Innhold i TPT 1/2016

Innhold i TPT 1/2016

Tron Fagermoen: Et valg mellom visjoner? - En analyse av ulike kirkesyn i kirkevalgkampen 2015

    
I artikkelen blir de ulike kirkevisjonene som kom til uttrykk i kirkevalget 2015 analysert. Analysen tar utgangspunkt i en typologi over tre ulike måter å forstå folkekirken på, den ”klassiske” folkekirketanken, folkekirken som fellesskap og de utestengtes folkekirke. Artikkelforfatteren argumenterer for at kirkeforståelsen i Åpen folkekirke er en kombinasjon av den første og den siste av disse modellene. Levende folkekirke sin kirkeforståelse ligger tettest opp til folkekirken som fellesskap. I artikkelens avsluttende del, pekes det på to problemfelt kirken vil måtte arbeide videre med i kjølvannet av kirkevalget, nemlig forholdet mellom ekklesiologi og demokrati, og mellom ekklesiologi og etikk.

Anne Haugland Balsnes og Hallvard Olavson Mosdøl: Menighetens soundtrack – Hvilke verdier ligger til grunn for norske menigheters valg av gudstjenestemusikk?

    

Med utgangspunkt i en kvalitativ undersøkelse gjennomført i 16 menigheter i Den norske kirke, analyserer artikkelen hvilke verdier som ligger til grunn for valg av lokal gudstjenestemusikk. Materialet drøftes i lys av musikksosiologiske perspektiver, og forfatterne reflekterer over hvilke liturgiske grunnholdninger som kommer til syne i empirien. I analysen fremtrer to liturgiske grunntyper, annerledeskirken og relevanskirken. Artikkelen stiller spørsmål om det er i ferd med å vokse fram en tredje type, pilegrimskirken. Denne kan forstås som en liturgisk grunnholdning som vokser fram i forlengelsen av de to øvrige typene.

Anne Hege Grung, Lars Johan Danbolt og Hans Stifoss-Hanssen: Sjelesorg på plass – På sporet av dagens sjelesorgpraksis i Den norske kirke

    

Artikkelen presenterer resultater fra en undersøkelse om sjelesorgpraksis og sjelesorgforståelse blant 408 diakoner og prester i Den norske kirke i 2015. Undersøkelsen viser at prester og diakoner har betydelig sjelesorgpraksis, vurderer dette som en viktig del av sitt arbeid og jevnt over har en reflektert forståelse av sjelesorg. Sjelesorgpraksisen framstår som overveiende konfidentsentrert; den er tilgjengelig for flere enn kirkens egne medlemmer i lokalsamfunnet, og den skjer både gjennom formelt avtalte samtaler, uformelle og spontane samtaler og i tilknytning til kasualhendelser. De sentrale temaene i sjelesorgen er psykososiale belastninger, sykdom og åndelige/eksistensielle spørsmål. Forfatterne er av den oppfatning at sjelesorgfaget trenger en reformulering og en nyorientering som tar inn over seg den empiriske vendingen i praktisk teologi og reflekterer over både praksis og forskning fra flere fagtradisjoner. Det er derfor behov for forskning og fagutvikling som får fram ny empirisk kunnskap på feltet og reflekterer over fagets egenart som kirkelig praksis i lokalsamfunn.

Owe Wikström: Inte döendet utan döden – Om en terapiresistent existentiell undran

    

Den palliativa medicinen har som syfte att förstå döendets skilda steg liksom att skapa förutsättningar för god terminalvård. I denna artikel argumenteras livsåskådningsfrågor är viktiga i vården. Respekten för människans kognitiva behov - att söka komma fram till någon typ av mening eller innehåll inte bara i döendet (dying) utan även i döden (death) är central Här presenteras några hållpunkter för de som hävdat att frågan om ett liv efter detta kan besvaras med JA och bygger under sitt förhållningssätt med religiösa föreställningar. Exempel ges därefter på de som är övertygade om att svaret är NEJ - människans jag (själ, själv identetet etc.) kommer att utplånas efter döden. Det finns enligt denna hållning inga empiriska eller logiska skäl att anta individen fortlever efter döden. För det tredje diskuteras en utpräglad agnostisk hållning, det betyder att ingen vet – eller KANSKE. Döden tillhör människans existentiella villkor. Därför stannar frågan om evigt liv -utplånande eller igenkännande av ens kära - kvar i det Tranströmer kallat den mentala sfär som ett ”ofrånkomligt kanske”.

Jan-Olav Henriksen: Ekstraordinære erfaringer som utfordring for tro og teologi

    

Hvordan skal kristen teologi møte og gi ressurser til erfaringer av såkalt ekstraordinær karakter? Mange prester og andre kirkelige ansatte vil før eller senere stå overfor mennesker som har slike erfaringer eller ber om råd eller veiledning i forhold til dem. Denne artikkelen beskriver både noen av årsakene til at det finnes en tafatthet i norsk teologi nå det gjelder å mæte slike utfordringer, men den gir også refleksjoner til en mer konstruktiv, teologisk tolkning av slike erfaringer. Et hovedsiktemål i artikkelen er argumentet for at det er behov for en åpen og konstruktiv teologisk bearbeidelse av ekstraordinære erfaringer, med sikte på å anerkjenne dem som noe mange troende mennesker er i berøring med og utfordres av.

Gry Espedal: ”Et våkent øye” – Cathinka Guldberg, en diakonal leder med et moralsk og relasjonelt perspektiv

    

Nærmere 150 år etter etableringen av den diakonale stiftelsen Diakonissehuset og andre tilliggende institusjoner trekkes fortsatt grunnleggeren Cathinka Guldberg frem som inspirator for praksisen som utøves på institusjonen. Cathinka Guldberg la i kraft av sin stilling som forstanderinne grunnlag for utøvelse av sykepleie og diakoni. Flere har beskrevet Cathinka Guldberg som både karismatisk og tilbakeholden, men få har analysert hennes lederstil. I denne artikkelen blir det sett på hvordan Norges første kvinnelige diakonale leder, Cathinka Guldberg, utøvde ledelse. Teorier om autentisk ledelse er brukt som rammeverk. Analysen viser at det særlig er innenfor det å ha et internaliserte moralsk perspektiv og en relasjonell åpenhet at Cathinka Guldberg hadde fremtredende egenskaper i forhold til utøvelse av ledergjerningen.

Kari Karsrud Korslien: Diapraksis og diakoni – Undersøkelser i feltet ved hjelp av kart, skisser og tegninger

    

Å skape inkluderende fellesskap i lokalsamfunn er en sentral målsetting i diakonien. I denne artikkelen beskrives erfaringer med to ”Unge møter eldre”-prosjekter i to nabomenigheter i Oslo.

Egil Morland: Forkynnelsen under krigen – En replikk

    

Jeg har opplevd den ære at en innholdsrik artikkel i Tidsskrift for praktisk teologi (2/2015, s 61–71) er viet min avhandling om Forkynnelsen i en kampsituasjon (Universitetet i Bergen, 2014), som er en analyse av prekener den kjente prost Henrik Aubert Seip i Skien holdt i årene 1940–45. Artikkelen er skrevet av Torleiv Austad. Det er muligens ikke helt comme il faut å ta replikk til en slik oppmerksomhet. Når jeg etter mye fram og tilbake likevel gjør det, skjer det i anerkjennelse av Austads store kunnskaper på området, og fordi han reiser spørsmål som utfordrer, og som fortjener å bli drøftet. Det er også en annen grunn: Når Austad spør om det er en større forskjell mellom Seips forkynnelse og kirkeledelsens teologi enn det jeg har kommet fram til, er det – slik han argumenterer for dette spørsmålet – sider ved Seips forkynnelse om de ulike stridstemaer, som står i fare for å bli oversett. Dette er mitt viktigste anliggende.

Ex Libris

Lese mer? Bestill abonnement:

                   Separatabonnement, kun TPT

                   Hovedabonnement med Luthersk Kirketidende

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 

 

 
 | Powered by i-tools.no