Innhold i TPT 2/2018

Innhold i TPT 2/2018

Odd Gjøen og Elisabeth Fransson: Riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut

    

Å gå gjennom en rettssak og bli satt i fengsel er for innsatte et møte med rettssalens og fengselets ritualer. En lang dom markerer at livet for en tid blir satt på vent, og at fengselslivet nå begynner. Men hva når innsatte har sonet sin straff? Hvorfor markeres ikke overgangen fra fengsel og ut? Artikkelen bygger på forskningsprosjektet ”Soning & forsoning”. Inspirert av Niclas Luhmann studeres sjelesorg i grupper, samt den den kollektive kraften som leder fram mot et avslutningsritual hvor den innsatte gjør seg klar til å forlate fengselet. Materialet er kvalitativt og bygger på deltakende observasjon og intervjuer med innsatte som er med i sjelesorggrupper i fengsel. Artikkelen har til hensikt å bidra med ny forskningsbasert kunnskap om importerte tjenester i kriminalomsorgen, samt å bidra i diskusjoner innenfor feltet praktisk teologi.

Kari Jordheim: Diakonen som leder

    

Artikkelen utforsker hva diakoner opplever som sine viktigste arbeidsoppgaver sett i et ledelsesper - s pektiv, og sammenligner data fra to studier fra 2005 og 2015 blant diakoner og diakoniarbeidere i Den norske kirke. Undersøkelsen i 2005 satte fokus på diakoners aktiviteter og samarbeidsrelasjoner. I undersøkelsen i 2015 ble flere av de samme spørsmålene brukt for at det skulle være mulig å sammenlikne svarene fra 2015 med dem fra 2005.

Denne artikkelen bygger på svarene som gjelder spørsmål om diakonenes arbeidsoppgaver, og i likhet med i 2005 er svarene blitt kodet og tolket i lys av Ishac Adizes’ lederrolleteori. Undersøkelsen viser at diakonene har en relasjonsorientert lederstil, og at de er tydelige som brobyggere både internt i menigheten og eksternt i lokalsamfunnet. I begge undersøkelsene er det integratorrollen som skårer høyest blant diakonene, men det kan synes som det har skjedd en endring fra 2005 til 2015 ved at diakonene ser på seg selv mer som administratorer, og også noe mer som entreprenører i 2015 enn i 2005.

Torleiv Austad: ”Katakombe-ordinasjon”

    

Den 2. juli 1944 ble 18 teologiske kandidater ordinert av biskop Wollert Krohn-Hansen i Helgøya kapell i stor hemmelighet. Ordinasjonen – som er blitt beskrevet som en ”katakombeordinasjon” – var en risikabel handling. En regnet med at Quisling-regjeringen ville oppfatte den som en provokasjon som kunne få alvorlige følger for dem som var involvert. Bakgrunnen for ordinasjonen var økende prestemangel i en rekke menigheter som følge av at NS-styret hadde forvist mange prester. Men for Den midlertidige kirkeledelsen (DMK) var det også viktig å markere ordinasjonens avgjørende betydning for kirkens fortsatte virksomhet etter at biskopene og prestene hadde nedlagt sine statsembeter i 1942 og brutt med det statlige kirkestyret. I og med at Kongen og regjeringen befant seg i eksil i London, var det DMK som forordnet ordinasjonen. Ordinandene måtte skriftlig gi sin tilslutning til bekjennelseserklæringen Kirkens Grunn. Ved kgl. resolusjon i 1946 ble ordinasjonen anerkjent som en lovlig prestevigsel.

Jan-Olav Henriksen: Kristen helbredelse i dag

    

Det finnes ikke en spesiell kristen form for helbredelse. Ut fra kristen teologi er det er langt mer adekvat å se det som at den Gud som kristne tror på, virker med sine skapende og helbredende krefter i mange ulike kontekster og sam - menhenger, og i ulike religiøse tradisjoner. De veier som finnes til helse, og som Gud står bak, er knyttet til et stort repertoar av praksiser og sammenhenger. Så hvis vi skal snakke om ”kristen helbredelse i dag”, vil det måtte bety én av to ting, eller en kombinasjon av følgende: (1) Helbredelsespraksiser slik de kommer til uttrykk innenfor en kristen ramme, eller (2) helbredelse slik det fremstår innenfor rammen av refleksjonen over slike praksiser i kristen teologi.

Svein Chr. M. Hammerstrøm og Eldrid Eide Røyneberg: Biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret

    

Biskopens tilsyn er et innarbeidet begrep i Den norske kirke. Det er imidlertid ulike syn på hva som ligger i tilsynet, og hvordan myndigheten skal utøves.

Andreas Ester: Gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv

    

10. april 2011 ble den ”nye” gudstenesta vedteke av Kyrkjemøtet og innført i Den norske kyrkja frå 1. søndag i advent same året. Fristen for biskoppeleg godkjenning av den lokale gudstenesteordninga var sett til 1. søndag i adventstida 2012. Men laupet stoppar ikkje her. Gudstenestereforma er eit av dei store, pågåande reformprosjekta i Den norske kyrkja i fasen då ho blir løyst frå staten og overført til ei sjølvstendig folkekyrkje. Reforma siktar på ein storstilt fornying av gudstenestelivet med utgangspunkt i kjerneverdiane fleksibilitet, involvering og stadeigengjering. Reformprosjektet har vekt sterke reaksjonar frå starten av –kva det gjeld både prosessen og innhaldet.

Ad Fontes

Ex Libris

Lese mer? Bestill abonnement:

                   Separatabonnement, kun TPT

                   Hovedabonnement med Luthersk Kirketidende

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 

 

 
 | Powered by i-tools.no