Grønn teologi? (LK 3/14)

Grønn teologi? (LK 3/14)

”Er du mest opptatt av å redde miljøet eller vinne mennesker for Kristus?” Jeg har fått spørsmålet mange ganger, sikkert fordi jeg snakker høyt og mye om både Jesus og miljøvern. Jeg er ikke helt fortrolig med den måten å spørre på, fordi jeg tror miljøvernsarbeid og misjon med et kristent utgangspunkt henger sammen. Denne koblingen er en gjennomgående tråd i dette temanummeret av Luthersk Kirketidende, laget i samarbeid med SMM, og vi håper de leseverdige artiklene til Heidi Westborg Steel og Bård Mæland kan inspirere flere kristne lokalt til å arbeide teologisk med dette.

 For min erfaring er fortsatt at mens stadig flere kirkeledere i ulike sammenhenger løfter fram denne sammenhengen og plasserer vern om skaperverket og miljøvernsarbeid midt inn i kjernen av hva det er å være kirke og ta troen vår på alvor, er det langt større ambivalens blant fotfolket. Jeg møter stadig bekymringen om at miljø- og klimaarbeid skal kuppe kirken og ta oppmerksomheten bort fra ”det egentlige”, nemlig misjon og evangelisering. Slik bekymring bør ikke møtes med oppgitthet eller fordømmelse, men
Vi trenger en økologisk forståelse som er forankret i den treenige Gud som skaper, forløser og livgiver.
med selvkritisk prøving (Glemmer vi faktisk å forankre alt i den treenige Gud?) og god teologisk refleksjon og formidling. Refleksjon som utfordrer både oss selv og andre – uansett hvor vi står i dette.

Vår familie bodde i slummen i Antananarivo på Madagaskar et år og jobbet som frivillige for KFUK-KFUM. Øya har vært ett av norsk misjons tidligste og mest kjente arbeidsfelt. Den er en av verdens økologiske hot-spots, og ca. 80 % av artene i flora og fauna er endemiske; det vil si: Finnes bare der. Samtidig har Madagaskar over noen tiår gått fra å være et av de mest velstående landene i regionen til å bli blant de fattigste. I denne konteksten var det veldig interessant å bli litt kjent med ulike kirker og kristne organisasjoner og deres profil.

Her fantes hele bredden av teologiske posisjoner i forhold til sammenhengen mellom misjon og miljø, fra dem som verken så eller praktiserte noen som helst sammenheng, via dem som mente at begge deler var viktig, men at misjon var overordnet og uavhengig av miljøvernarbeid (som ikke hadde noen teologisk egenverdi), til dem som hevdet at misjon og miljø må henge tett sammen, i både refleksjon og praksis. Men flertallet av de kristne vi møtte, hadde en langt større fokus på tradisjonell frelsesforkynnelse og -evangelisering og var ikke særlig opptatt av grønn teologi, til tross for at Madagaskar og mangfoldet der kjenner klimaendringene og miljøutfordringene langt mer på kropp og BNP enn vi gjør. Kanskje henger det også sammen med at mange definerer miljøvernsarbeid mer til det politiske enn det teologiske feltet, og at de store kirkene, etter en periode hvor de hadde vært svært politiserte, med stor overlapping i kirkelige og politiske lederposisjoner, nå framsto som nærmest apolitiske i sitt engasjement og sitt budskap – til tross for at Madagaskar var midt i sin siste, store politiske krise mens vi var der – forståelig, men frustrerende: De store utfordringene mange sto oppe i til daglig, ble knapt berørt i forkynnelsen, undervisningen og forbønnen.

Den norske kirke startet vel sitt offisielle miljøengasjement med Bispemøtets uttalelse i 1969, og siden har det blitt jobbet mer og mindre med dette i stadig bredere deler av kirkelandskapet her hjemme. Men fortsatt kan det virke som store deler av (kristen)folket ikke er så veldig engasjert av dette, og at mange synes kirke- og organisasjonsledere er for opptatt av det. I beste fall plasserer mange miljøengasjement i en rent sosialetisk bås, knyttet til skapelsesteologi og første ledd i trosbekjennelsen, som en særinteresse for dem som er spesielt opptatt av det – ikke som nødvendig del av kirkens bekjennelse og forkynnelse av den treenige Gud i vår gudskapte, falne, forløste men ennå ikke nyskapte verden.

Det I 2012 kom det prisverdige ”hyrdebrevet” fra generalsekretærene i Normisjon, Det Norske Misjonsselskap og Norsk Luthersk Misjonssamband, som oppfordret til å ”vende oss fra et forbruk som belaster Guds skaperverk og gjør oss til avgudsdyrkere”. Det minner meg om ordene fra det første Kairos-dokumentet, ”Veien til Damaskus” (1975), der kirkene i Nord anklages for avgudsdyrkelse som dreper.

For Paulus var veien til Damaskus veien til et rystende møte med Jesus Kristus, til en omvendelse som snudde hele livet, teologien, praksisen hans på hodet. Både Paulus, Jesus selv, profetene og andre av Bibelens stemmer er svært tydelige på alvoret i avgudsdyrkelse. Et fromt og livsfjernt ord? – som handler om våre helt konkrete små og store valg i hverdagslivet. Hvem og hva er Gud i våre liv? – ikke bare i bekjennelsene våre, men i hverdagens økonomiske, politiske, sosiale, kulturelle valg? Hvem og hva dyrker vi – ikke i teorien, men i praksis? Hvordan bekjenner vi en kjærlig og rettferdig Gud i en dypt lidende og urettferdig verden? Hvordan forkynner vi dette, i ord og handling?

Vi trenger en økologisk forståelse som er forankret i den treenige Gud som skaper, forløser og livgiver. Vi trenger et gudsbilde som påvirker våre daglige små og store valg. Vi trenger en forståelse av misjon som inkluderer kamp for vern av skaperverket – fordi en sann forkynnelse av den treenige Gud inn i vår verden forutsetter at vi tar på alvor alt som truer menneskeverd, rettferdighet og det gudskapte mangfoldet. De nyeste uttalelsene og ressursdokumentene fra Det Lutherske Verdensforbund og Kirkenes verdensråd er gode bidrag inn i dette (Jfr. Mælands artikkel). Og Kirkemøtets egen oppfordring fra 2012, om å ha arbeidet for å bli grønne menigheter som en del av lokalmenighetens globale miljøengasjement.

Den misjonsforståelsen som vokser fram, inkluderer også tydeligere dialog med mennesker av annen tro, der dialogen i seg selv tillegges egenverdi. Når vi snakker om sammenhengen mellom miljø og misjon, kan det være verdt å nevne at vi er flere som har erfaring med at denne koblingen i stigende grad også gjøres for eksempel i mange muslimske miljøer. Her har vi en viktig arena for samarbeid og dialog, selv om vi forankrer det grønne engasjementet i ulike gudsbilder. Norske kristne og muslimer (og andre) er del av globale trosfellesskap der mange er hardt rammet av den rike del av verdens overforbruk, forurensning og påfølgende miljøbelastninger. Mæland påpeker hvordan disse globale stemmene representerer ”mission from the margins”, misjon fra de marginaliserte, gjennom å tydeliggjøre for oss de globale konsekvensene av livsstil og valg her i vår del av verden. Da slår det meg at misjon fra de marginaliserte ikke er noe nytt. I Bibelen ser vi stadig at de sterkeste trosvitnesbyrd og den betydeligste teologi bedrives av mennesker i bunn og ytterkant av samfunnet, fattige, syke, av feil kjønn, med tvilsom etnisk bakgrunn eller betenkelige yrker og rykter.

Misjon og miljø. Sammenkoblingen handler om å utvide en tradisjonelt sett snever forståelse av både misjon og miljø. Faren er at begrepene blir så store og velmenende at man ikke klarer å forholde seg til dem. Det er noe av den samme utfordringen som vi fikk etter den nye diakoniplanen ble vedtatt for noen år siden, hvor praktisk talt alt vi driver med som kirke, ble inkludert i diakonibegrepet.
Alt henger sammen med alt.

Likevel tror jeg ikke vi kommer unna utvidelsen av både det ene og det andre begrepet. Fordi ”alt henger sammen med alt”. Fordi vi trenger en ny og mer integrert forståelse av misjon og miljø, og samtidig enkle hverdagsord, som hjelper oss med denne livsnødvendige koblingen i hverdagen og hverdagsteologien. Vi håper denne utgaven av Luthersk Kirketidende bidrar til det.

SUNNIVA GYLVER 

 

Øvrig innhold i LK 3/2014:

Artikler og innlegg

          Heidi Westborg Steel: En av disse mine minste

          Bård Mæland: Misjonens forgrønning – norske og økumeniske perspektiver

Bokmeldinger

         Helmut Burkhardt: Ethik Band III, Die bessere Gerechtigkeit: spezifisch christliche Materialethik

Søndagsteksten

          Maria Budskapsdag: Luk 1,26–38

          3. søndag i fastetiden: Luk 11,14–28

          4. søndag i fastetiden: Hebr 4,14–16

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no