Innhold i TPT 2/2012

Innhold i TPT 2/2012

Lars J. Danbolt og Lars Lien: Kirken – et bra sted å jobbe

    

For å undersøke hva som kjennetegner kirken som et bra sted å jobbe, er det gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 24 kirkelig ansatte. Det viktigste funnet er at når kirkelig ansatte trives med arbeidet sitt, henger det sammen med opplevelse av mening, fellesskap og frihet.

Opplevelsen av mening knyttes særlig til tre forhold: å være del av et stort universelt prosjekt (kirken i verden), ta del i et viktig lokalt prosjekt (kirken i lokalsamfunnet) og realisere et viktig personlig prosjekt (jobbe med noe man er personlig opptatt av). Det å kunne bidra i et faglig samarbeid med andre i en stab med ulike profesjoner ble høyt verdsatt. Videre ble forholdet mellom lokalt utformet struktur, planmessighet og forutsigbarhet på den ene siden og frihet til å utfolde egen kompetanse og kreativitet på den andre beskrevet som avgjørende. Resultatene er tolket i lys av teorier om ”Sense of coherence” og nyere ledelseslitteratur.

Opplevelsen av mening synes å være en motiverende faktor som gjør at arbeidstakere også kan holde ut perioder med stort arbeidspress og svak ressurstilgang, f.eks. underbemanning. Frihet, lokalt arbeidsfellesskap og mening er nært forbundet. Byråkratisering kan oppleves truende for personlig frihet i yrkesutøvelsen, redusere opplevelsen av mening og svekke motivasjon og tåleevne. Her ligger sporer til spenninger mellom sentrale og lokale strukturer .

Marit H. Hougsnæs: Med kirken som ledelseskontekst

    

Artikkelen har som formål å bidra til økt lederkompetanse i Den norske kirke begrunnet i den pågående omstillingssituasjon Den norske kirke befinner seg i. Et sentralt element i lederkompetansen er gode analytiske evner, eller ”conceptual skills”, som gjør det mulig for en leder å fortolke utfordringer både i omgivelsene og i egen organisasjon på en mest mulig treffende måte. Dette forutsetter igjen at det finnes utviklet gode begreper. Artikkelforfatteren introduserer deretter begrepet ”multistandardorganisasjon” og påbegynner en utforsking av begrepets analytiske potensial i forhold til Den norske kirke som organisasjon. Dernest identifiseres noen kirkelige lederutfordringer som kommer til syne ved anvendelse av dette begrepet som analytisk tilnærming.

Astrid Sætrang Morvik: Kan soknepresten være daglig leder i menigheten?

    

Kirkemøtet har vedtatt et mål om å få én arbeidsgiverlinje i kirken. Dersom dette blir en realitet, er det ikke noe formelt i veien for at soknepresten kan være daglig leder for en kirkestab, men er det hensiktsmessig? Nytestamentlige lederidealer bygger på metaforer som hyrde og tjener. Nådegaver må også spille inn. Jesu liknelse viser en leder som er raus heller enn rettferdig. Den som vil være leder i kirken, må kunne identifisere seg med disse idealene. Gjennom sin ordinasjonsliturgi ser det ut for at kirken bestiller en prest som er mer åndelig tjenesteyter enn åndelig leder. Hva tenkte reformatorene på 1500-tallet? Reformasjonen var en protest mot biskoper med for mye verdslig makt. I følge CA5 er prestens tjeneste nødvendig og bærer kjennetegnene til hele kirken, men reformasjonens skrifter sier ingen ting om at presten skulle ivareta andre oppgaver, snarere tvert imot. Derfor er det et paradoks at presten som kongens embetsmann i Danmark og Norge snart ble overbelastet med verdslig myndighet, noe som har skapt spenninger mellom folk og kirke. Lov om menighetsråd fra 1921 søkte å fordele makten ved å gi menighetsrådet større innflytelse. Prest og råd skulle virke sammen. Da ny kirkelov kom i 1996, ble presten avlastet fra mange administrative oppgaver gjennom lovfestet daglig leder. Problemet oppstår når daglig leder mange steder bare har små stillinger, og presten likevel må gjøre daglig leders oppgaver. Man risikerer at samvirket mellom embete og råd forkludres, men hvis det ikke finnes andre til å være daglig leder, er det tross alt bedre at presten får oppgaven. Ledelse av kirkestab er likevel ikke et stort behov. Kirkeansatte er som oftest selvgående. Viktigst er behovet for samhandling i kirkestaben. Her bør soknepresten være et eksempel og ta ansvar for en god samhandlingskultur.

Harald Askeland og Jostein Stråbø: Kirkevergens lederrolle i praksis

    

Artikkelen drøfter kirkevergens lederrolle slik den utfolder seg i praksis. Bakgrunnen for artikkelen er den fornyede diskusjon om kirkelige lederroller, som følger av arbeidet med utvikling av kirkeordningen. Følgende spørsmål behandles: Hvordan er kirkevergens lederrolle forankret og med hvilket ansvar? Hvordan formes kirkevergens lederrolle i praksis i samspill med sentrale aktører og organer i kirken lokalt? Først gjennomgås den ordningsmessige og organisatorisk forankring av kirkevergerollen. Deretter presenteres ulike undersøkelser som har fokusert kirkevergerollen i et drøyt tiår. Artikkelen presenterer materiale fra en konkret lederhverdag og drøfter dette i relasjon til begreper som styring, mobilisering og handling. Den konkrete lederhverdagen viser at kirkevergens lederjobb oppviser likhetstrekk med andre undersøkelser av lederes jobb generelt. Samtidig viser den at ledelse og lederes jobb både innebærer en viss regularitet i mønstre og er samtidig relatert til de situasjoner som oppstår. Det er nettopp i de situasjoner som oppstår at ledere faktisk utøver ledelse, enten denne handler som strategi, styring, dialog eller administrasjon.

Sigrid Hurum Flaata: På hvilken måte er du som diakon leder i menigheten, og hvilke form for ledelse har du selv behov for?

    

Artikkelen er en diakons reflekson over ledelsesutfordringer i lokalmenigheter i Den norske kirke.

Oddhild Klevberg: På hvilken måte er du som kateket leder i menigheten, og hvilke form for ledelse har du selv behov for?

    

Artikkelen er en katekets reflekson over ledelsesutfordringer i lokalmenigheter i Den norske kirke.

Bengt Norbakken: På hvilken måte er du som kantor leder i menigheten, og hvilke form for ledelse har du selv behov for?

    

Artikkelen er en kantors reflekson over ledelsesutfordringer i lokalmenigheter i Den norske kirke.

Ex Libris

Lese mer? Bestill abonnement:

                   Separatabonnement, kun TPT

                   Hovedabonnement med Luthersk Kirketidende

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 

 

 
 | Powered by i-tools.no