Regnbuesang (LK 10/12)

Regnbuesang (LK 10/12)

Det har gått noen måneder siden de fortettede ukene etter 22. juli. For litt siden skjedde det igjen. 40.000 samlet på Youngstorget; utallige samlet på små og store torg rundt om i landet, til sangen av ”Barn av regnbuen”. Selv sto jeg på et middels stort bytorg sammen med 
En rite sprunget ut av facebook.
kommunepolitikere, barnehagebarn, russ og pensjonister. Vi løftet våre roser litt nølende opp i været og sang – kanskje ikke like proft som i Oslo, men like gripende. En rite sprunget ut av facebook. Det er fint å være prest og delta på slike spontanriter – ikke for å dyrke hatet mot en terrorist, men for å markere at en står sammen om det som er våre viktigste verdier.

Denne gangen var ikke responsen like utvetydig positiv. Ord som forhåndsdømming og gapestokk ble nevnt, jomfruelig naivitet, en nasjon som ikke vet å svare med troverdig tyngde fordi vi ikke er barn av regnbuen, men en gjeng som gikk dit regnbuen sluttet, og fant gryten med gull, for å sitere Sven Egil Omdal.

Det kan sikkert være mye riktig i denne kritikken. Det kan godt hende vi har hatt det for godt for lenge, så vi ikke er i stand til å forsvare oss med annen styrke, eller ta inn over oss at ondskap faktisk finnes. Samtidig synes jeg denne selvkritikken blir nokså selvopptatt i møte med det vi har erfart siden 22.7, og som mange av oss kom på torgene for å uttrykke vår takknemlighet for.

Takknemlighet over at vi lever i et demokrati som ikke åpner for dødsstraff, som har et politi som ikke skjøt løs på Utøya, som har et rettsapparat som i disse dager demonstrerer at alle mennesker har verdi og skal tas på alvor. Disse lovene som vi, og generasjonene før oss, har formet, er nå med på å forme oss. Hadde vi hatt dødsstraff i Norge, tror jeg ikke det hadde ligget roser utenfor Oslo Tinghus, men plakater med lynsjende ord. Hadde vi hatt et mer voldsbasert lovverk, hadde kanskje også barnetogene vært erstattet med militærparader 17. mai. Det er ikke lettvint eller naivt å være human. Det bygger på en høy moralsk standard. Og det er ingen selvfølge. Mange demokratier rundt oss i verden har valgt annerledes.
Hvor lenge forblir vi en jomfruelig nasjon?

Min far er gammel offiser. På sin 80-års dag holdt han tale hvor han uttrykte sin takknemlighet over at han aldri var blitt stilt i den situasjonen å måtte drepe et annet menneske. Tenker unge offiserer slik i dag? Er utsagn på facebook om dødsstraff bare impulsive sleivbemerkninger, eller stikker de dypere? Regnbuesangen var tross alt en human ”hevn”. Hvor lenge forblir vi en jomfruelig nasjon?

Barna av regnbuen. Jeg klarer ikke å la være å tenke på en annen regnbue: Tidenes aller første, den som Gud satte på himmelen for å minne seg selv om at han aldri skulle slå ned og utslette ondskapen igjen, men tåle å leve med kompromissene fordi han elsker menneskene høyere enn han hater deres onde gjerninger. Som kirke er vi satt til å forkynne dette på en troverdig måte som ikke dekker over realitetene, som ikke knebler menneskers følelser, men som likevel holder verdiene høyt hevet.

Det er et stort oppdrag og et stort ansvar å formidle dette evangeliet på en nyansert og god måte. Mot slutten av et konfirmantår er jeg ikke sikker på hvor vellykket jeg kjenner meg i så måte. Men vi har ikke noe annet valg enn å fortsette. Det godes plass i samfunnet er ingen selvfølge. Det må alltid kjempes for, ellers mister vi det. Det er mulig det er naivt, men det får ikke være så nøye.

KRISTIN MOEN SAXEGAARD 

 

Øvrig innhold i LK 10/2012:

Tor Singsaas: I forsoningens tjeneste

Martin Junge: Å være luthersk majoritetskirke i en økumenisk kontekst

Hans Kvalbein: Fadervårs sjette bønn

Ole Fredrik Kullerud: Kort kommentar til Harald Hegstad

Harald Hegstad: Kort replikk til Kullerud

Bokmeldinger

          Sjur Isaksen: Ordet gjennom året

          Mari og Paul Erik Wirgenes: Fra søndag til søndag

          Olav Skjevesland: Ord til tro

          Harald Kaasa Hammer: La tekstene tale

Søndagsteksten

          2. søndag i treenighetstiden: Joh 3,26-30

          3. søndag i treenighetstiden: Joh 1,35-51

          4. søndag i treenighetstiden: Matt 16,24-27

          Jonsok / St. Hansdagen: Matt 11,7-14

Fra bispedømmerådene og Kirkedepartementet

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no