Kirkelige handlinger og musikken (LK 15/18)

Kirkelige handlinger og musikken (LK 15/18)

I skrivende stund er høysesongen for vigsler på hell. Et arbeidsår er i gang, med den samme uforutsigbarheten om når gravferdene kommer inn som kirken alltid har levd med. Det som er forutsigbart er de tilbakevendende utfordringene vedrørende bruk av innspilt musikk i gravferdsseremoniene.

Gjennom de siste vigselssesongene har jeg opplevd at ønsker om innspilt musikk også finner sin vei inn i vigselssamtalen. Dette gjelder særlig i forbindelse med vigsler utenfor kirkerommet, der brudeparet må ordne tonefølge selv fordi kirkelig fellesråd ikke er pålagt å stille med bemanning til disse seremoniene, men det virker som det i økende grad også er ønsket der det er både kirkemusiker til tjeneste og til og med innleide musikere. En vil ha akkurat den versjonen som ble ˮvår sangˮ, eller som brudeparet forbinder med noe i sitt forhold.

Praksis i hva som tillates, varierer fra sted til sted, og mellom kirkemusikere og prester. Når det gjelder gravferder, har KA har bidratt til å peke på ansvars- og myndighetsfordelingen som ligger i tjenesteordninger og alminnelige bestemmelser, og anbefaler at arbeidsgiver tar ˮinitiativ til å drøfte disse spørsmålene med kirkemusikere, prestene og evt. aktuelle begravelsesbyråer for å arbeide fram en felles grunnholdning, og gode rutiner for planlegging og avvikling av kirkelige handlinger mht. musikkvalgˮ. (KA rundskriv 2/13).

Dette er en god anbefaling. Flere steder gjennomføres det jevnlige møter med kirkeverger, proster, tillitsvalgte og gravferdsbyråene, som bidrar til å gi en forutsigbar praksis som gjør at en ikke må gå ˮfra kamp til kampˮ.

Erfaringen tilsier at det kan bidra til ro og fellesskap selv om ikke alle er 100% enig i de rutinene som iverksettes.

Men er det mulig å finne fram til denne felles grunnholdningen som gjør at måten dette praktiseres på, og hvordan det kommuniseres, blir mer enn en myndighetsavklaring og arbeidsfordeling?

Og kan den grunnholdningen bestå av noe mer enn et minste felles multiplum av avklarte rutiner de ulike profesjonene og instansene kan leve med?ˮ

David Scott Hamnes viser i sin artikkel ˮFerdig innspilt musikk i gudstjenester og kirkelige handlingerˮ til de alminnelige bestemmelsene som gjelder for kirkens liturgier. Der bestemmes de kirkelige handlingene som ˮen handling av gudstjenestelig karakterˮ.

Artikkelen hjelper oss til å stille spørsmålet: Hvorfor er innspilt musikk en utfordring for kirken?

Det utfordrer på noe mer enn det kunstneriske, estetiske eller sjelesørgeriske plan, skriver Scott Hamnes. Det utfordrer oss ikke minst på det teologiske plan og i forståelsen av hva en gudstjenestelig handling er. For en gudstjenestelig handling er å forstå som fellesskapshandlinger som ˮkonstitueres av og i Guds nærvær, og identiteten til forsamlingen er ikke en privat sak, men en representasjon av kirken som helhetˮ, skriver han.

Hva er det egentlig levende musikk formidler i kirkens gudstjenesteliv? Hvilke premisser legger vi for opplevelsen av musikk og annen kunstformidling i en gudstjenestelig handling?

Hva er det egentlig levende musikk formidler i kirkens gudstjenesteliv? Hvilke premisser legger vi for opplevelsen av musikk og annen kunstformidling i en gudstjenestelig handling? Det er på tide at vi får en slik samtale i gang, og jeg tror det er slik den felles grunnholdningen kan bygges.

Det innebærer videre at samtalen må begynne og føres også et annet sted enn hos kirkevergene og prostene. Det selv om disse møtene er viktige nok, og nyttige for at det lokale arbeidet skal gå smidig for seg. Men grunnlaget for den samtalen som føres lokalt, må legges i kirkens egen selvforståelse og gjennom profesjonsutdanningene. Og den må føres som noe annet enn en skyttergravskrig i media slik det har vært noen eksempler på. I dette Luthersk Kirketidende har David Scott Hamnes gitt et godt bidrag til hvor og hvordan samtalen kan føres. Vi ønsker gjerne flere bidrag til den samtalen også her!

HEGE E. FAGERMOEN 

 

Øvrig innhold i LK 15/2018:

Artikler og innlegg

          David Scott Hamnes: Ferdig innspilt musikk i gudstjenester og kirkelige handlinger

Månedens salme

          Estrid Hessellund og Sindre Eide: Yakanaka Vhangeri / La oss lovsynge Herren! (N13 390)

Søndagsteksten

         Mikkelsmesse: Luk 10,1–2.16–20

          19. sundag i treeiningstida: Joh 7,14–17

          20. sundag i treeiningstida: Mark 10,2–9

Fra bispedømmerådene

Annonser

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no