Er tro en kompetanse? (LK 19/15)

Er tro en kompetanse? (LK 19/15)

Se for deg at du ligger på intensivavdelingen og venter på en stor og relativt komplisert hjerteoperasjon. De medisinske sakkyndige har informert deg på en saklig og nøktern måte om inngrepet og de risikofaktorene operasjonen innebærer. Selv om du har en trygg tro, blir du grepet av en uro som du tenker grenser opp mot dødsangst. Det er seint på kvelden og operasjonen er fastsatt til klokka 07.00 neste morgen. En sykepleier har allerede gitt deg noe å sove på, men du kjenner at du trenger noe annet. Du har blitt gjort kjent med at sykehuset har en prestetjeneste med vaktordning, og du går til det skrittet å be en av kveldsvaktene tilkalle vakthavende prest, med ønske om bønn og nattverd. Etter 20 minutter kommer den som har vakt fra prestetjenesten, men hun bærer ingen tegn på at hun er prest. Når du spør, bekrefter hun at hun ikke er prest, men at hun kan være en samtalepartner i denne vanskelige situasjonen. Du får umiddelbart et godt inntrykk, men da du vil snakke om angsten og troen, kan hun ikke bekrefte at hun deler din tro. Hun kan heller ikke gi deg nattverd ved sykesengen, til tross for at hun er ansatt i prestetjenesten og inngår i en vaktordning.

I høst ansatte prestetjenesten ved St. Olavs hospital i Trondheim en ikke-religiøs samtalepartner med tanke på å skape en større bredde i sitt tilbud til pasienter og ansatte ved sykehuset. Stillingen ble ikke opprettet som et supplement til den eksisterende staben, men er i første omgang et vikariat for en av de faste sykehusprestene som har permisjon, og dermed en prøveordning. St. Olav har en omfattende prestetjeneste med høy kompetanse og mye erfaring representert i staben. De har også gjort gode erfaringer med å ha en muslim i sin stab, riktignok ikke i vaktordning. Nå har de også en samtalepartner som i tillegg til sin utdanning også har den kompetansen å være ikke-religiøs. For i debatten om tros- og livssynsbetjening ved helseinstitusjonene framsettes det jevnlig et krav om at pasienter må kunne ivaretas av ansatte med samme tro eller livssyn som de selv har. Hvis dette er et legitimt krav, kommer sykehusprestene til kort i utgangspunktet overfor en betydelig del av pasientene. Det er imidlertid ikke dokumentert at dette kravet fremmes i særlig økende grad fra pasienter, heller ikke ved St. Olav. Tvert i mot rapporterer prestetjenesten ved helseinstitusjonene at de blir brukt av pasienter og ansatte på tvers av de fleste tros- og livssynsgrenser. Prestetjenesten blir tiltrodd en personal- og yrkesmessig kompetanse til å gi åndelig og eksistensiell omsorg langt utover kirkens medlemsmasse. Selvsagt finnes det begrensninger, særlig på det rituelle området. Men helseinstitusjonene har selv utviklet tilkallingsrutiner som sikrer annen betjening når det er ønsket.

Gjennom vigslingen skapes en tydelig rolleidentitet. En vigslet prest eller diakon er én som tror og ber.

Er troen en del av den sjelesørgeriske kompetanse? Det er et spørsmål som kan diskuteres, og som blir diskutert. Det som imidlertid er ganske åpenbart, er at troen og bønnen hører inn under den vigslede tjenestes forutsetninger og forpliktelser. De siste tiårene har det vært en tydelig bevegelse i retning av å forankre sjelesorgen tydeligere ekklesiologisk som en tjeneste i og av kirken. Gjennom vigslingen skapes en tydelig rolleidentitet. En vigslet prest eller diakon er én som tror og ber. Denne tydelige identiteten setter i neste omgang sjelesørgeren fri til å engasjere seg i pasientens egen agenda og verdisystem uten å måtte bevise sin identitet i hver enkelt samtale. Og den sjelesørgeren som har en tydelig identitetsforankring, men lite å bevise, er som regel en trygg og kompetent samtalepartner, også for de som tror annerledes, eller som ikke tror.

Går det an å snu resonnementet motsatt vei? Kan en ikke-religiøs samtalepartner være så trygg i sin identitet og kompetanse at hun kan gå inn i den troende pasientens verdisystem og åndelige behov? Ja, kanskje et stykke på vei. ”Hvis noen ønsker at jeg skal be sammen med dem, så gjør jeg gjerne det. Men det er viktig at de forstår det er min stemme, men deres bønn.” Dette sier Cathrine Bang Hellum som er tilsatt i stillingen ved St. Olav, i et intervju med fritanke.no. Hun er åpen på sin egen ikke-tro, men kan likevel gi stemme til pasienters bønn. Det er en god intensjon og et uttrykk for et genuint ønske om å leve seg inn i andres verdier og livsfølelse. Jeg tror likevel at det her er betydelige begrensninger. En prest eller diakon er selv en som ber, og inngår dermed i et bønnefellesskap med pasienten. Presten eller diakonen inngår også i et tolkningsfellesskap med pasienten, og det er forventet at presten deltar i det fellesskapet med en tydelig forankret identitet som vigslet kirkelig medarbeider. Til slutt er tro og vigsling også grunnlaget for en troverdig forvaltning av de ritualene som oftest etterspørres i krisesituasjoner. Både prinsipielt og praktisk vil jeg derfor mene at det blir vanskeligere for en ikke-troende å betjene en troende enn omvendt.

Verre er det hvis pasienter og ansatte forventer en vigslet prest eller diakon og får en ikke-religiøs samtalepartner som er tilkallingsvakt den kvelden det gjelder som mest.

Ansettelsen ved St. Olav hadde neppe vært særlig kontroversiell hvis den innebar et tydelig definert supplement og en utvidelse av tilbudet. Tvert i mot er det grunn til å anerkjenne prestetjenestens åpenhet for å utvide og tilrettelegge sitt tilbud på denne måten. Verre er det hvis pasienter og ansatte forventer en vigslet prest eller diakon og får en ikke-religiøs samtalepartner som er tilkallingsvakt den kvelden det gjelder som mest.

SJUR ISAKSEN 

 

Øvrig innhold i LK 19/2015:

Artikler og innlegg

          Ole Chr. M. Kvarme: Fred, flyktninger og gjestfrihet

          Jan Terje Christoffersen: En Gudstjeneste for alle

          Kjell Y. Riise: Veivalg etter 2020

Søndagsteksten

          4. søndag i adventstiden: Matt 1,18–25

          Julaften: Luk 2,1–20

          Julenatt/ottesang: Matt 1,18–25

Fra bispedømmerådene

Annonser

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 
 | Powered by i-tools.no