Når en kirke brenner (LK 2/12)

Når en kirke brenner (LK 2/12)

Noen ganger skulle jeg ønske meg et eneveldig kongestyre. 26. januar er det to år siden Hønefoss kirke brant.

Det er en stor jobb å gjenoppbygge en tapt kirke. Siden 27. januar 2010 har menighetsråd og fellesråd, kirkeverge, stab, sogneprest og prost jobbet med saken kontinuerlig. Menighetsråd og stab har vært på befaring til nye kirker rundt om i landet, og jobbet ut et grundig visjons- og romprogram som skal ivareta behovene for menigheten i en ny og fremtidsrettet kirke. Fellesrådet har jobbet opp mot kommunen, med utredning av tomtealternativ og økonomi. Så langt er det blitt avholdt tre menighetsmøter hvor romprogram og tomt har vært drøftet og tatt stilling til. Ennå gjenstår arkitektutlysning og kommende diskusjoner om utforming, utsmykning, orgel og helt sikkert mye mer. Det skal også stables på bena et budsjett som vil kreve omtrent det dobbelte av forsikringssummen som ikke tar høyde for at kravene til kirkebygg i 2012 er noe ganske annet enn de var i 1862.

Det tapte kirkebygget vekker et følelsesladet engasjement i lokalsamfunnet som vel mangler sidestykke forøvrig.
Om jobben er stor, er likevel ansvaret og presset enda større. For i tillegg til det faktiske arbeidet som må gjøres, så vekker det tapte kirkebygget et følelsesladet engasjement i lokalsamfunnet, som vel mangler sidestykke forøvrig. Dette skjer over alt hvor en kirke brenner. Vi så det i gjenoppbyggingssakene som kom etter de mange kirkebrannene på 1990-tallet; det skjer i arbeidet med gjenoppbyggingen av Våler kirke som brant en halvt år før Hønefoss kirke, og det samme skjer i Porsgrunn, hvor kirken brant for mindre enn et år siden. Detaljene kan ha sine lokale varianter; i Hønefoss handler diskusjonen i stor grad om synlighet fra torget, men hovedanliggendet er alltid det samme: Den nedbrente kirka forbindes med gode tradisjoner, minner fra viktige begivenheter i livet og familiegravsteder på kirkegården. Derfor er ønsket sterkt om en ny kirke på samme sted, og med mest mulig samme utforming som den gamle. Disse kravene står ofte i motsetning til de kravene som stilles til et nybygg anno 2012. Nåtidens byggeforskrifter med rømningsveier og universell tilgjengelighet krever mer plass; dagens menighetstenkning med større deltakelse i gudstjenesten og trosopplæring i kirkebygget reiser nye krav til utformingen; den skal være en funksjonell arbeidsplass for kirkens ansatte, og den skal være et signalbygg fra vår tid inn i de neste hundreårene. For Hønefoss kirke kommer også kravet om flere sitteplasser. Byen har vokst betraktelig siden 1862, og med kirkelovens krav om 500 sitteplasser for menigheter som har mer enn 5000 medlemmer, krever dette adskillig nye kvadratmeter.

Disse utfordringene er de lokale menighetsråd og fellesråd satt til å håndtere. De som ble valgt i menighetsrådet før brannen, ble kas
De som ble valgt i menighetsrådet før brannen ble kastet inn i noe de vel aldri så for seg da de stilte til valg.
tet inn i noe de vel aldri så for seg da de stilte til valg. I tillegg til en økt arbeidsmengde har de måttet fronte den til dels ubehagelige diskusjonen som pågår i lokalmiljø og presse. Flere av rådets medlemmer valgte derfor ikke å stille til gjenvalg i høst. Andre opplevde å bli strøket bort fra listene. Dette er en håndtering av menighetens frivillige, som ikke engang kommunepolitikere trenger å tåle. Ved kommunevalg er det slutt på å stryke folk av listene. De som nå er valgt inn i menighetsråd og fellesråd, vet litt mer hva de går til. Men ingen har gjort noe lignende før, og den samlede kompetansen de sitter med, er ganske tilfeldig. Heller ikke prester og kirkeverge sitter med noen fullverdig kompetanse. Det er begrenset hvor mye relevans en cand.theol.-eksamen gir når en blir satt som byggherre for et hellighus til en verdi av 60 millioner kroner.

Bispedømmene håndterer kirkebrannsaker er ganske ulikt. I Hamar har vi nettopp sett at biskopen uttaler seg tidlig i prosessen, i Tunsberg forholder biskopen seg nøytral. Til syvende og sist er det departementet som avgjør hvorvidt tomtevalg, tegninger og økonomi lar seg forene til et forsvarlig og godt kirkebygg. Men så langt jeg er blitt informert, har heller ikke departementet rett til å pålegge kommunen å avse ny tomt dersom den gamle skulle vise seg for liten for et bygg etter kirkelovens krav. Kan vi da risikere at Hønefoss menighet
Er det riktig å pålegge frivillig valgte et så stort ansvar som det er å bygge en kirke?
ikke får noen ny kirke i det hele tatt?

 Ved inngangen til en ny menighetsråds- og fellesrådsperiode sitter jeg som prost med blandede følelser. Er det riktig å pålegge frivillig valgte et så stort ansvar som det er å bygge en kirke? Er det riktig at ethvert lokalsamfunn må opparbeide seg den kompetansen som kreves? Er det riktig at amatører som oss skal gå inn for å bruke 60 millioner kroner til å bygge en kirke som tilfredsstiller alt lovverk, men som står i fare for å bli en forvokst gjøkunge på en ellers fin kirkegård?

KRISTIN MOEN SAXEGAARD 

 

Øvrig innhold i LK 2/2012:

Ingeborg Midttømme: Av nåde, ved tro

Karl Frode Hilton: Den tidligste kristentid i Viken

Knut Alfsvåg: Om frelse og fortapelse

Knut Alfsvåg, Joachim Grün, Sverre Langeland og Dag Øivind Østereng: Uenighet, splittelse og de kirkelige konsekvenser

KIFO (pressemelding): Evaluering av kirkevalget 2011 og demokratireformen i Den norske kirke avsluttet

Bokmelding

          Joseph Ratzinger/Benedikt XVI: Jesus fra Nasaret

Søndagsteksten

          Askeonsdag: Matt 12,38-42

          1. søndag i fastetiden: Matt 16,21-23

          2. søndag i fastetiden: Luk 7,36-50

Fra bispedømmerådene og Kirkedepartementet

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no