Gratulerer med ny salmebok! (LK 19/13)

Gratulerer med ny salmebok! (LK 19/13)

Første søndag i adventstiden innføres Norsk salmebok 2013 til bruk i Den norske kirke. Det er grunn til å gratulere med begivenheten. Når en ny salmebok tas i bruk, er det nesten 30 år siden den forrige ble tatt i bruk i 1985. Da hadde det gått omlag 60 siden utgivelsen av forgjengerne Landstads reviderte salmebok i 1924 og Nynorsk salmebok i 1926. I en tid med raske endringer er ikke 30 år for kort levetid for en salmebok. På tross av utgivelsen av tilleggssalmeboken Salmer 1997 var tiden inne for en ny versjon der nye salmer er tatt inn, og mindre brukte salmer er tatt ut. I tillegg har den nye salmeboken en større sjangerbredde enn de forrige bøkene.

Det lå en lang prosess bak da Kirkemøtet i april i fjor vedtok den nye salmeboken. Saken var også gjenstand for omfattende debatt, blant annet i Luthersk Kirketidendes spalter. Selv om det fortsatt vil være ulike meninger om de veivalg som ble tatt, er tiden nå inne for å se framover og gripe fatt i de muligheter den nye salmeboken gir.

Innføringen av en ny salmebok gir muligheter, men innebærer også en risiko for svekkelse av salmebokens stilling generelt. I en tid der mange menigheter bruker projektor eller trykte programmer, er faren at kirkegjengere ikke får stifte bekjentskap med salmeboken mellom to permer. Det er etter min mening viktig at ikke trange kirkebudsjetter fører til at salmebokens rolle som liturgisk bruksbok svekkes.

At salmeboken er til stede i kirken, er også en forutsetning for at den blir å finne hjemme hos folk. Mange har erfart at salmeboken ikke bare er en bok for gudstjenesten, men også for bruk i personlig andaktsliv. Både i glede og i sorg kan salmene gi innhold og form til troen. Det er ikke tilfeldig at den nye salmeboken har undertittelen ”For kirke og hjem”.

I en luthersk kirke er salmeboken ikke hvilken som helst bok. Siden reformasjonen har menighetssangen vært en sentral del av gudstjenestelivet. I felles sang involveres kirkegjengerne som aktive deltakere på en unik måte. For å kunne delta er det både viktig at man har tilgang til teksten (f.eks. ved å holde salmeboken i hånden), og at man behersker melodien. For at salmeboken skal bli en levende bruksbok, er det viktig at den synges inn. Ikke minst er det viktig hvordan nytt stoff introduseres.

Salmeboken er viktig som læredokument og kilde til kristen tro og liv.
Men salmeboken er viktig også som læredokument og som kilde til kristen tro og liv. Her formidles kristen tro og erfaring på en solid og variert måte, av forfattere fra ulike tidsaldere og epoker i kirkens historie. Nettopp kombinasjonen av gammelt arvegods og nyere uttrykk bidrar til å gjøre salmeboken til en sentral formidler av kirkens levende tradisjon. Selv om nyere lovsangsvers kan ha sin verdi, kan de ikke måle seg med salmeskatten når det gjelder læremessig substans og dybde. Med sitt stoffutvalg står den nye salmeboken i den samme tradisjon som sine forgjengere, men utfolder samtidig denne tradisjonen på en enda rikere måte. La oss be og arbeide for at Norsk salmebok 2013 bidrar til rikdom i trosliv og gudstjenesteliv!

HARALD HEGSTAD 

 

Øvrig innhold i LK 19/2013:

Artikler og innlegg

          Sjur Isaksen: Takk for festen

          Helga H. Byfuglien: Hva har preget og preger den kirkelige debatten?

          Mikael Henning: Bare én sau?

          Kjell Johannes Tveter: Hva skal kristne mene om livets opprinnelse?

          Aud Sissel Nerhus: ”Halleluja tomorrow?”

          Erling Birkedal: Helhetlig eller enhetlig ledelse?

Historisk tilbakeblikk

          J. A.: Møte i Nordmøre presteforening

Søndagsteksten

          4. søndag i adventstiden: Luk 1,46–55

          Julaften: Luk 2,1–20

          Julenatt/ottesang: Matt 1,18–25

Fra bispedømmerådene

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 

 

 
 | Powered by i-tools.no