Innhold i TPT 2/2014

Innhold i TPT 2/2014

Aud V. Tønnessen: Grunnlovens ekklesiologi – en tolkning av den nye § 16 i historisk perspektiv

    
I artikkelen drøftes spørsmålet om hvordan verbet ”forbliver” i Grunnlovens § 16 er å forstå. Hva vil det si at Den norske kirke ”forbliver” Norges folkekirke, all den tid Grunnloven ikke har kjent begrepet folkekirke tidligere? Med grunnlag i idealtypiske folkekirkemodeller og historisk relevante diskusjoner av forholdet folkekirke og statskirke gis det et bilde av Den norske kirke som folkekirke, som speiler tvetydigheten i begrepet. ”Forbliver” blir videre fortolket via Kirkeloven av 1996, som gjorde det tydelig at soknet er stedet for folkekirkens forankring. Soknet knytter den aktuelle folkekirke til en lang historie. Men spørsmålet om den lokale fortolkningens betydning når den translokale sammenbindingen ved staten opphører, ligger tilbake som et ubesvart spørsmål i Grunnloven.

Gyrid Gunnes: Hvem er folkekirkens folk? – Åpen mikrofon i Vår Frue kirke som diakonal utfordring til folkekirkeekklesiologien

    

Folkekirkeekklesiologi handler om ønsket om å være en kirke for folket. De kirkelige handlingene – kasualia – forstås som sentrum i kirkens relasjon til folket. Men hvem er folket? Har folket en klasse, et statsborgerskap? Hvilke livserfaringer ligger til grunn for de kirkelige handlingene? I artikkelen utforsker jeg om praksisen Åpen Mikrofon i Vår frue åpen kirke i Trondheim kan forstås som en kirkelig handling for mennesker er gjester i en kirke som speiler gatas virkelighet.

Tron Fagermoen: Etter folkekirken? En kritisk diskusjon av neo-anabaptistismen som veileder for de nordiske folkekirkene

    

I denne artikkelen blir den finsk-svenske teologen Patrik Hagmans utkast til en teologi om kirken i et etterkristent samfunn diskutert. Artikkelen stiller seg i utgangspunktet positiv til at teologer som John Howard Yoder, Stanley Hauerwas og William T. Cavanaugh blir trukket inn i den nordiske folkekirkediskusjonen. Samtidig argumenteres det for at måten dette skjer på, ikke er tilfredsstillende. Dels blir Hagman kritisert for ikke å ta den nordisk-lutherske teologiens situerthet i den nordiske konteksten på alvor. Dels blir han kritisert for å ikke legge til rette for en gjensidig dialog mellom den ”neo-anabaptistiske” visjonen og nordisk-luthersk teologi.

Sjur Isaksen: Sårbarhet og ivaretakelse – Kasualsamtalen som folkekirkens grunnleggende samtalepraksis

    

1. Det er fullt mulig å legge vår grunnleggende forståelse av kasualsamtalen inn under den sjelesorgforståelse som presenteres av Grevbo og Engedal. Gjennom å gjøre dette kan vi bidra til å sikre den teologiske og relasjonelle kvaliteten i kasualsamtalene. 2. Kasualsamtalen har, både som en selvstendig praksis og som en del av en helhetlig ritualiseringsprosess, et sjelesørgerisk sikte. Derfor er det gode grunner til å forankre den i sjelesorgfaget. 3. Forstått som (potensielt) sjelesørgeriske samtaler bør kasualsamtalene ha en spesiell oppmerksomhet knyttet til sårbarhetsdimensjonen og ivaretakelsesdimensjonen i samtalene. Denne oppmerksomheten kan i sin tur på fruktbare måter overføres til andre typer sjelesørgeriske samtaler.

Pål Ketil Botvar og Hallvard Olavson Mosdøl: Hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse? – Soknepresters lederroller mellom styring og ledelse

    

Artikkelen drøfter i hvilken grad faktorer knyttet til geografi, kultur og ressurser bidrar til å forklare liturgiske endringer i forbindelse med gudstjenestereformen. Utgangspunktet er innsendte lokale grunnordninger i fire bispedømmer. På bakgrunn av materialet fra ca 400 menigheter har vi konstruert et samlemål for endringsorientering. Tradisjonelle religionssosiologiske menighetstypologier kan i begrenset grad kaste lys over utfallet av prosessen menighetene har vært i gjennom. Forhold knyttet til størrelse på menigheten og ressurssituasjon peker seg derimot ut som interessante forklaringsfaktorer bak endringene.

Sturla J. Stålsett: Resultater er viktigere enn symboler – Samtale med Charles Taylor om sekularitet, folkekirke og livssynspolitikk

    

I mai 2014 besøkte den verdenskjente kanadiske filosofen Charles Taylor Norge. Han var invitert av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) til et gjestebud på Litteraturhuset, der temaet var tro, sekularitet og livssynspolitikk. I dagene som fulgte, holdt han blant annet forelesninger og seminarer på MF og Institutt for filosofi på Universitetet i Oslo.

Ex Libris

Lese mer? Bestill abonnement:

                   Separatabonnement, kun TPT

                   Hovedabonnement med Luthersk Kirketidende

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 

 

 
 | Powered by i-tools.no