Mindre vann, mer vin (LK 8/14)

Mindre vann, mer vin (LK 8/14)

Det er tid for kirkestatistikk, igjen. Når oppslutningen om kirkens gudstjenester og ritualer stiger eller avtar, avføder dette ulike refleksjoner hos kirken selv. En positiv utvikling vil gjerne bli forstått som en anerkjennelse av kirkens troverdighet og relevans. En nedgang i oppslutningen vil lede til selvransakelse, men i like stor grad aktivere  eksterne forklaringsmodeller av sosiologisk, demografisk og kulturell art. De siste årenes kirkestatistikk har gitt mye stoff til den siste type refleksjoner. Mest tydelig har dette blitt synlig i dåpstallene. Når andelen av barn født i kongeriket Norge, som døpes i Den norske kirke, har sunket med 10 % på 5 år, er det ikke uttrykk for tilfeldige svingninger. Det er en tydelig og rask statistisk tendens. I 2013 ble 6 av 10 barn døpt i kirken.

For det første bør en idylliserende framstilling av kirkens posisjon i folket unngås. Det er ikke lenger slik at alle egentlig er glad i kirken og vil komme til å bruke den når det trengs.
Dåpsstatistikken er trolig den viktigste indikasjonen på utviklingen av kirkens stilling og oppslutning i samfunnet. Det er dåpen som konstituerer tilhørigheten til kirken, og det helt overveiende flertall av kirkens voksne medlemmer ble døpt i løpet av sitt første leveår. Når dåpstallene går nedover, er dette altså ikke bare én statistisk indikator som kan oppveies av andre. Synkende oppslutning om spebarnsdåpen har virkninger mange tiår framover. Det gjør det nødvendig å prøve å forstå de sammensatte grunnene til at nybakte foreldre i større grad enn før velger bort denne tilknytningsformen til kirken på vegne av sine barn. I dette nummeret av LK gir vi plass til noen innspill til denne problematikken. Per Kristian Aschim understreker behovet for å forstå de grunnleggende årsakene til synkende dåpstall, og antyder at dette neppe kan snus ved kampanjer og kortsiktige tiltak. I Ingar Seierstads artikkel blir det påvist at den lavere dåpsprosenten i Oslo ikke først og fremst kan forklares ved at mange døper barna sine andre steder, eller ved at en betydelig del av befolkningen ikke er medlemmer av kirken. Det overveiende problemet er kirkemedlemmer som ikke døper barna sine. Både Aschim og Seierstad henviser til sokneprest Asbjørn Salthes masteravhandling som påviser liknende tendenser i Stavanger.
For det andre kan kirken frigjøres til en mer offensiv rolle som et alternativ til en framherskende sekulær og materialistisk livstolkning.

Men det er ikke bare årsakene til nedgangen som er interessante å finne ut av. En såpass tydelig utvikling påkaller også en refleksjon om kirkens selvforståelse som folkekirke. En av forutsetningene for å benevne Den norske kirke som folkekirke er jo nettopp dens oppslutning i folket. Dette er ikke den eneste forutsetningen, men det gir likevel ikke helt den samme mening å tale om en folkekirke med 60 % nominelt medlemskap som å tale om en kirke med 90 % nominelt medlemskap. Og hva hvis tallene synker til under 50 %? Dette er jo allerede virkeligheten lokalt, i bymenigheter flere steder i landet. Når kirkens formelle forhold til staten og det sivile samfunn samtidig endres, gir dette grunnlag for minst to mentalitetsjusteringer. For det første bør en idylliserende framstilling av kirkens posisjon i folket unngås. Det er ikke lenger slik at alle egentlig er glad i kirken og vil komme til å bruke den når det trengs. For det andre kan kirken frigjøres til en mer offensiv rolle som et alternativ til en framherskende sekulær og materialistisk livstolkning.

Mens dåpstallene går ned, kan det spores en økende oppslutning om nattverden: Mindre vann, mer vin. Flere av kirkens medlemmer deltar i nattverdfeiringen, og de deltar oftere enn før. Trolig er dette resultat av en bevisst valgt strategi for utviklingen av gudstjenestefeiringen i kirken, særlig med tanke på to forhold. For det første at nattverd feires i flere av årets gudstjenester enn før. For det andre at nattverden feires på måter som gjør den mer tilgjengelig. Intinksjon er blitt den vanlige formen i svært mange lokale grunnordninger. Det betyr at denne lederartikkelens overskrift ikke er helt presis. Det drikkes ikke mer vin i kirken. Det drikkes mindre, men dyppes mer.

SJUR ISAKSEN 

 

Øvrig innhold i LK 8/2014:

Artikler og innlegg

          Per Kristian Aschim: Når dåpstallene synker

          Ingar Seierstad: Oppslutning om dåp og kommunikasjon med dåpsforeldre

          Sjur Isaksen: Hvorfor vil dere at barnet deres skal døpes?

          Harald Hegstad: "Bispemøtet som saksbehandlingsorgan for Kirkemøtet"

Bokmeldinger

          Engedal, Leif Gunnar; Persson, B. Lennart; Torp, Elisabeth (red.): Trygge rom. Trosopplæring i møte med sårbare og overgrepsutsatte barn og unge

Søndagsteksten

          Kristi himmelfartsdag: Mark 16,19–20

          Søndag. før pinse: Joh 15,26–27

          Pinseaften: Joh 7,37–39

Fra bispedømmerådene

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 
 | Powered by i-tools.no