Innhold i TPT 2/2017

Innhold i TPT 2/2017

Øivind Refvik;lsett: Om Luthers spiritualitet i dag

    

Artikkelen argumenterer for at kristologien fra Kalkedon er basis for Luthers teologi og spiritualitet. Forenet med Kristus ved dåp og tro får vi del i Jesu guddommelige egenskaper som gir oss både frelsen (Guds nåde) og fornyelsen (Guds gave). Forenet med Kristus tar han på seg vår synd, og vi får del i hans rettferdighet og likedannes med ham. Dette kalles ofte det salige byttet. Frelsen og fornyelsen må ikke adskilles eller sammenblandes. Dersom man sammenblander frelsen og fornyelsen, blir det en fortjenestespiritualitet der fornyelsen blir betingelse for frelsen. Dette var utgangspunkt for Luthers klosterkamp. Dersom man derimot adskiller fornyelsen fra frelsen, altså at man lærer at det ikke er nødvendig at fornyelsen følger frelsen, ender det opp i en antinomistisk spiritualitet. Tendenser til fortjenestespiritualitet og antinomistisk spiritualitet har gjort og gjør seg gjeldende i luthersk tradisjon. Artikkelforfatteren mener å vise at Luthers kristusmystikk, at vi forenet med Kristus får del i både frelsen og fornyelsen, gir oss en god rettesnor for å skjelne en sunn og sann spiritualitet.

Ragnar Skottene: Kristus alene

    

Denne artikkelen handler om et sentralt perspektiv i Martin Luthers prekenpraksis: Kristus alene. Etter reformatorens overbevisning består sann kristen forkynnelse i å formidle Kristus først som Gave til frelse og nytt liv med Gud, dernest som forbilde for livet og gjerningene i verden. Rekkefølgen og sammenhengen mellom Gaven og forbildet ivaretas når predikanten skjelner rett mellom lov og evangelium. Denne forkynnerpraksis skiller seg fra den gjengse forkynnelsen i Luthers samtid, der idealet var å anspore tilhørerne til å etterfølge Kristus (imitatio Christi) gjennom et samarbeid mellom egen frelsesinnsats og Guds nåde. Dette loviske idealet synes heller ikke å være ukjent blant forkynnere i vår tid. På denne bakgrunn bør vi trekke en helt vesentlig lærdom av Luthers prekenpraksis.

Svein Olaf Thorbjørnsen og Magne Supphellen: Sosialetiske tema på norske prekestoler?

    

Prekener kan være en viktig kanal for å stimulere til etisk atferd. Vi har imidlertid begrenset kunnskap om hvilke sosialetiske tema som behandles på norske prekestoler. I denne artikkelen rapporteres og diskuteres resultater fra en empirisk undersøkelse av forekomsten av sosialetiske tema i prekener til prester i Den norske kirke. Undersøkelsen kartlegger også holdninger til fire etiske grunnposisjoner, tre eksplisitt kristne (skapelsesetikk, kommunitaristisk etikk og, sinnelagsetikk) og en som hevder at der ikke finnes noen egen kristen etikk. Resultatene viser at sosialetiske tema adresseres i betydelig grad på norske prekestoler. Mest populære er tema med lang tradisjon i kirken (Nestekjærlighet og Menneskeverd). Minst populære er temaene Menneskerettigheter og likestilling, Rettferdig fordeling og Økonomisk etikk. Den skapelsesteologiske grunnposisjon er mest favorisert, mens den sinnelagsetiske prioriteres foran både den kommunitaristiske og den ideologisk nøytrale. Analysene viser også interessante forskjeller mellom aldersgrupper, kvinner og menn, og mellom prester utdannet ved TF og MF.

Hans Austnaberg: Fokus – muligheter i lokalmenigheten

    

Artikkelen søker å beskrive og kritisk drøfte hvordan et nytt konsept for menighetsutvikling, Fokus – muligheter i lokalmenigheten, er blitt utviklet og tatt i bruk i en norsk, folkekirkelig sammenheng. Problemstillingen er hva som er Fokus’ bidrag. Ut fra et kontekstuelt-prosessuelt teoriperspektiv presenterer forfatteren hvilken tenkning om folkekirke som ligger til grunn og hvordan kontekstuelle perspektiv har bidratt til utformingen av kurset. Det pekes på utfordringen med manglende eierskap fra sentrale aktører i kursutviklingens siste fase, at det misjonale perspektivet kan styrkes ytterligere, og at folkekirkeperspektivet, som ligger i kursets grunntenkning, mer konsekvent må komme til syne i alle enkeltdeler av kurset. Kursets inspirasjonsverdi i å lete etter mulighetene i lokalkonteksten og fokus på dimensjonen ”misjonerende” i DnKs visjon presenteres som særlige bidrag inn i den norske sammenhengen.

Egil Sjaastad: Forsoningen i Lina Sandells sanger

    

Artikkelen undersøker temaet Jesu døds betydning (forsoningen) i Lina Sandells rikholdige sangskatt.

Lina Sandell var prestedatter og fikk en grundig luthersk undervisning. I unge år ble hun en del av den rosenianske vekkelsen. Der sto forsoningen og den frie nåden sentralt. Det går en klar forbindelseslinje mellom forsoningen og de fleste sider av kristentroen og kristenlivet i Lina Sandells sanger. Forsoningen er grunnlaget for ”barnekåret” – at vi ved troen får være Guds barn med alle barnets rettigheter.

Uttrykksmåtene hennes avspeiler en forsoningslære der kjernepunktet er Jesus som vår stedfortreder (uten at dette ordet dominerer). Han er offerlammet som ga sitt blod, løsepengen som kjøpte oss fri. I ham har Gud opprettet en evig fredspakt. I forhold til dette spiller kampen mot djevelen og onde makter en underordnet rolle. Jesu død og oppstandelse som modell for en kristens liv og tjeneste er heller ikke noe sterkt innslag i sangene hennes.

Kjell Arne Morland: Frelse for evigheten, livshjelp for hverdagen

    

Mange av oss føler at det var på tide at Den norske kirke ble løsrevet fra staten. Men siden vi ønsker at den fortsatt skal være en folkekirke med stor tilslutning, utfordres vi til å gjøre mange viktige veivalg. Det har allerede skjedd en tydelig utvikling i kirkens liturgier og trosopplæring. Den ser nå ut til å skyte fart på en slik måte at den står i fare for å endre kirkens lære på en svært grunnleggende måte. Før jeg forsøker å dokumentere dette, vil jeg framheve to jubileer som kan gi oss viktige impulser i endringsprosessen.

Ad Fontes

Ex Libris

Lese mer? Bestill abonnement:

                   Separatabonnement, kun TPT

                   Hovedabonnement med Luthersk Kirketidende

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 

 

 
 | Powered by i-tools.no