Aktiv dødshjelp (LK 19/16)

Aktiv dødshjelp (LK 19/16)

Fortellingene er mange om hvordan døden kommer, og hvordan den oppleves for pårørende, i en prestehverdag. Og følelsene som vekkes og uttrykkes av dem som har mistet en av sine, er svært mangfoldige – mye mer mangfoldige enn man skulle tro, kanskje. For ikke alle er knust av sorg, og langt fra alle beskriver døden som et onde, som vår siste fiende.

”Forstår ikke dere at jeg vil dø?” freste for eksempel min farmor til sine forsøksvis trøstende slektninger da hun kom på sykehuset for siste gang (og fikk sitt ønske oppfylt på naturlig vis, ikke så lenge etter).

”Jeg måtte forklare mor opptil flere ganger at det er ikke lov å snike i køen,” fortalte en godt voksen sønn etter sin mors bortgang. Han måtte imidlertid tåle at hun på sitt vis ”snek i køen” ved å nekte både å spise og drikke da nok var blitt så aldeles mer enn nok for henne.

Døden kan skildres som både en venn og en befrier av mange, og iblandet sorg og vemod er lettelsen ikke sjelden nesten til å ta og føle på i rommet under sørgesamtalen. Og det må være lov.

Men hva når døden ikke lenger er noe man tålmodig må vente på, men noe man selv synes (muligens med hjelp fra helsepersonell) man har rett til å styre over? Hvordan møte dem som påberoper seg retten til en verdig død? En selvbestemt, verdig død vel å merke.

Hva når døden ikke lenger er noe man tålmodig må vente på, men noe man selv synes man har rett til å styre over?

Spørsmålet om aktiv dødshjelp har i det siste vært oppe i flere fora, blant annet i forbindelse med filmen ”Et helt halvt år” etter boka av Jojo Moyes med samme navn (originaltittel: Me before you). Filmen skildrer et kjærlighetsforhold, men den mannlige hovedpersonen som er blitt handikappet i en ulykke, velger til slutt å ta livet av seg på en klinikk i Sveits. Foran London-premieren protesterte ”Not dead yet”, en gruppe amerikanere og briter, mot aktiv dødshjelp. De mener filmen framstiller livet som handikappet som verdiløst, og at filmen indirekte oppfordrer handikappede til å benytte seg av aktiv dødshjelp.

Bladet du nå holder i hånden, er et temanummer om aktiv dødshjelp og tar opp mange forskjellige sider av diskusjonen.

Lege og forsker Morten Magelssen gir oss oversikt over begrepene og over kampen om begrepene. Han argumenterer mot en legalisering av aktiv dødshjelp og viser også utviklingstendenser i Nederland hvor aktiv dødshjelp har vært lovlig i flere år.

Gunnar Heiene, professor ved Menighetsfakultetet spør om vi ut fra en kristen etikk skal argumentere mest mulig allment, eller om vi skal bruke argumenter som er forankret i en kristen teologisk forståelse, og han deler med oss flere eksempler på begge deler.

Kirkehistoriker Eivor Andersen Oftestad ser sammenhengen mellom livets begynnelse og livets slutt, og hun peker på den kristne realismen som et en motkultur til kravet om et lidelsesløst og problemfritt liv.

Det er ingenting som tyder på at denne debatten vil stilne med det første så god lesning!

ANNE GRETE LISTRØM 

 

Øvrig innhold i LK 19/2016:

Artikler og innlegg

          Morten Magelssen: Aktiv dødshjelp: Begreper, internasjonale erfaringer og tre argumenter i debatten

          Gunnar Heiene: Aktiv dødshjelp – utfordringer for kristen etikk

          Eivor Andersen Oftestad: Planlagt liv gir planlagt død?

Søndagsteksten

          4. søndag i adventstiden: Luk 1,46–55

          Julaften: Luk 2,1–20

          Julenatt/ottesang: Matt 1,18–25

Fra bispedømmerådene

Annonser

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no