Interkulturell sjelesorg (LK 3/15)

Interkulturell sjelesorg (LK 3/15)

Utviklingen av sjelesorgfaget har i vesentlig grad skjedd innenfor et vestlig kulturelt og teologisk miljø. Selv om kirker og teologer fra andre deler av verden har gitt verdifulle bidrag de siste decenniene, har den moderne sjelesorgbevegelsen hatt en slagside mot europeiske og nordamerikanske ”mainline churches”. Dette gjenspeiles også i de typiske casene og eksemplene som litteraturen velger når sjelesørgeriske problemstillinger skal belyses. Både globalisering og religiøs pluralitet utfordrer denne ensidigheten.

Globalisering fører til at ulike kristne kulturer og kirker kommer tettere på hverandre. Dette skjer også på individnivå. Når min afrikanske nabo ønsker hjelp til å leve ut sin kristne tro i et fremmedartet land som Norge, hvem vil være en god samtalepartner? Kontakt og utveksling mellom kristne i ulike deler av verden kan skje på mange måter. Mest nærliggende skulle vi tro at denne utvekslingen skjedde ved migrasjon, for eksempel fra Afrika til Norge. Men mye tyder på at kontakten mellom Den norske kirkes menigheter og immigrantmenighetene er begrenset. I dette nummeret av LK kan vi imidlertid lese om planmessige og vellykkede kontaktprosjekter mellom slike menigheter og kirkesamfunn. Slike prosjekter bidrar til utveksling av kunnskap og bygging av fellesskap. Det kan også skje innenfor sjelesorgfaget. I 2009 ble boka ”Restoring Life in Christ” presentert i Tanzania. I dette prosjektet samarbeidet Leif Gunnar Engedal fra MF og Øivind Eide fra MHS med to afrikanske teologer og sjelesorglærere om en casebasert sjelesorgbok i afrikansk kontekst. Siden er boka oversatt til flere afrikanske språk og tatt i bruk i kirker og ved læresteder. Ved gjensidig utveksling av erfaring og kompetanse øker sannsynligheten for at den enkelte kan ble møtt på egne premisser, selv om sjelesørgeren har en annen kirkelig og kulturell bakgrunn .

Religiøs pluralitet utfordrer prestenes monopol i samfunnsinstitusjonene. Samfunnet gir rettigheter til alle borgere, også ved fengsler og helseinstitusjoner. Når en muslim er innlagt på sykehus og er i behov av åndelig og eksistensiell støtte, hvem vil være best egnet til å gi dette? Det norske samfunn er et utpreget kompetansesamfunn. Det er et mål at også sjelesorg og åndelig/eksistensiell omsorg skal gis utfra kvalitets- og kompetansekriterier. Pastoralklinisk utdanning gis, men bare på masternivå, noe som ikke er tilgjengelig for alle. Det er heller ikke slik at denne utdanningen helt ukomplisert kan tilrettelegges for ikke-kristne ledere siden den er forankret i en kristen teologisk refleksjon over klinisk praksis. Derfor spørres det om hvordan imamer og andre religiøse ledere kan settes bedre i stand til å gi denne omsorgen. I mange trossamfunn er det liten eller ingen tradisjon for en slik tjeneste; sykehus i Iran har for eksempel ikke sykehusimamer. Teologisk fakultet ved UiO har gjennomført kurs med tanke på samtaler med mennesker i krise, der representanter fra en lang rekke tros og livssynssamfunn har deltatt. Oslo Universitetssykehus har gjort avtaler med et bredt spekter av slike kontaktpersoner som kan bistå med støttende samtaler. Ved St. Olavs Hospital er en muslim ansatt som en del av prestetjenesten ved sykehuset, uten at kompetansekravene er identiske med dem som stilles til sykehusprester. Men det er også mange eksempler på at muslimer finner lutherske prester som sine samtalepartnere, noe Iselin Jørgensen undersøkte i sin masteravhandling om prestens rolle som sjelesørger i møte med muslimer, fra 2007.

interkulturell sjelesorg, et begrep som blant annet er brukt og anbefalt av Emmanuel Lartey, en av de ledende afrikanske teologene på området.

Dette feltet har etter hvert fått betegnelsen interkulturell sjelesorg, et begrep som blant annet er brukt og anbefalt av Emmanuel Lartey, en av de ledende afrikanske teologene på området. Lartey utvider sjelesorgperspektivet og hevder at alle mennesker er både ”lik alle andre” (universelle), ”lik noen andre” (kulturelle) og ”lik ingen andre” (unike). Når bevisstheten om dette er til stede, kan gjensidig læring finne sted..

SJUR ISAKSEN 

 

Øvrig innhold i LK 3/2015:

Artikler og innlegg

          Rolf Arne Tjøstheim: Tittel mangler

          Dag Kaspersen: Vår menighet, et internasjonalt fellesskap

          Maicon Steuernagel: Et fellesskap på tvers av folk fra mange nasjonaliteter, på tvers av kulturer og kirkesamfunn

          Øyvind Refvik: Misjon som ressurs i ungdomsarbeidet

          Øystein Dahle: Kommunereform, kirkeordning og prestetjenesten

          Martin Enstad: Kommunereform og en kirkeordning som fortsatt er synodal, episkopal og kongregasjonal

Søndagsteksten

          3. søndag i fastetiden: Ef 6,10–18

          4. søndag i fastetiden: Joh 3,11–16

          Maria Budskapsdag: Luk 1,46–55

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

 

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 
 | Powered by i-tools.no