Innhold i TPT 1/2015

Innhold i TPT 1/2015

Jan-Olav Henriksen: Religion og relasjon – Teologiens bidrag til religionspsykologien

    
Denne artikkelen utvikler på hvilken måte teologi kan forstås som et bidrag til en fordypet forståelse av de fenomener og temaer som gjøres til gjenstand for undersøkelse i en (religions-)psykologisk sammenheng. Hovedvekten ligger på hvordan religiøse symboler og forestillinger bidrar i dannelsen av selv og identitet. Dermed vil den si noe om teologiens relasjon til psykologi, og om hvordan den både kan få oppgaver fra og selv utfordre psykologi og psykologisk arbeid.

Anne Austad: “Don’t tell me this is only taking place in my head”

    

This article discusses how aspects of anomalous experiences can be understood in theology and psychology and investigates the premises on which dialogues between the two disciplines may facilitate more nuanced interpretations of such experiences. Two key issues are focused on: how anomalous experiences can be interpreted as religious experiences, and how they are connected to mental health. By relating empirical studies of anomalous experiences to interdisciplinary theoretical reflections, it is argued that there is a potential in the dialogue to buffer reductionist tendencies in the two, separate disciplines. Holding a repertoire of different interpretations on these issues is further considered to be beneficial in professional practice when encountering people with anomalous experiences.

Kjetil Fretheim: Diakonal spiritualitet – Solidaritet med historiens underside

    

Denne artikkelen drøfter hvordan solidaritet med fattige, nødlidende og marginaliserte inngår som et aspekt ved kristen, diakonal spiritualitet. Drøftingen anlegger dermed et frigjøringsteologisk perspektiv, men knytter også an til Joerg Riegers påpekning av teologiske ”blindspots” og det ubestemte ved ”historiens underside”. Dette legger grunnlaget for en diskusjon av to aktuelle eksempler – kairosteologi og korsveispiritualitet – og hvordan solidaritet med den Andre og historiens underside innarbeides i disse. Avslutningsvis argumenterer jeg for at kvaliteten på diakonal spiritualitet ikke bestemmes av en gitt form for praktisk innsats eller politisk program, men gjennom evnen til solidaritet med historiens underside.

Marianne Rodriguez Nygaard: Care and conflicts among colleagues – Deacons’ professional knowledge development in the Church of Norway

    

Hvordan påvirker omsorg blant kollegaer kunnskapsutvikling i et arbeidsfellesskap? Denne artikkelen presenter resultater fra en etnografisk feltstudie av fem diakoner i fem ulike menigheter i Den norske Kirke. Fokuset er på diakoners kunnskapsutvikling med kollegaer i menighetsstaben. I analysen brukes teorier som belyser sammenhengen mellom kunnskapsutvikling og omsorg. Kunnskapsutvikling handler om å utarbeide ny kunnskap fremfor å tilpasse seg den eksisterende. Funnene indikerer to hovedhindringer i forhold til diakonenes kunnskapsutvikling. For det første, interaksjonene mellom kollegaer i stabsfellesskapet indikerer en tendens til liten grad av omsorg. For det andre er den potensielle kunnskapsutviklingen preget av rutiner og parallelle arbeidsprosesser hvor hver enkelt ofte jobber alene. Funnene indikerer en sammenheng mellom grad av omsorg i arbeidsfellesskapet og hva slags kunnskap som blir utviklet. I tillegg viser materialet at relasjonell makt påvirker hva slags kunnskaps som bli utviklet. Derfor argumenter jeg for at teorier om kunnskapsutvikling og omsorg vil tjene på å inkludere maktperspektiver.

Terje Torkelsen: Gjensyn som håpsdimensjon – En praktisk-teologisk studie

    

Artikkelen tar utgangspunkt i spørsmålet fra en enke: ”Skal vi møtes igjen en gang? Og vil han da være den samme som han engang var?» På denne bakgrunn formulerer forfatteren spørsmålstillingen: Finnes det momenter i det bibelske materialet som kan belyse tanken om gjensyn som håpsdimensjon, og hvordan kan resultatet av en slik undersøkelse tilrettelegges i det praktisk teologiske arbeid? I første del av artikkelen anlegger forfatteren et bibelteologisk perspektiv og gjennomgår utvalgte bibelteksters framstilling av det kristne håp. Spørsmålet tematiseres henholdsvis i et skapelsesteologisk, kristologisk og en ekklesiologisk avsnitt. I andre del av artikkelen anlegges et praktisk teologisk perspektiv hvor forfatteren anvender det bibelteologiske materialet med henblikk på spørsmålet om gjensyn etter oppstandelsen i møte med sørgende mennesker.

Leif Gunnar Engedal: Semper Major – Underveis mot en jordfestet kristen spiritualitet

    

Artikkelen er en lett bearbeidet utgave av forfatterens avskjedsforelesning ved MF, holdt i oktober 2014. Det sentrale tema som teksten søker å belyse er dette. Hvordan kan vi forstå sammenhengen mellom kristen gudstro og kristen spiritualitet? Hvilken betydning har gudstroen slik den kommer til uttrykk i kirkens teologi med tanke på kristen spiritualitet forstått som de erfaringer og den praksis som følger av denne tro. Sentralt står overbevisningen om at Gud alltid er større (”Semper major”) enn det våre teologiske formuleringer kan fange. Men nettopp derfor er det avgjørende viktig å arbeide kritisk og konstruktivt med våre gudsbilder og guds-forestillinger. Et sentralt anliggende i denne sammenhengen er bildet av ”en Gud som bøyer seg mot jorden”. I skapelsen og inkarnasjonen gjør den treenige Gud sin gjerning for å redde det liv og den jord han elsker. Dette utfordrer både kristne fellesskap og enkeltmennesker til ”en jordfestet spiritualiet” .

Ex Libris

Lese mer? Bestill abonnement:

                   Separatabonnement, kun TPT

                   Hovedabonnement med Luthersk Kirketidende

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 

 

 
 | Powered by i-tools.no