ˮVi tror på en hellig, allmenn kirkeˮ (LK 11/18)

ˮVi tror på en hellig, allmenn kirkeˮ (LK 11/18)

I april behandlet Kirkemøtet saken "Rapport og veivalg for den norske kirkes kunst- og kultursatsning". I et omfattende dokument redegjøres det for utviklingen på kunst- og kulturfeltet, både i kirken og i samfunnet for øvrig, etter utredningen Kunsten å være kirke fra 2005. Når det i det offentlige rom nå ropes så høyt om alle tallene som peker nedover for Den norske kirke, inneholder denne rapporten mye hyggelig lesning. Det har vært en betydelig økning i antall kulturarrangementer i kirkene. Fra 2009 til 2012 hadde Den norske kirke en økning på 100.483 tilstedeværende på kulturelle arrangementer i kirkene.

Denne utviklingen har skutt ytterligere fart gjennom de siste årene. Vi ser det ikke minst i julekonsertsesongen, men de alene står slett ikke for hele økningen. Samarbeid med kulturaktører lokalt, og en profesjonalisering av kirkens kulturarbeid gjennom kulturrådgiverstillingene, har bidratt til en større åpenhet for og bevissthet om at kirken gjennom sine bygg og gudstjenester og andre aktiviteter ikke bare er en kulturbærer, men også en kulturformidler og er med på å forme kulturen. Rapporten viser at det også har vært en utvikling og utvidelse av typen av kulturarrangementer. I tillegg til konserter og andre typer sceniske arrangementer, er kirkene også stadig flere steder brukt som arenaer for dialog og integrasjon.

Så på mange måter kan en si at ˮallmennhetenˮ har funnet sin vei inn i kirkerommet gjennom den økte bredden av kunst- og kulturarrangementer. Til slike arrangementer er det til dels andre som kommer, enn de som samles jevnlig til gudstjeneste. Samtidig inkluderer også mange gudstjenester i større grad et bredere kulturuttrykk. Gudstjenestereformen har gjennom kjerneverdien stedegengjøring ført til at særlig lokale kunst- og kulturuttrykk er blitt tatt målrettet i bruk i gudstjenester, for eksempel gjennom folkemusikkmesser, men også gjennom å ta i bruk mer ungdommelige kulturuttrykk som inkluderer band, dans, og samarbeid med kulturskoler og andre kulturaktører i lokalsamfunnet.

Kan det være at det aktivt og målrettet å ta i bruk kunst og kultur som en har et forhold til fra den ˮallmenne sfærenˮ, kan være med på å åpne det hellige rommet i og for mennesker?

En interessant observasjon er at også disse gudstjenestene samler flere og til dels andre enn de såkalt ˮvanligeˮ gudstjenestene. Kan det være at det aktivt og målrettet å ta i bruk kunst og kultur som en har et forhold til fra den ˮallmenne sfærenˮ, kan være med på å åpne det hellige rommet i og for mennesker?

Rapporten peker på nødvendigheten av at det i menighetene føres en faglig og teologisk forankret samtale og refleksjon om hvordan kirken legger til rette for og driver en kunst- og kulturpolitikk. Her er ikke minst kirkemusikerne og prestene sentrale premissleverandører for samtalen. Gjennom sine profesjoner er de viktige forutsetninger for at bredden av kunst- og kulturuttrykk, formidling og forming kan integreres i det som er kirkens oppdrag i verden, dette enten det er julekonserter eller storbandgudstjenester, folkedans eller dialogforum.

Slik er punkt 1. i vedtaket formulert:.

ˮKjerneområde: Kirkemusikk og andre kunstneriske uttrykksformer er integrert i og utvider kirkens forkynnelse, trospraksis og tilbedelse. Kirkemøtet ser arbeid med kunst og kultur som et kjerneområde som åpner troens rom gjennom et mangfold av uttrykk. Dette arbeidet må ivaretas i plan- og budsjettarbeid på alle nivåer i kirken.ˮ

De øvrige punktene i vedtaket kan lese et annet sted i bladet. De gjenspeiler det rapporten skriver:

ˮReligionen og kunsten har utviklet seg i en gjensidig avhengighet. I møte med livets sterke krefter som naturens skiftninger, livets tilblivelse, døden og kjærligheten har mennesket søkt til kunstens rike symbolspråk for å være tilstede på måter som sprenger det kognitive uttrykksapparatet. I møte med det mennesket opplever som det guddommelige og det hellige, har man søkt å skape de sterkeste og de vakreste uttrykksmåter man rår over. Slik har religionen og menneskets opplevelse av det hellige vært viktige krefter for menneskets rike utvikling av kunst og kultur. Gjennom kunsten søker mennesket å uttrykke seg i forlengelsen av det kjente og gripbare. Derved blir kunsten en viktig kraft for menneskets utvikling.ˮ.

Slik forstår jeg kirkens evne til å være det åpne rommet mellom det hellige og det alminnelige som en del av kirkens ˮkultiverende oppdragˮ i verden.

Slik forstår jeg kirkens evne til å være det åpne rommet mellom det hellige og det alminnelige som en del av kirkens ˮkultiverende oppdragˮ i verden.

Eller altså å være lys og salt, som Jesus sa..

HEGE E. FAGERMOEN 

 

Øvrig innhold i LK 11/2018:

Artikler og innlegg

          Kirkemøtet 2018: Rapport og veivalg for Den norske kirkes kunst- og kultursatsing

          Ola Tjørhom: Realpresensen – for mye og for lite

          Morten Erik Stensberg: Om helligheten

          Morten Erik Stensberg: Gudstjeneste langfredag kan være en ensom ting

Søndagsteksten

         Sankthansdagen / Jonsok: Matt 11,7–14

          5. søndag i treenighetstiden: Matt 7,21–29

          Aposteldagen / 6. søndag i treenighetstiden: Matt 16,13–20

          7. søndag i treenighetstiden: Luk 19,1–10

Fra bispedømmerådene

Annonser

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no