Tilsyn i autonomiens tid (LK 22/13)

Tilsyn i autonomiens tid (LK 22/13)

Hva skal jeg egentlig med biskopen min? Jeg vil ikke påstå at det er mange prester som stiller seg dette spørsmålet. Tvert i mot er det mitt inntrykk at biskopens omsorg,
Hva skal jeg egentlig med biskopen min?
forkynnelse og signaler i offentlighet blir lagt merke til og gitt betydning av den enkelte prest. Men noen vil tidvis og av ulike årsaker ta ut en avstand til sin biskop og heller utføre sin prestetjeneste i størst mulig uavhengighet og minst mulig samhørighet med den som er utpekt til å utføre tilsyn og åndelig lederskap i bispedømmet. Dette kan grun ne seg i teologiske motsetninger eller i forventninger til biskopen, som ikke er innfridd. To av artiklene i dette nummeret av LK omhandler historier der tilsynet enten var fraværende eller manglet verktøy til å fungere hensiktsmessig. Astrid Sætrang Morvik skriver om situasjonen i Hamar bispedømme da 44 prester i 1999 frasa seg sitt tilsyn fra biskop Køhn. Kjersti Gautestad Norheim forteller om en biskops evne og vilje til å lytte, men manglende handlingsrom til å gripe inn i en vanskelig situasjon.

Situasjonen i kirken er preget av det som kjennetegner hele vår kulturelle kontekst. Autonomi og autentisitet er grunnleggende idealer både i personlig liv og i yrkesutøvelse. Disse verdiene er også prester opptatt av; de fleste vil ønske at deres prestetjeneste skal ha en indre, personlig motivasjon, og at de kan utføre den i samsvar med egne idealer og personlighet. Det gir også prestetjenesten godt rom for. Det er også flere eksempler på at biskopene som utøver tilsynet, styrer etter disse idealene. Jeg ser mange positive sider ved autentisitetskulturen. Det er nødvendig for opprettelse av tillitt at prester og biskoper utfører sin tjeneste i samsvar med egne verdier og personlighet. Ingen vil høre på folk som bare leverer konforme og innlærte setninger diktert av byråkratiske behov. Men autentisitetskulturen har også en bakside. Disse idealene i kulturen kan gå på bekostning av lojaliteten overfor de felles mål og verdier som gjelder for en virksomhet, i vårt tilfelle en kirke. Både prester og biskoper er forpliktet på en bekjennelse og et læregrunnlag; vigslingens alvor er både bindende og frigjørende: Jeg kan ikke/trenger ikke å utføre tjenesten bare på egne vegne.

Men noen ganger er selve kjernen i det opplevde dilemmaet det at to eller flere lojaliteter synes å stå i motsetning til hverandre. En enkelt prest kan av sterke te
Jeg kan ikke/trenger ikke å utføre tjenesten bare på egne vegne.
ologiske og personlige overbevisningsgrunner handle i strid med biskopens veiledning. Løsningen blir i mange tilfeller at biskopen i stor grad og for enhetens skyld overlater pastorale valg til den enkeltes skjønn. En biskop kan av liknende overbevisningsgrunner også handle i strid med etablert veiledning eller praksis. Jeg ser ikke for meg en enkel vei tilbake til en mer autoritær utøvelse av tilsynet med prestene. Men jeg ser hvor nødvendig det kontinuerlige teologiske arbeidet i kirken blir når tilsyn skal utøves i autonomiens tid. Å leve med dette dilemmaet framstår som en svært krevende og til tider belastende side ved bispetjenesten. Når det i tillegg ikke finnes noen tradisjon i vår kirke for å slutte som biskop før du blir pensjonist, bør de som velges ha god kondis og ikke altfor tynn hud. Hva med et åremål? Men det er en annen diskusjon.

SJUR ISAKSEN 

 

Øvrig innhold i LK 22/2013:

Artikler og innlegg

          Hallgeir Elstad: Superintendent eller biskop – kva er ein luthersk biskop?

          Atle Sommerfeldt: Hvorfor trenger vi biskoper?

          Astrid Sætrang Morvik: Tilsyn i folkekirken – hva betyr det?

          Kjersti Gautestad Norheim: TILSYN i folkekirken – også på uværsdager

          Per Kristian Aschim: Også ”det lokale kirkestyret” vil være et synodalt organ

Historisk tilbakeblikk

          Dagfinn Hauge: Og så kommer fem-dagers-uken

Bokmeldinger

          Egil Morland, Jens-Petter Johnsen og Åge Haavik (red.): Guds rikes skatt

Søndagsteksten

          2. søndag åpenbaringstiden: Matt 3,13–17

          3. søndag åpenbaringstiden: 1 Mos 1,26–31

          4. søndag åpenbaringstiden: Luk 18,35–43

          5. søndag åpenbaringstiden: Mark 2,1–12

          Kyndelsmesse: Luk 2,22–40

Fra bispedømmerådene

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 

 

 

 
 | Powered by i-tools.no