Innhold i TPT 1/2017

Innhold i TPT 1/2017

Sturla Stålsett: Flukten som teologisk sted

    

Økt tilstrømning av flyktninger til Norge utfordrer kirken diakonalt, etisk og praktisk. Disse utfordringene utløser også behov for fornyet teologisk refleksjon. Denne artikkelen argumenterer for at migrasjonserfaring gjøres til et aktuelt teologisk ”sted”, i betydningen et bevisst valgt hermeneutisk perspektiv og sikte i det konstruktive teologiske arbeidet. Globalisering øker menneskers utsatthet. Flyktningenes situasjon er særlig utsatt. Guy Standing (2014) ser migranter som en sentral gruppe av dem han kaller ”prekariatet”. Slik tydeliggjør han kritiske sider ved migrasjonsøkningen i dagens verden. Religion og religiøsitet har fått økt eller fornyet oppmerksomhet under globaliseringen. Norris og Inglehart (2004, 2011) hevder at religion er viktigere for mennesker i prekære livssituasjoner. Forskning viser også at religiøs tilhørighet og praksis er viktigere for flyktninger som kommer til Norge enn for den bofaste majoritetsbefolkningen.

Artikkelen gir på denne bakgrunnen tre grunner til å gjøre flukterfaringene til teologisk sted: 1) Vesentlige deler av kirkens historiske og normerende kilder (Skrift, tradisjon) er formet av oppbrudd, flukt og eksil. Nåtidige erfaringer av slik karakter gir derfor hermeneutiske ressurser i fortolkningen av dette normative grunnlaget for kirkens selvforståelse og praksis. 2) Kirken har grunn og mulighet til å imøtekomme, anerkjenne og styrke flyktningens egen religiøsitet som motvekt mot den sekulariserende skepsis flyktninger og innvandrere møtes med. 3) Kirken har et særlig diakonalt oppdrag i møte med flyktninger og innvandrere. Dette oppdraget bør orienteres, kritiseres og korrigeres ut fra migrasjonserfaringen selv.

Stephanie Dietrich: ”Use your talents”

    

Artikkelen drøfter hovedaspekter ved bistandsprosjektet ˮUse Your Talentsˮ, et kompetansebyggingsprosjekt i flere afrikanske land med fokus på menigheten som lokalsamfunnsaktør. Kjerneanliggendet er myndiggjøring av mennesker lokalt til ta i bruk egne ressurser og fremme eierskap og innovasjon gjennom grasrotengasjement. Forfatteren argumenterer for at menigheter har noen spesifikke særtrekk (ˮdiakonale assetsˮ) som kan spille en viktig rolle i lokalsamfunnsutviklingen i det globale Sør. Med bakgrunn i en kritisk lesning av sentrale dokumenter som berører lokalsamfunnsutvikling i Norge, drøftes det om det kan være behov for en tilsvarende innfallsvinkel også i norsk kontekst. Det argumenteres for at livssynsaktører kan være viktige bidragsytere i byggingen av gode lokalsamfunn, blant annet på grunn av et verdigrunnlag som fremhever hvert menneskets verdi, gjensidighet og fellesskap.

Annette Leis-Peters: ”Røst” eller ”service”?

    

Artikkelen spør hva vi kan lære om majoritetskirkenes rolle som sivilsamfunnsaktører når vi analyserer hvordan de agerer i den såkalte ˮflyktningkrisenˮ. Har denne situasjonen ført til forandringer i relasjonen mellom den offentlige sektoren og kirkene? Ser kirkene seg mest som kritisk ˮrøstˮ, eller ønsker de å tilby velferdstjenester for flyktninger? For å svare på dette spørsmål studerer artikkelen hvordan Svenska Kyrkan og Den evangeliske kirke i Tyskland (EKD) presenterer temaet flyktninger på sine sentrale hjemmesider. Studien tar utgangspunkt i de svenske samfunnsforskerne Tommy Lundströms og Fredrik Wijkströms tese om at sivilsamfunnsaktørene holder på å gjennomgå en utvikling fra å være ˮrøstˮ til å tilby ˮserviceˮ. En studie av flyktningsportalene på de to kirkenes sentrale hjemmesider kan ikke påvise en tydelig utvikling fra ˮrøstˮ til ˮserviceˮ. Likevel er Lundström og Wijkströms tese til hjelp for å analysere kirkenes rolleforståelse i den så kalte ˮflyktningkrisenˮ.

Hans Morten Haugen: Kristne konvertitter og asylvurderinger

    

Hva bestemmer hvorvidt en person som anfører konvertering som grunn i sin anke på asylavslag får medhold i rettsvesenet? Artikkelen vurderer 28 kjennelser fra Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett og sju vedtak fra Høyesteretts ankeutvalg i perioden 1. juli 2014 til 30. juni 2016. I tillegg gjennomgår artikkelen tidligere analyser av norsk asylpraksis der konvertering er anført, prinsippdokumenter og rapporter fra utlendingsforvaltningen og kirkelige vedtak om hvordan prester og pastorer skal forholde seg til konvertitter som ønsker dåp.

I den aktuelle perioden ble det funnet fire omgjøringer av tidligere vedtak, og ingen av klagene til Høyesterett ble tatt til følge av Høyesteretts ankeutvalg. Det faktum at prester og andre personer med inngående innsikt til klagernes kristne trosliv bekreftet klagernes historier, spilte en relativt liten rolle i vurderingene. Generell troverdighet, samt tidspunkt for både konvertering og dåp spilte en større rolle. Et vedtak fra sivilombudsmannen fastslår at en persons trosutvikling etter dåpen må tas med i betraktningen. Nyere dommer fra Menneskerettighetsdomstolen og EU-domstolen utfordrer også norsk asylpraksis i møte med konvertitter.

Robert Lilleåsen: Likedanning i det norske kirkelandskap

    

Artikkelen spør hvordan endringer i Den norske kirke påvirker selvforståelsen i den lavkirkelige bedehusbevegelsen. Det argumenteres for at det skjer en likedanning i det norske kirkelandskapet, som innebærer at den karakteristiske ellipsestrukturen er i oppløsning. Innledningsvis introduseres tre par aktuelle endringer i DnK og det lavkirkelige. Deretter undersøkes kirkelandskapet i et markedsperspektiv; artikkelen peker både på noen historiske linjer i det norske religiøse markedet, og det argumenteres for at de senere endringer påvirker dette markedet. Videre argumenteres det for at det lavkirkelige nå appellerer til det samme segmentet av det religiøse markedet som DnK og det frikirkelige; bedehusbevegelsen er i ferd med å miste sin privilegerte posisjon. Det argumenteres også for at bedehusorganisasjonene, i et forsøk på å beskytte sine kjerneverdier, ikke lenger er bedehus. Til sammen har endringene i DnK og det lavkirkelige ført til et nytt kirkelandskapet. Dette landskapet kan illustreres ved et nettverk av kirkeorganisasjoner der forbindelseslinjene går på kryss og tvers.

Tor B. Jørgensen: ˮJeg var fremmed …ˮ

    

ˮJeg var fremmed og dere tok imot meg,ˮ er kjente ord fra domscenen i Matteus 25. Gjestfrihet overfor fremmede har siden den første kristne tid vært et av de viktige kjennetegnene ved det å tilhøre ˮvegenˮ. De ˮutenforˮ og de ˮutenfraˮ har alltid vært velkomne inn – til trygghet og fellesskap. I et kristent verdiunivers kjenner omsorg og medmenneskelighet ingen grenser. Her gjøres ikke forskjell på folk. Gjestfriheten begrenses ikke til egen familie, kultur eller religion. ˮHvem er min neste?ˮ eller kanskje tettere på det greske plesion (nære): ˮHvem er min nabo?ˮ spurte en lovkyndig, og Jesus svarte med den oppsiktsvekkende lignelsen om den barmhjertige samaritan (Luk 10).

Kari Korslien: Felles møteplass – byggestein for robuste lokalsamfunn

    

I denne artikkelen har jeg tegnet et bilde av virksomheten til Forum for dialog og samarbeid i Søndre Nordstrand. Jeg har pekt på noen utfordringer knyttet til tillit. Det er interessant at de religiøse aktørene bidrar aktivt. De har betydelige nettverk og kan utveksle viktig informasjon. Kjennskap til hverandre og praktisk samarbeid kan øke tilliten lokalt.

Finn Wagle: Dette er dagen som Herren har gjort

    

23.06.2016 var det 25 år siden kongeparet ble signet til sin gjerning i Nidarosdomen. Begivenheten ble feiret med jubileumsgudstjeneste i katedralen. Olavsfestdagene senere på sommeren ønsket å markere jubileet med et foredrag som jeg ble bedt om å holde. Artikkelen her er en bearbeidet og noe utvidet utgave av fjorårets foredrag.

Artikkelen gir for det første innsikt i den dialogiske prosessen som førte frem til signingsgudstjenesten. For det andre drøfter jeg den kritikk som i forbindelse med jubileumsgudstjenesten ble rettet mot signingens berettigelse, i en tid med endrede relasjoner mellom konge og kirke og stat og kirke. Avslutningsvis lar jeg den avdøde NRK- og Dagblad-journalist Ingolf Håkon Teigene komme til orde med sin pregnante tilbakemelding i Dagbladet dagen etter signingen. Teigene bidrar i virkeligheten med et helt program for kirkens gudstjenesteliv: Å kombinere enkelhet med dybde og klarhet med mysterium, i et språk som ikke er platt og pratende, men som har liturgisk og poetisk bærekraft

Professor, dr. theol. Aud Valborg Tønnesen og professor, cand. theol PhD. Kjetil Fretheim i samtale med Inge Westly, EVU-leder kirke, MF, om religion og politikk i et reformasjonsår: Når kirken tar ordet

    

Paven gjør det; biskopene i Church of England gjør det; norske biskoper, Mellomkirkelig råd, en rekke kirkeledere i innland og utland gjør det: Leverer uttalelser med utfordrende politisk innhold. Er dette en avsporing for kirkene, eller det motsatte?

Ad Fontes

Ex Libris

Lese mer? Bestill abonnement:

                   Separatabonnement, kun TPT

                   Hovedabonnement med Luthersk Kirketidende

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 

 

 
 | Powered by i-tools.no