Innhold i HPT 2/2011

Innhold i HPT 2/2011

Arne Berge: Ein kyrkjelyd med fleire gudstenestefellesskap

    

Artikkelen drøftar spørsmålsstillingar knytt til utviklinga av nye gudstenestefellesskap og kyrkjelydsformer innanfor Den norske kyrkja, med særleg vekt på utviklinga i Stavanger bispedømme dei siste 25 åra. Forfattaren tar utgangspunkt i ei misjonal kyrkjeforståing og føreset at Den norske kyrkja bør møta den låge gudstenestedeltakinga med større variasjon i gudstenestefeiringa. Han drøftar om nye gudstenestefellesskap bør forståast som eigne kyrkjelydar eller som ein del av tilbodet i eksisterande kyrkjelydar, og spør i samband med dette om ein kyrkjelyd kan ha fleire gudstenestefellesskap utan å vera splitta. Forfattaren hevdar at dette under visse føresetnadar er mogleg. Han hevdar vidare at det kan vera gode grunnar for varsemd med bruken av ordet ”kyrkjelyd” om nye gudstenestefellesskap. Artikkelen konkluderer derfor med at slike fellesskap i utgangspunktet normalt bør forståast som ein del av tilbodet i eksisterande kyrkjelydar.

Olav Helge Angell: Kva tyder diakonien for det kyrkjelege velferdsarbeidet?

    

Artikkelen handlar om det lokale velferdsarbeidet, diakonien, som vert organisert med utgangspunkt i kyrkjelydane i Den norske kyrkja. Kva tyder det å ha diakon for kva profil dette arbeidet slik det vert tenkt om det i kyrkjelydane og ut frå praksis? Dette vert undersøkt både i kontrast til det å ha (berre) såkalla diakoniarbeidar, oftast ein person utan formell kompetanse på feltet, og det ikkje å ha nokon av desse funksjonane. Resultata er baserte på analyse av svara på strukturerte spørjeskjema frå alle bispedøma unntatt Tunsberg. Faktoranalyse viser at vi kan skilje mellom ulike diakonale profilar i kyrkjelydane. Det å ha diakon tyder meir for den diakonale praksisen i kyrkjelydane enn tenkinga om kva som er viktige område for innsatsen, og meir for nokon av profilane enn andre. Undersøkinga viser også at gjennomgåande tyder det å ha diakon meir for velferdspraksisen enn det å ha diakoniarbeidar.

Geir Afdal: Hvordan skjer læring i menighetene?

    

Innledning om LETRA-prosjektet (Lærings- og kunnskapsbaner i menigheter).

Marianne Rodriguez Nygaard: Diakoners profesjonsvilkår i Den norske kirke

    

Artikkelen diskuterer teori for analyse av diakoners profesjonsvilkår i Den norske kirke (DnK), og hvordan profesjonsvilkårene ser ut i DnK, ut fra en teoretisk tilnærming til feltet. I følge søk i ulike databaser, er det ikke publisert forskning innen diakoni og profesjonsteorier. På hvilken måte kan profesjonsteorier, det sosiokulturelle perspektivet og kunnskap om diakoni bidra til å analysere blant annet diakonenes roller, oppgaver, organisatorisk forankring og praksis i DnK? Dette drøftes i artikkelen.

Ingrid Kristine Reite: Hvem, hva, hvordan? Læring i presteutdanningen

    

I artikkelen spørres det om hvordan utdanningene legger til rette for ulike måter å lære i studieplanene i profesjonsstudiet for prester på MF og TF. Ser man studentenes framtidige yrkesliv som en sosial praksis som de skal sosialiseres inn i? Eller ser man utdanningen som et “arnested” for ny og innovativ kunnskap? Ut fra noen analytiske kategorier av læring som ”tilegnelse”, ”deltakelse” og ”kunnskapsdannelse” tar jeg utgangspunkt i følgende spørsmål: Hvilke tilnærminger til læring viser dagens studieplaner ved profesjonsstudiet i teologi? Selve termen “læring” er i liten grad omtalt direkte i studieplanene. Til tross for at utdanningen ser læring som tilegnelse som grunnleggende og dominerende ved begge institusjoner, kan man finne et spekter av læringstilnærminger i studieplanene. Det er noen tydelige beskrivelser og mange enkelttermer som viser et potensial for læring som deltakelse. Det innovative og nye i presteutdanningen har imidlertid noen utvalgte og klare arenaer der studieplanene beskriver kunnskapssyn i bevegelse, arbeidsformer som ser alle aktører som likeverdige, og en bruk av ulike verktøy hvor det legges opp til muligheter for kunnskapsdannelse. Ikke bare lærer prestene noe nytt; studieplanene viser også en type flerstemmighet og spenninger som kan peke på at også utdanningen lærer.

Leif Gunnar Engedal: Fra fengselscelle til pilegrimsvei

    

Artikkelen analyserer og drøfter materiale fra et empirisk prosjekt gjennomført i 2009 med støtte fra Justisdepartementet. Det ble gjort dybdeintervjuer med innsatte i norske fengsler som gikk pilegrim til Nidaros dette året. Materialet viser at pilegrimsvandringen gir sterke inntrykk og åpner for nye typer erfaringer. Etablerte rollemønster kommer i bevegelse. Nye typer fellesskap utvikles. Pilegrimen går seg inn i nye og annerledes dialogiske relasjoner både til seg selv og til andre. Parallelt med den ytre bevegelsen utvikles hos mange en indre reise. Man gjør erfaringer som potensielt bidrar til å endre kognitive mønster, og som aktualiserer eksistensielle spørsmål knyttet til forsoning og tilgivelse. Disse prosessene forsterkes i møte med Nidarosdomen og de språklige og rituelle ressursene som møter de innsatte i ”det hellige rommet”. Det drøftes om disse erfaringene samlet sett er av en slik karakter at de kan tenkes å åpne for varige endringer.

Hallvard Olavson Mosdøl: Om relasjonenes plass i gudstjenestereformen

    

En aktuell kommentar til gudstjenestereformen i Den norske kirke og relasjonsbygging.

Ex Libris

Lese mer? Bestill abonnement:

                   Separatabonnement, kun TPT

                   Hovedabonnement med Luthersk Kirketidende

 

 
 | Powered by i-tools.no