Meir himmel på jorda! (LK 1/15)

Meir himmel på jorda! (LK 1/15)

God åpenbaringstid! Et nytt kalenderår tar til med undertegnede som sylferskt redaksjonsmedlem. Det er en glede og en ære å få ta over stafettpinnen etter Sunniva Gylver som gjennom 10 år har inspirert, motivert, utfordret og oppdatert meg gjennom sine bidrag her (også). Gjennom 20 år som prest er jeg blitt så takknemlig for dette vesle bladet med så stort innhold. Formatet har gjort det lettvint å ha med seg i veska, og ta fram på bussen og toget, i en pause eller i sofakroken, for faglig påfyll eller inspirasjon til søndagen. Nå tar jeg til i redaksjonen, og skal få bidra til mer enn de mange understrekninger, spørsmålstegn, utropstegn og små kommentarer jeg vanligvis strør utover i de ferdige bladene. Denne første lederen er en slags programerklæring og må bli slik:
”Meir himmel på jorda!” Jeg er blitt glad i visjonen som ble vedtatt på Kirkemøtet 2014, særlig i nynorsk-utgaven som jeg synes klinger enda sterkere enn versjonen på bokmål. Den kan favne om og kjennes igjen i alt det som kirken er og gjør. Den kan hjelpe oss til å stille de gode spørsmålene til hvordan vi folder ut vårt oppdrag, og gjøre hva det er vi driver med, tydeligere for oss. Samtidig skaper den et stort og raust rom for hva, hvem og hvordan kirken er. Visjonen ”Meir himmel på jorda” leder oss til det nyfødte barnet i krybben, og til gudstjenesten som sprang ut av dette mysteriet. Den leder oss til den himmelske lovsangen, til småfolks og vismenns pilegrimsferd, til tilbedelsen, gaven, hengivelsen, til jord og dyr, til all verden. Til Gud.

Fra fortellingen om Jakobs drøm om himmelstigen i 1. Mosebok forteller Bibelen om hvordan Gud handler ved hellige møter.

Fra fortellingen om Jakobs drøm om himmelstigen i 1. Mosebok forteller Bibelen om hvordan Gud handler ved hellige møter. Ut av disse møtene oppstår det hellige steder: Altere reises; fjell og brønner går inn i den store fortellingen om mennesker som opplever nærværet av Gud som ser, som reiser opp, som trøster, og utfordrer. Også hellige tider vokser fram, Guds kalender med helg og høytid som ramme om livet. Disse fortellingene viser at når Gud selv kommer oss mennesker i møte, er vårt svar gudstjeneste – ofte til stor overraskelse for oss selv; bare tenk på Jakob eller kvinnen ved Sykars brønn, eller gjeterne på Betlehemsmarkene for den saks skyld. Men vi er skapt til dette svaret; det er lagt ned i oss. Vi blir møtt, kalt og sendt. Vi er kirke. Vi er mer himmel på jord – stadig mer himmel på jord.

”Kirken er en forsmak på Guds framtid her i verden – en forsmak i Den hellige ånd, som uunngåelig gir seg sosiale, etiske, medmenneskelige, økologiske uttrykk, ganske enkelt fordi det er i tid og rom, i det fordervede skaperverket og den lidende menneskeheten Gud griper inn,” skriver Peter Halldorf i sin bok ”Hellig år”. Som kirke er vårt oppdrag å berede plass for den enkeltes møte med Jesus og gjenkjennelsen av det hellige i det alminnelige, det himmelske i det jordiske. Alle våre strategier, mål og planer, alle våre fine ord og forskjellige tjenester skal bidra til nettopp dette, at himmelrikets krefter kan fylle jordlivet og være en forsmak på Jesu gjenkomst og den nyskapte jord

I denne tiden opplever vi som kirke her i Norge store og omfattende reformer og endringer. På sett og vis er vi på en skikkelig lang og bakkete pilegrimsferd; vi er peregrinos – fremmede – på vei mot det som til tider kan synes som et særdeles uklart mål.

Men er det nå egentlig så uklart? Springer ikke reformenes dypeste drømmer og krefter ut av lengselen etter å kunne legge til rette for det hellige møtet mellom Gud og alle folkeslag, å gi stadig flere en oppdagelse av den hellige, fylte tiden, å få utfolde himmelrikets krefter gjennom medmenneskelighet, solidaritet, barmhjertighet, takknemlighet og vennlighet, håp og utholdenhet? Jeg tror det. Og jeg tror at visjonen ”Meir himmel på jorda” kan gi retning for hvordan vi utfolder og forvalter de verktøy som reformene gir oss.

Jeg elsker den amerikanske liturgikeren Gordon Lathrops beskrivelse av liturgien som Guds strikketøy, som masker og mønstre som knytter sammen dagliglivet og det hellige livet – hvordan gudstjenesten er Guds måte å gjøre verden hel på, altså hellig. Når gudstjenestereformen har stedegengjøring og involvering som kjerneverdier, tenker jeg at det er dette som er målet: Møtet og forbindelsen mellom Gud og mennesker, himmel og jord. Og når trosopplæringsreformen har mottoet ”Gud gir – vi deler”, så ledes vi fra søndagens gudstjeneste ut i hverdagens gudstjeneste, og inn mot søndagen igjen. Her henter også diakonien sin begrunnelse og kirkemusikken og salmene sin kraft.

På den måten håper jeg på mitt vis å kunne bidra til vår felles oppdagelsesferd til mer himmel på jord.

Den svenske teologen Jan Byström skriver at ”Kyrkan förverkligar sig själv i gudstjenesten,” og beskriver hvordan gudstjenestens unike funksjon fra begynnelsen av var ”att göra kyrkan til vad hon är ”. Jeg tenker at ut fra gudstjenesten og inn mot den igjen folder vårt kall og vårt oppdrag som kirke seg ut. Gjennom alt vi er og gjør, må hvert menneske få muligheten til å finne sin plass og sin vei. I gudstjenesten, i kirken, og gjennom det – i livet.

Så jeg håper og ser fram til å kunne bidra med noen ”strikkeoppskrifter” i kommende numre. Jeg gleder meg til å knytte sammen fag og folk, utfordringer og muligheter. På den måten håper jeg på mitt vis å kunne bidra til vår felles oppdagelsesferd til mer himmel på jord.

HEGE E. FAGERMOEN 

 

Øvrig innhold i LK 1/2015:

Artikler og innlegg

          Martin Enstad: Kommunereform og kirkeordning

          Olav Rune Ekeland Bastrup: Romfolket – hva er det som truer oss?

          Ivar Vegge: Vitenskapelighet og forskningsfrihet ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Bokmeldinger

          Judith Thompson: Theological Reflection

Søndagsteksten

          Samefolkets dag: Matt 22,34–40

          Kristi forklarelsesdag: Mark 9,2–13

          Fastelavnssøndag: Joh 12,20–33

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no