Bønn (LK 19/12)

Bønn (LK 19/12)

“Takk for din nåde som er ny hver morgen. Vis meg din vei, og gi meg vilje og evne til å gå den!” Det er så lenge jeg klarer å be om morgenen på uked agene, når tre barn skal komme seg ut før meg, med frokost i magen, regntøy, matpakker, pussa tenner, oppredde senger, forkle ti l mat og helse eller gymtøy til gymtimen. Hverdagsbønn. Mine muslimske venner har hjulpet meg til å bli enda mer oppmerksom på hverdagsbønnen, fordi de praktiserer den så tydelig. Og kristen bønn må jo være noe av det enkleste i verden. Hvor som helst, når som helst, hvordan som helst. Bare tanken, ropet, oppmerksomheten, ordene rettes mot Gud. Store ting og små ting. Takk, bekjennelse, klage, glede, dele noe, rop om hjelp.

 "Skæld ud på Gud!" sier sykehuspresten Preben Kok. Gjennom egen og andres alvorlige sykdom har han erfart en Gud som ikke løser alt – ikke en Gud som skjermer oss for ondskapen, meningsløsheten, tomheten, men en Gud som ikke går sin vei. Han hevder at vi trenger å erkjenne vår egen maktesløshet, overlate oss selv til Gud, dele skyld og ansvar med Gud. Der vi har makt, har vi ansvar og skal leve opp til det. Men de steder i livet hvor vi ikke har makt, skal vi lære å gi slipp og erkjenne at vi tross alt er mennesker, være Guds barn slik vi alle har vært barn hvis vi fikk lov til det: Skrike og protestere når noe var vanskelig eller gjorde vondt.

Jeg hørte kollega Merete Thomassen snakke om endringene i det liturgiske bønnespråket. Det var tankevekkende. Stemmer det at vi tydelig har gått fra å be Gud om hjelp og inngripen, til å be Gud om å gi oss vilje, evne og kraft til å gjøre jobben selv, så er det verdt å reflektere over. Min lille morgenbønn kan jo tyde på det… En slik forskyvning kan både være forårsaket av og selv bidra til, endringer i gudsbilde og selvbilde.

Bibelen har mange løfter knyttet til bønn og bønnesvar.
Bibelen har mange løfter knyttet til bønn og bønnesvar. Og noen ganger skjer store ting; andre ganger får vi kraft til å leve med det som ikke skjer, får andre svar enn vi hadde bedt om. Men mange opplever også at svar uteblir, at Gud er taus. Det er ikke lett. Dessuten må jeg innrømme en ambivalens: Jeg tror på den ene siden at Gud hører mine bønner og lar seg berøre, enten det handler om små hverdagsting eller store vanskeligheter. Jeg vil at det skal være sånn. Jeg ønsker meg ikke en opplevelse av bønn som den George Buttrick beskriver når han kaller det “en krampetrekning av ord mot en kosmisk likegyldighet”. Samtidig ønsker jeg meg ikke en Gud som er så menneskelig og manipulerbar som for eksempel historien om byene Sodoma og Gomorra kan tyde på – der Abraham forhandler med Gud om hvor mange rettferdige og hederlige innbyggere som må til for at Gud skal spare byen for utslettende vrede. Hvis Gud lar seg påvirke slik, er det da forhandlingstalentet eller størrelsen på Facebook-støttebønnegruppen som avgjør svaret ?

Det er ingen automatikk i at velformulerte eller fromme bønner blir mer oppfylt enn andre – eller at manges bønn blir hørt bedre enn den enes. Mange dypt troende mennesker har bedt og bedt uten å få de svar de lengtet etter. Andre som knapt har bedt en bønn i sitt liv, opplever å bli hørt før de har nådd å be. Vi kan ikke styre Gud eller verden med våre bønner. Da ville vi vært mektigere enn Gud, og ansvaret ville blitt uutholdelig. Men vi tror da at bønn utgjør en forskjell?

Det trodde i hvert fall Jesus. Det enkleste svaret på hvorfor vi skal be, ligger vel i det at Jesus selv ba, både sammen med andre og alene. Guds egen sønn brukte tid på å be, på å lære sine disipler å be og å understreke bønnens betydning. Og nå er han i forbønn for oss. Men selv ikke Jesus fikk alltid svar på sine bønner – i hvert fall ikke dem han ba om. Enten det gjaldt kristnes enhet eller å slippe lidelse og død.

Jeg synes ikke det er vanskelig å tro at bønn gjør noe med den som ber; det har jeg selv erfart mange ganger – at jeg får en indre styrke og fred, at jeg opplever et gudsnærvær som hjelper meg å holde ut det vanskelige. At jeg får et skjerpet blikk for Guds spor i hverdagen min og et nytt perspektiv, at jeg kjenner meg elsket og båret. Av samme grunn synes jeg heller ikke det er vanskelig å be for og med andre mennesker, på tross av alle de svar som ikke ser ut til å komme, eller bli annerledes enn ønsket. Jeg tror Gud alltid er hos oss og hører oss. Og jeg tror Guds spillerom i verden blir større når
Jeg tror bønn forandrer oss og derfor også kan forandre verden.
verden fylles av bønn.

Jeg tror bønn forandrer oss og derfor også kan forandre verden. Men forandrer den Gud? i så fall: Hvor mye?

I sin bok om bønn og om bønnens virkning på Gud, henter Philip Yancey fram to bibelvers som inngang til temaet: Mal 3,6 “Jeg, Herren, har ikke forandret meg,” og Hos 11,8 “Hjertet vender seg i meg, all min medlidenhet våkner.” Kant kalt
… flere tekster i Bibelen tegner et bilde av Gud som absolutt lar seg påvirke…
e det et absurd og arrogant bedrag å tro at et menneskes bønn skulle kunne endre Guds planer. Men flere tekster i Bibelen tegner et bilde av Gud som absolutt lar seg påvirke, på godt og vondt. Yancey ønsker å holde fast på både Guds uforanderlighet og Guds dynamiske kjærlighet. Det gjør jeg også. Jeg er for både galaksenes Gud og den inkarnerte. Men jeg blir utrygg hvis Gud blir for menneskelig, med for mange menneskelige agendaer.

Bibelen har visstnok 650 bønner, som viser et spenn i både måter å be på, bønneemner og Guds svar på bønn. Opp gjennom kirkens og menneskers historie, har dette mangfoldet fortsatt – kanskje ikke så rart når det gjelder en praksis som både må sies å være den mest alminnelige religiøse praksis som finnes (Ifølge Yancey var det i den uka han skrev på det kapitlet flere amerikanere som ba, enn som trente, kjørte bil, hadde sex eller gikk på jobben) – og en praksis som setter store teologiske og filosofiske spørsmål på spissen.

Vi prester, forkynnere og andre menighets- og kirkeledere mener nok mangfoldig om dette, vi også. Vi skylder uansett dem vi skal preke for eller møte i sjelesorg og forbønn, å ha tenkt igjennom det.

Lykke til med høstens les og prek!

SUNNIVA GYLVER 

 

Øvrig innhold i LK 19/2012:

Sturla J. Stålsett: Å tie rett om Gud

Ungdommens kirkemøte: Ungdommens kirkemøte 2012 utfordrer forkynnerne

Per H. Andersen: Apokatastasis og teologisk grunnlagstenkning

Per Kristian Aschim: Virksomhet, ledelse og arbeidsgiveransvar

Søndagsteksten

          4 søndag i adventstiden: Luk 7,11-17

          Julaften: Luk 2,1-20

          Julenatt / ottesang: Matt 1,18-25

Fra bispedømmerådene

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no