Døden – vår felles søster (LK 17/14)

Døden – vår felles søster (LK 17/14)

Jeg vet ikke om Frans av Assisi var den første som kalte døden en søster. I vår salmebok har dette poetiske og vennlige uttrykket fått fotfeste gjennom Olof Hartmans/Eivind Skeies gjendiktning og oversettelse av Solsangen. Originalteksten fra den hellige Frans er imidlertid litt mindre idyllisk enn salmebokversjonen:
Lovet være du, min Herre, for vår søster den legemlige død,
som ikke noe levende menneske kan unnslippe.
Ve den som dør i dødssynd.

Her er det ingen vogn som kjøres stille frem når vi skal hjem. På den annen side har Frans fanget inn både nødvendigheten og nåden som ligger i at vi skal og må dø.
Kirken på sin side har alltid vært nær døden…
Oppmerksomheten om døden i kulturen kan synes stigende. Det gjenspeiles ikke minst i de mange personlige fortellinger og dokumentasjoner fra menneskers dødsprosesser, som er blitt åpnet for oss gjennom ulike medier. I tillegg har vi sett en søkende interesse innen helsefagene for palliasjon og Hospice. Kirken på sin side har alltid vært nær døden, også i de perioder døden har vært mest tabubelagt i kulturen. I dag trenger Kirken på nytt å gjennomtenke viktige sider ved sitt oppdrag ved livets slutt. Det kan gjøre ut fra tre perspektiver:
I dag trenger Kirken på nytt å gjennomtenke viktige sider ved sitt oppdrag ved livets slutt.

  • Omsorg ved livets slutt. Etter en langvarig utvikling med økende institusjonalisering av døden, går bevegelsen nå i en annen retning. Flere vil dø hjemme eller under omsorg av sin lokale helsetjeneste. Retten til åndelig og eksistensiell omsorg ved livets slutt er hjemlet i egne retningslinjer og vil ofte bli gitt lokalt. Dette gir Kirken både muligheter og plikter. Det står ikke mange i kø for å gi denne typen omsorg i lokalsamfunnet, men det er heller ingen automatikk i at Kirken har tillitt og er etterspurt når livet nærmer seg slutten. I en så sårbar situasjon må tillit nennsomt skapes og like nennsomt tas vare på. 

  • Ritualer ved livets slutt. Gravferd er den kirkelige handlingen som helt klart har beholdt sin dominerende posisjon, også de siste 10 år da dåpsprosenten har vært klart synkende. Som ledende ”leverandør” av et offentlig ritual ved livets slutt, bærer kirken et stort ansvar for at dette ritualet forberedes og gjennomføres med sjelesørgerisk nærvær og liturgisk og homiletisk kvalitet. I svært mange menigheter utgjør gravferdene den klart mest omfattende berøringsflaten mellom menigheten og dens medlemmer. 

  • Teologi ved livets slutt. Hva lærer vi egentlig om døden? Vi sier at døden er nødvendig og naturlig, men vi sier samtidig at den er en fiende og en konsekvens av synden. Systematisk teologi de siste 60 år har gitt ganske ulike svar på spørsmålet om dødens teologiske status. Er den en del av det opprinnelig skapte, eller er det mulig å se for seg en menneskelig tilværelse uten vekst, modning, aldring og til sist – død?  

I dette nummeret vil ulike perspektiver på døden belyses. Den store fagligheten som er utviklet rundt lindrende omsorg ved livets slutt, har funnet en arena ved årlige konferanser om utfordringer ved livets slutt. I dette miljøet har også teologien og diakonien sin naturlige plass og sin tydelige stemme, blant annet gjennom prestetjenesten/diakontjenesten ved St. Olavs hospital. Derfor gjengir vi årets åpningsforedrag fra konferansen. Spørsmålet om dødens teologisk status belyses i sokneprest Øystein Aronsens artikkel. Han stiller spørsmål ved hvordan evolusjonsteori og korsteologi kan kaste lys over spørsmålet om dødens opprinnelighet og nødvendighet. Om hun kalles søster eller noe annet, døden representerer uansett livets mest stabile korrektiv og antitese.

SJUR ISAKSEN 

 

Øvrig innhold i LK 17/2014:

Artikler og innlegg

          Øystein Aronsen: Tanker om døden i lys av evolusjonsteorien og korset

          Sjur Isaksen: Døden – i historisk perspektiv

Søndagsteksten

          22. søndag i treenighetstiden: Matt 12,33–37

          23. søndag i treenighetstiden: Mark 10,28–31

          Domssøndag / Kristi kongedag: Matt 25,31–46

Fra bispedømmerådene

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 
 | Powered by i-tools.no