40

          25. søndag i treenighetstiden: Matt 14,22-34

          Domssøndag / Kristi kongedag: Matt 25,1-13

Fra bispedømmerådene

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no