Innhold i TPT 1/2013

Innhold i TPT 1/2013

Ragnar Skottene: Guds kjærlighet og dommens utgang

    

Artikkelen markerer opptakten til den ”klassiske” norske ”helvetesdebatten” for 60 år siden. Til tross for at debatten den gang på mange måter må karakteriseres som ufruktbar og ulykkelig, bør vi kunne lære noe vesentlig av den. Antroposentriske helvetesforestillinger, monistiske gudsbilder og optimistiske menneskesyn gjorde seg gjeldende allerede på 1950-tallet, men er i følge nyere religionssosiologiske data ikke desto mindre fremtredende i dag. Etter artikkelforfatterens oppfatning bør slike forestillinger, gudsbilder og menneskesyn vike plassen for en gåtefull dualisme mellom Guds kjærlighet og Guds vrede, lov og evangelium, frelse og fortapelse. Det er en dualisme som ikke går opp i noen rasjonell formel, men som (dogmatisk) respekterer og (homiletisk) formidler kristentroens paradoksale egenart og den asymmetriske relasjonen mellom Gud og mennesket.

Egil Sjaastad: ”Saliggjørelsens orden” i roseniansk sjelesorg

    

Den svenske vekkelsespredikanten og oppbyggelsesforfatteren C. O. Rosenius (1816–1868) fikk en sterk innflytelse i Norge, ikke minst innen lekmannsbevegelsen. En typisk representant for norske rosenianere på 1900-tallet var forkynneren og misjonæren Gudmund Vinskei (1920–1986). Vinskei hadde hovedansvaret for brevspalten Mitt spørsmål i ungdomsmagasinet Ungdom og Tiden i perioden 1972–1985. I denne artikkelen analyseres og drøftes Vinskeis omfattende brevsjelesorg med særlig henblikk på det som gjennom teologihistorien er kalt ”saliggjørelsens orden”. Hans tilrettelegging avspeiler en reservasjon overfor en pietistisk og sterkt skjemaorientert tilretteleggelse av det å bli en kristen. En tilsvarende skepsis merkes overfor en forkynnelse og sjelesorg som maner ungdom til ”å bestemme seg” for å bli kristen. Hovedfokus var å hjelpe unge brevskrivere og lesere av bladet til et frigjort kristenliv. Tross skepsis til ”oppskrifter” kom det likevel tydelig til uttrykk en saliggjørelsens orden i Vinskeis brevsvar. I likhet med Rosenius forutsatte han en erfaring av å se seg fortapt og finne hvile i det Kristus har gjort for oss. Dypest sett er dette et Åndens verk ved lov og evangelium. Dåpen spiller i denne sammenhengen ikke noen vesentlig rolle hos Vinskei. Derimot preges sjelesorgen av en livsstilspietisme der bruddet med verden blir en nødvendig bestanddel i et frigjort kristenliv. Både innkomne brev og Vinskeis brevsvar hadde i svært liten grad fokus på den enkeltes verdi på skapelsens plan. Hovedspørsmålet gjaldt spørsmålet om å bli frelst og om frelsesvisshet.

Torgeir Sørensen: Sammenhenger mellom religion og helse

    

Kunnskap om sammenhenger mellom religion og helse har hatt voksende internasjonal oppmerksomhet de siste tiårene, så også i Norge. Kunnskap om positive og negative sammenhenger mellom religion og helse er viktig informasjon når kirkens liv skal utmeisles i praksis. Sosialt nettverk har positiv betydning for helsen. Religiøse fellesskap aksentuerer denne betydningen. Dette kan oppmuntre menighetene til å vektlegge fellesskap og samtidig bekrefte at det er viktig. Fremforsket kunnskap kan også bidra til korreksjon av praksis med tanke på religionens negative funksjon i forhold til helse. Religions- og helseforskningen viser at religiøsitet kan være en ressurs for mennesker i møte med krevende livshendelser og i byggingen av kristne fellesskap. Det er ikke alle som er klar over hvilke resurser de er i besittelse av. Kirken og kirkens arbeidere har tilgang på verktøy og kan tilrettelegge for at folk skal bli klar over sine egne ressurser.

Herborg Finnset Heiene: Kan vi kalle naturen hellig?

    

De siste 50 år har vår empiriske viten om hvor sammensatt og komplisert de økologiske sys temer er, økt enormt. Hvilke ord og begreper har vi som fremdeles kan romme noe av veldigheten i den nye viten om vår klode, og det store systemet den er en bitteliten del av? Hvordan har vi arbeidet teologisk med disse spørsmålene?

Stein Ødegård: Liv og liturgi à la Lukas

    

Kva kan ein finna ved å leggja hovudgudsteneste for Den norske kyrkja og Lukas-evangeliet sitt særstoff ved sida av kvarandre og sjå dei synkront?

Artikkelen skildrar ei fascinert oppdaging i spennet mellom vanleg prestekvardag og teologisk refleksjon. Særstoffet i Lukas-evangeliet handlar i overraskande stor grad om gudsteneste og om gudsmøte med stor relevans for gudstenesteliv.

Gudstenesta sin liturgi og hovudnerve er ”Lukas-inspirert”, altså gjenkjennbar i Lukas-evangeliet sitt særstoff. Artikkelen ser dette med eit overraska blikk, utfaldar funna og reflekterer over kva det inneber at det nettopp er Lukas-evangeliet som står oppbygginga og innhaldet i gudstenesta så nært. Det demrar ei forståing av nært forhold mellom gudsteneste og diakoni, der gudstenesta si meining er å utgjera evangeliet si kraft i dag, anten det er sundag eller det er kvardag. Både gudstenesta og Lukas-evangeliet si meining kjem klarare i dagen ved å sjå dei synkront.

Ex Libris

Lese mer? Bestill abonnement:

                   Separatabonnement, kun TPT

                   Hovedabonnement med Luthersk Kirketidende

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 

 

 
 | Powered by i-tools.no