Askeladden og den målstyrte kirken (LK 9/15)

Askeladden og den målstyrte kirken (LK 9/15)

I disse dager føres det utviklingssamtaler om den lokale trosopplæringen rundt om i det ganske land. På bakgrunn av rapporteringen som er gjort ut fra menighetenes planverk og oppslutning, blir det foretatt analyser og modellert strategier for å sikre at alle døpte nås med opplæring i den kristne tro og kjennskap til kirkens liv. Målet er selvsagt at flest mulig skal få oppleve seg som lemmer på kirkekroppen, sammenvevd med Kristus.

Målet er at flest mulig skal få oppleve seg som lemmer på kirkekroppen, sammenvevd med Kristus.

For mange både innenfor og på siden av kirken er dette arbeidet med rapportering og plan- og strategiarbeid basert på målstyringsprinsipper selve kroneksempelet på byråkratisering av kirken, en byråkratisering som stjeler de ansattes timer og plasserer dem ved pc og på kontor i stedet for å være ute blant menneskene. Og det kunne det jo selvsagt vært, hvis de som driver med dette, var mennesker som så rapportering og planarbeid som den høyeste lykke, som forble der inne på kontoret med pc-en sin. Jeg har ikke møtt noen av dem så langt. Derimot møter jeg engasjerte frivillige, undervisningsansatte, kirkemusikere, diakoner og prester som bruker hjertet, troen, kvelder, netter og helger sammen med barn og unge, og som er opptatt av å formidle evangeliet inn i menneskers liv. Jeg må tilstå at jeg har vært av dem som har okket meg over å måtte bruke tid på å rapportere og analysere når det var så mange viktigere ting å gjøre! Men takk og lov for at jeg og vi som driver med utvikling av lokal trosopplæring, blir holdt fast i dette! Med kompetente og vennlige medvandrere på regionalt og nasjonalt nivå i kirken vår får vi hjelp til å stikke fingeren i jorda og se på hvor vi er, løfte blikket og se etter hvor vi skal, og til og med supplering av verktøy til å komme oss videre. Vi blir sett, anerkjent og utfordret. Stadig flere får muligheten til å bli nådd med evangeliet.

Er dette en gjeng på lokalt, regionalt og nasjonalt plan som har gjort seg til statsbyråkrater og driver med eller formidler noe annet eller på siden av det som er kirkens liv og lære? Tja, når ikke ”staten” engang gjør det, men i trosopplæringsprosjektenes første blomstrende (og noe viltvoksende) år etterspurte ”mer Jesus”, slik daværende kirkeminister Rigmor Aaserud gjorde, vil jeg si at den faren er lite overhengende.

Jeg vil heller si at det som skjer både i rapportering, i analyser og i plan- og strategilegging, handler om å tegne kartet for det store oppdraget som Jesus selv har gitt oss i dåps- og misjonsbefalingen: Gå og gjør alle folkeslag til disipler, og døp og lær å holde! Og skal en vite hvor en skal gå, er det ikke av veien med et kart som kan forhindre at en virrer rundt i ring, eller kommer seg opp av grøfta hvis en har vært så uheldig å havne der. Noen vil kanskje kalle dette en romantisering av et statlig målstyringstyranni der kirken selger sin sjel for å øke kundetilstrømningen og få mer penger i kassa. Men hva slags og hvem sine interesser skulle det tjene? Grunnen til at jeg spør, er ikke at jeg ikke mener at det alltid er viktig å reflektere over hvordan en driver, og hva en driver på med – spørsmål som: Holder vi på med det som er å være kirke? Lytter vi etter Guds vilje? Legger vi til rette for kirkens kall til å være lys og salt i verden? Men slik jeg opplever det, er faktisk den refleksjonen som skjer over tall og analyser, samtaler og strategier en gang i året, en hjelp til akkurat det, å stille de viktige spørsmålene, å reflektere sammen over hva og hvem vi er som kirke i et lokalsamfunn, i storsamfunnet, i verden. Og det hjelper oss med å finne veien videre.

Jan Inge Sørbø, professor ved Høgskulen i Volda kommenterer Den norske kirke og hvor vi er på vei, i et lengre intervju med Eskil Skjeldal i Dag og Tid den 10. april i år og sier: ”Vi treng munkar som sit på eit nes og syng salmar heile døgeret utan å fylle ut eit einaste skjema. I gamle dagar var det ei arbeidsdeling i klostera; ora et labora, bøn og arbeid. Men arbeidet var ikkje å fylle ut skjema, det var å dyrke marka og hjelpe dei sjuke.”

Legger vi til rette for kirkens kall til å være lys og salt i verden?

Det er flott med munker. Nonner også. Klostervesenet har betydd og betyr mye også som en kraft i utviklingen av kirken og samfunnet verden over. Men for noen av oss gjøres kanskje den dyrkinga av marka ved å telle og reflektere, og ved å planlegge utvidelser og nybrott gjennom planverk og strategier, for så å gå og gjøre tjeneste ut fra der åkeren ligger. I de arbeidslagene jeg har vært en del av, har det jammen også vært bedt både ofte og inderlig og ganske så uavlatelig for liv og vekst og tro og tilhørighet og alle andre gode ting. Og siden jeg bruker trosopplæringen som et godt eksempel: Nettopp gjennom trosopplæringens systematiske oppbygning av breddetiltak har vi kommet i kontakt med barn og unge og familier vi ellers ikke ville hatt en arena for å møte, noe som har gitt muligheten for et diakonalt nærvær for eksempel.

Kirken finner sin vei ut fra Jesu innstiftelse og befaling, og formes av verdens behov. Det har den alltid gjort, og det vil den forhåpentligvis fortsette å gjøre så lenge denne verden står. Jeg tror ikke de statlige målstyringsprinsipper er det saliggjørende for kirken, virkelig ikke. Men som Espen Askeladd tenker jeg at vi kan benytte oss av de verktøy som ligger der for oss på veien, når de kan hjelpe oss med både å lytte, å elske, å utruste og å tjene. Og min erfaring er: Det kan de faktisk.

HEGE E. FAGERMOEN 

 

Øvrig innhold i LK 9/2015:

Artikler og innlegg

          Ole Chr. M. Kvarme: Evangeliet og vårt samfunnsengasjement

          Torleiv Austad: Hvorfor er ikke MF til å kjenne igjen?

          Tor Johan S. Grevbo: Sorg uten blomster

Månedens salme

         Estrid Hessellund og Øyvind Eide: Gud skapte lyset og livet og meg (N13 243)

Søndagsteksten

          Pinsedag: Joh 14,15–21

          Andre pinsedag: Joh 6,44–47

          Treenighetssøndag: Luk 10,21–24

Fra bispedømmene

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no