Frykt ikke! (LK 1/19 - Temanummer)

Frykt ikke! (LK 1/19 - Temanummer)

Godt nytt år! Det sier vi, selv om vi ikke vet om det kommer til å bli godt eller mindre godt. Kanskje blir det helt forferdelig. Vi vet virkelig ingen ting om det som ligger foran oss. Likevel kaller opplevelsen av at vi er på begynnelsen av noe, på et ønske om å ville hverandre noe godt, og vi ser for oss at dette nye kan bety eller fylles med noe som kan være eller bli godt for oss selv, at det nye bærer i seg muligheter til noe som er fint.

Slik møter vi ikke nødvendigvis alle nye sitasjoner. Det er noe dypt sjelesørgerisk og anerkjennende i engelens hilsen ”Frykt ikke!” på julenatten, slik Lukas beskriver det. Vi som leser det et par årtusener senere, kan nærmest smile litt av nødvendigheten av å hilse gjeterne med dette. Hva var det egentlig å være redd for? Når ble egentlig syngende engler farlige? – enn si et nyfødt lite spedbarn i en krybbe, med et par forhutlede foreldre? Vider vi bildet ut, vet jo både englene og vi som leser og hører juleevangeliet, at de kom med verdens mest vidunderlige nyhet: Frelseren var født – som en av oss – nær og tilgjengelig.

Englene kom med godt nytt. Likevel var de første ordene i møte med det nye engelens hilsen: Frykt ikke! Alt dette ukjente, med engler og nyfødt spedbarn mellom dyr i en krybbe, det kunne vel virke svært så overveldende og skremmende for en vanlig gjeter som levde det livet han var vant til – og som nå ble rykket ut av den tilværelsen fordi det skjedde noe nytt. Noe potensielt farlig? Noe å være redd for, å frykte?

Det er også andre som frykter, i fortellingene om Jesu fødsel. Herodes, med makt og privilegier, ja, hele makteliten i Jerusalem er også redde for det lille spedbarnet som kan være en trussel mot alt det de bygger livet sitt på. For Herodes blir hans indre forestillinger om hvor farlig dette kan være, så skummelt at han beordrer drap og iverksetter forfølgelse. Men så hadde han da heller ikke hørt engelens hilsen.

For gjeterne førte møtet med barnet til jublende glede. Møtet med dette nye brakte noe annet inn i livet deres, noe som gjorde at de kunne rette ryggen og møte livet med lettere skritt, åpnere sinn og gladere ansikter. I det ytre var vel ikke livsbetingelsene så dramatisk annerledes. Likevel var det fylt med noe nytt, noe godt, kanskje en opplevelse av å være med på noe stort og vidunderlig, midt i alt det skrøpelige og forhutlede. Virkelig godt nytt!

Frykt ikke! Vi trenger å møtes med, å si og å høre de to ordene i dag også.

Frykt ikke! Vi trenger å møtes med, å si og å høre de to ordene i dag også.

Dette første nummeret i 2019 har tre bidrag som forteller hvorfor. Mellomkirkelig råd har satt temaet på dagsorden i møte med migrasjon, populisme og en i økende grad uttalt fremmedfrykt. ”Hvordan kan vi lese Bibelens mange tekster om ʼfrykt ikkeʼ og ʼVær ikke reddeʼ i dagens kontekst? Hvordan kan kirken bidra til å gi folk framtidshåp?” spør Berit Hagen Agøy, generalsekretær i mellomkirkelig råd i den første artikkelen ”Frykt, fellesskap og frimodighet”.

Den andre artikkelen handler om hvordan menigheter i Norge tok del i den store dugnaden som oppsto i møte med den såkalte flyktningkrisen i 2015. På bakgrunn av en kartlegging som ble gjort i 2017, skriver Sigrid Flaata: ”Resultatene viser at menigheter over hele landet stilte seg ved siden av medmennesker, ikke som passive tilskuere, men i aktivt engasjement – et engasjement som for mange ga nye krefter og nytt håp.”

Det tredje bidraget i dette temanummeret er fra de unge røstene: Ungdommens kirkemøte sak 8/18 ”Frykt ikke? Kirkens møte med fremmedfrykt” trykkes i sin helhet. Saken begrunnes slik: ”UKM skal se på betydningen av fremmedfrykt og har særlig tatt opp følgende spørsmål i tilknytning til dette temaet: Hvordan påvirker fremmedfrykt samfunnet i dag? Hva sier Bibelen om ʼde fremmedeʼ? Hvilke muligheter og utfordringer har Den norske kirke når det gjelder å møte fremmedfrykten i samfunnet?”

Frykt ikke! Oss er en Frelser født. Det er virkelig godt nytt – også i dag!

Dette temaet kommer tilbake i flere nummere av Luthersk Kirketidende. Vi skal ut i lokalsamfunn både her hjemme og ute i verden; vi skal til kirkelige konferanser, arbeid og uttalelser. Nå starter vi her, med tre bidrag som viser veien, som setter oss på sporet av hvordan kirken kan være den røsten som møter frykten med engelens hilsen, som kan sette mennesker i bevegelse mot underne, mulighetene, til nye krefter og til gleden. Frykt ikke! Oss er en Frelser født. Det er virkelig godt nytt – også i dag!

God nytt år!

HEGE E. FAGERMOEN 

 

Øvrig innhold i LK 1/2019:

Artikler og innlegg

          Berit Hagen Agøy: Frykt, fellesskap og frimodighet

          Sigrid Flaata: Menigheten møter flyktninger

          Ungdommens kirkemøte: Frykt ikke?

Søndagsteksten

          6. søndag åpenbaringstiden: Mark 13,21–27

          Såmannssøndag: Matt 13,24–30

          Kristi forklarelsesdag: Luk 9,28–36

Fra bispedømmerådene

Annonser

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no