Fri, villig og het (LK 16/16)

Fri, villig og het (LK 16/16)

Del II.

I det forrige temanummeret i Luthersk Kirketidende om Frivillighet, Fri, villig og het, del I, var jeg opptatt av hvordan forløse frivillighet i kirken. En master fra Diakonhjemmet, en kirkeverge og tidligere Røde Kors-ansatt og en prest ga glimrende refleksjoner, innspill og til og med en ”oppskrift” på hvordan frivillighet kan organiseres i kirken. Ta gjerne fram igjen, les og bruk!

Disse verdifulle innspillene inspirerte meg til å borre mer i hvorfor frivillighet i kirken? Hva er det som gjør at ”vi trenger” frivillige? Og hvem er egentlig ”vi”? I møte med forskjellige menigheter og staber får jeg ulike svar. En gjennomgangsmelodi er gjerne: ”Vi får jo ikke gjort alt vi skal uten de frivillige.” Gjerne etterfulgt av: ”Vi har ikke nok frivillige; vi har alt for få; de vi har, begynner å bli gamle, eller har holdt på så lenge, osv. ...”

Jeg har tatt meg i å undres: Hva er ”alt vi skal” og hvor defineres det? Hva gjør at noen opplever at de har for få frivillige til ”alt en skulle ha gjort”, mens andre kan glede seg over engasjement og tjenestefellesskap?

Jeg har tatt meg i å undres: Hva er ”alt vi skal”, og hvor defineres det? Hva gjør at noen opplever at de har for få frivillige til ”alt en skulle ha gjort”, mens andre kan glede seg over engasjement og tjenestefellesskap?

Kan det bunne i at en har klart å definere hvorfor frivillighet, og ikke bare rettet hovedfokuset mot det mer instrumentelle hvordan?

Igjen har jeg fått med meg tre gode hjelpere på veien til større klarhet. Frivillig deler de av sine erfaringer og refleksjoner, til glede for meg og alle andre lesere av Luthersk Kirketidende.

Diakon Eleanor Brenna ble ansatt som prosjektleder i Østre Aker prosti i Oslo for Frivillighet og frivillige. To sitater fra hennes artikkel får her på lederplass sette oss på sporet:

”De første frivillige var Jesu disipler. Han kalte mennesker til å elske og tjene sin neste.”

Dermed gir hun en teologisk forankring som kanskje kan gi et fornyet blikk på forholdet mellom ansatte og frivillige? Eleanor Brenna kan i hvert fall bidra til det med det hun skriver videre i sin artikkel:

Som kirke handler det om intet mindre enn Kristi kropp, om menigheten. Om ”oss”, ikke ”vi” og ”dem”. Og da er det vel egentlig ingen begrensning for hva slags tjeneste den enkelte kan fylle?

”Som ledd i arbeidet med frivillighet og frivillige har det vært viktig å omdefinere at de frivillige ikke rekrutteres for å gjøre tjenester som de ansatte ikke rekker over, til en forståelse av at de ansatte skal stille opp for de frivillige medarbeiderne som er ʼKristi kroppʼ.”

Bjarne Neerland, mangeårig frivillig i Nordstrand menighet, beskriver hvordan han utfører og opplever sin rolle som frivillig medarbeider, nå i gudstjenestelivet. Han skriver blant annet: ”Man må være bevisst hvorfor frivillige brukes til oppgaver i gudstjenesten. Menighet og prester må ville noe med ordningen.” 

Det blir lagt mye vekt på hvordan vi møter dem som kommer. De som kommer, kommer ikke ”til oss”. Vi gjør en jobb på vegne av det fellesskapet de er en del av. Når klokker gir informasjon i forkant av gudstjenesten, sier vi ”god søndag”, ikke ”velkommen”. Det er viktig at vi ikke skaper et ”oss” og ”dem”. 

Og han skriver videre: ”Personlig opplever jeg det som en berikelse å feire gudstjeneste der jeg selv kan delta på denne måten. Jeg møter folk på en annen måte når jeg har en rolle. Jeg må møte dem mer aktivt, og jeg må se dem.” 

Dette forstår jeg som en grunnleggende erfaring for forståelsen av hvorfor frivilliginnsats, enten det er i kirken eller i andre sammenhenger: Det er også til berikelse for en selv! En får mer enn en gir; en finner sin plass og får et eierskap til det en er en del av. Som kirke handler det om intet mindre enn Kristi kropp, om menigheten. Om ”oss”, ikke ”vi” og ”dem”. Og da er det vel egentlig ingen begrensning for hva slags tjeneste den enkelte kan fylle?  

Den tredje artikkelen er skrevet av presten Kjersti Gautestad Norheim i Birkeland menighet i Bjørgvin bispedømme. Hun beskriver sin egen begynnelse som frivillig i menigheten slik: ”Jeg kan huske at jeg følte meg som en del av noe større, at jeg hørte til sammen med de andre, og at det vi drev med, var meningsfullt.” 

Som prest og tidligere menighetsplanter har hun lang erfaring med å jobbe med frivillighet, ikke minst med unge frivillige. Hun besvarer mitt ”hvorfor” på denne måten: ”Frivillig medarbeiderskap handler ikke om hvilke roller vi trenger å fylle for å bli det vi engang var, eller håper at vi en gang skal bli. Det handler om å ta et langt, kjærlig blikk på det som er, på oss selv, på menighetene vi er en del av, på dem vi er menighet sammen med, og på det Gud allerede gjør. Det handler om å ta et langt, kjærlig blikk på våre frivillige medarbeidere, både dem som har vært, som er, og som kanskje kommer til å bli det. For selv om plikten kan være en viktig drivkraft for tjeneste, så er det kjærligheten som setter oss fri til å tjene …” 

Hvorfor ” trenger vi” frivillige? Og hvem er egentlig ”vi”? Her får du tre innsiktsfulle artikler fra tre gode hjelpere med deg på veien! Gud gir – vi deler. Og størst av alt er kjærligheten: Fri, villig og het.  

HEGE E. FAGERMOEN 

 

Øvrig innhold i LK 16/2016:

Artikler og innlegg

          Eleanor Brenna: Å utvikle menighetens fellesskap skaper frivillighet og fremmer kirkens relevans i lokalsamfunnet

          Bjarne Neerland: Organisering av frivillige i gudstjenestene i Nordstrand menighet

          Kjersti Gautestad Norheim: ”Desperation – it is the worldʼs worst cologne”

         Harald Hauge og Harald Hegstad: Svar til Knut Alfsvåg

Søndagsteksten

          22. søndag i treenighetstiden: Luk 10,25–37

          23. søndag i treenighetstiden: Matt 24,35–44

          Bots- og bønnedag: Luk 15,11–32

          Reformasjonsdagen: Joh 1,16–17

Fra bispedømmerådene

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no