Sjelesorgen i menigheten (LK 6/13)

Sjelesorgen i menigheten (LK 6/13)

På Shakespeares Globe-teater, bygget rett før år 1600, skal det ha stått en stor Herkules-figur på taket, med verden på sine skuldre, under (eller over, kanskje?) mottoet: Totus mundus agit histrionum – Hele verden er en scene. Og tanken kan jo slå en, at visst er det slik at hele verden er en scene, og det gjelder å være på den scenen! ”Å syns, eller ikke syns, det er spørsmålet,” for å (nesten) si det med Shakespeare…

Og synlighet ER jo selvfølgelig viktig. For hvem vil vel kategoriseres (om enn på spøk) som én som er seks dager usynlig og en dag uforståelig? Ifølge en bekjent av meg skulle dette beskrive hvordan presten framsto.

For å bygge menighet og være kirke på de forskjellige steder trengs det jo også at det vi gjør og er, syns. Det er vel flere enn meg som har gremmet seg over det som er blitt til nærmest ”hemmelige arrangement”, gode ting som skjer i kirken, men som ikke folk får vite om, hvis de ikke da passet årvåkent på under kunngjøringene søndagen før. Hjemmeside, PR og bevisst bruk av medier må til for å få inform asjon ut. For noen er det å gjøre dette synlighetsarbeidet en kjær og morsom oppgave, for andre noe herk og en heller tung plikt, men syns må vi jo! Etter endt kalenderår teller vi jo også lydig opp alt som er blitt gjort av stort og smått i løpet av året. I alle fall teller vi alt vi skal ifølge statistikkskjemaet. Her syns da i alle fall noe av det som er gjort.

”Nå syns det ingen steder, alle de samtalene jeg har hatt,” sukket en kollega rundt statistikktid for mange år siden. For det er jo ganske lenge siden sjelesorgssamtalene ble telt og samlet så de kunne syns ett sted i alle fall.

Nå er det jo slett ikke det viktigste for en prest at det man gjør syns på verdens scene. Vi som er omgitt av mysterier og usynlig tilstedeværelser og stadig baler med å finne ut hva for synlige tegn som best peker på den usynlige nåde, vi er jo ikke overopptatt av synlighet på alle plan – selv om det gjør noe med en å utføre et usynlig arbeid i en tid som primært verdsetter det synlige.

Sjelesorgssamtalen som, unntatt for noen veldig få, blir en usynlig del av tjenesten. Sjelesorgssamtalen som for det meste foregår i det lukkede rom, beskyttes av taushetsplikten og ikke registreres et eneste sted.
Så gjelder det å huske på at usynlig ikke er det samme som uviktig! Som prest opplever jeg at den gode sjelesorgsamtalen, møtet mellom to eller flere mennesker hvor Gud også er i rommet, er en viktig del av det kirkelige arbeid. Sjelesorgssamtalen som, unntatt for noen veldig få, blir en usynlig del av tjenesten. Sjelesorgssamtalen som for det meste foregår i det lukkede rom, beskyttes av taushetsplikten og ikke registreres et eneste sted. Her tilbys et fortrolig rom, og det kan være godt å ha, for både konfident og prest. Ja, kanskje usynlighet faktisk er en forutsetning for den gode sjelesorgssamtalen? For sjelesorgssamtaler som starter eller fortsetter i det offentlige rom, kan være vanskelige å forholde seg til. Det er ikke uten videre enkelt å i det ene øyeblikket være FAU-kontakt for tredjeklasse, en halvdårlig deltaker på Zumba-trening eller nestemann i kassa på Rimi, for så å kastes inn i en eksistensiell og noen ganger svært personlig samtale med en meddelsom ”konfident” – som de r og da regner med at jeg er tilgjengelig for det. Det er jeg jo ikke alltid, men heldigvis er den eksistensielle beredskapen aldri så veldig langt borte. Å vite der og da hvordan jeg tar imot og eventuelt fortsetter det vi begynner på, kan være krevende. Å snakke med en prest, sånn helt på ordentlig med avtale og alt, det kan nok være litt i meste laget for de fleste, selv om jeg tror at mange vet om denne muligheten – egentlig. Det må bare bli så akutt og alvorlig at en slik helt offisiell henvendelse er på sin plass… Eller kanskje er ikke tilbudet om sjelesorg i den enkelte menighet så godt kjent som jeg tror? I så fall må vi virkelig gjøre en innsats for å synliggjøre den usynlige tjenesten vi faktisk tilbyr, på hvert et nes og i hver en vik i dette vårt langstrakte land. For selv om d
For selv om den enkeltstående sjelesorgssamtalen kan, og kanskje også skal, være en del av noe som ikke syns for alle, så må ikke saken, at kirken har en sjelesorgstjeneste, bli helt usynlig.
en enkeltstående sjelesorgssamtalen kan, og kanskje også skal, være en del av noe som ikke syns for alle, så må ikke saken, at kirken har en sjelesorgstjeneste, bli helt usynlig .

Og det kan være utfordrende å finne tid og prioritere disse møtene som kan bli sjelesorgssamtaler i en travel hverdag, hvor det synlige fort kan få forrang før det usynlige. For det tar tid å stille seg til disposisjon for mennesker på den måten man gjør i en sjelesorgssamtale, tid jeg kanskje ikke synes jeg har. Blant mange høylytte krav og må-oppgaver kan det være krevende å legge til rette for den gode samtalen. Men som Einar Salvesen, sokneprest i Svelvik, skriver i sin artikkel her; ”Medvandring tar tid. Denne tiden har kirken. Fordi det er Guds tid.”

Flere aspekter ved sjelesorgen i menigheten tar han også opp i sin artikkel ”Den usynlige tjenesten.” Biskop Laila Riksaasen Dahl skriver om samtalens plass i en digital tid. Og universitetslektor ved MF, Sjur Isaksen, skriver om Hva samtaler vi om i folkekirken? Han er særlig opptatt av kasualsamtalen som sjelesorg – og hvordan det da er lurt å tenke om dem.

Kanskje trenger sjelesorgen i menigheten å bli synlig på rett måte? Den gode samtalen syns kanskje ikke så godt, verken i statistikken eller på verdensscenen, men den er viktig!

ANNE GRETE LISTRØM 

 

Øvrig innhold i LK 6/2013:

Laila Riksaasen Dahl: Facebook eller face-to-face

Einar Salvesen: Den usynlige tjenesten – sjelesorgen i menigheten

Sjur Isaksen: Hva samtaler man om i folkekirken?

Harald Hauge: Noen strøtanker om den nye dåpsliturgien

Historisk tilbakeblikk

          Professor Chr. Ihlen og sokneprest Edvard Sverdrup: ”Luthersk Kirketidende” i 50 aar

Søndagsteksten

          2. søndag i påsketiden: Joh 20,24–31

          3. søndag i påsketiden: Mark 6,30–44

          4. søndag i påsketiden: Apg 8,26–39

Fra bispedømmerådene

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no