Innhold i TPT 1/2014

Innhold i TPT 1/2014

Jan Terje Christoffersen: På hvert et sted – Inn til kjernen av gudstjenestereformen

    

Åpningsgudstjenesten under Kirkemøtet 2013 skapte uro. Det var ny gudstjenestemusikk, og forsamlingen hang ikke med på notene. Etter gudstjenesten gikk tidligere leder av Nemnd for gudstjenesteliv, Øystein Bjørdal, på talerstolen og innledet med følgende hjertesukk: ”I gudstjenesten i dag mistet jeg stemmen.” Applausen etterpå tyder på at Bjørdal ikke var alene om opplevelsen. Denne erfaringen danner opptakten til essayet ”På hvert et sted”. Det handler om ”stedegengjøring”. For hvilke deler av gudstjenesten bør Den norske kirke gi vide fullmakter til lokal tilpasning, og for hvilke ledd er det tjenlig med større grad av gjenkjennelse på tvers? Christoffersen viser hvordan kontekstualitetsbegrepet er blitt forstått under arbeidet med den nye gudstjenesteordningen i Den norske kirke. Essayet rommer en særlig utfordring til ordoteologiens kontekstualitet hvor gudstjenesten som praksis kommer i bakgrunnen. En prosessuell kontekstualitetsforståelse, ”Kontekst som vev”, peker på den mening og teologi som knytter seg til gudstjenesten slik den leves. En god gudstjeneste er en gudstjeneste som gir mening, og mening forutsetter mestring. Artikkelen kan leses som et svar på Bjørdals utfordring til kirkemøtet. Det handler om å få stemmen tilbake.

Bård Eirik Hallesby Norheim: Kva skal dagens unge med ein ”venn som har gitt sitt liv”? – Evangelieformidling til unge i lys av Jesu vennskap som asymmetrisk og autentisk

    

Denne artikkelen tek for seg Jesus som venn (Jfr. Joh 15,12–17) for dagens unge, med særleg vekt på korleis det kan vera mogeleg å fortolka og formidla Jesus som ein autentisk, her forstått som nærverande, venn, og korleis ein kan forstå og formidla eit vennskap som framstår grunnleggjande asymmetrisk. Artikkelen startar med å analysera eit utval kristne lovsongar og preiker retta mot ungdom og unge vaksne, der Jesu vennskap som asymmetrisk og autentisk vert tematisert. Med utgangspunkt i denne analysen drøftar artikkelen på kva måte Jesus som ein asymmetrisk og autentisk venn kan fortolkast som eit evangelium for dagens unge. Her argumenterer artikkelforfattaren ved hjelp av ein luthersk teologi for Kristi nærvær at Jesus er ein venn som kan vera nærverande både som ei asymmetrisk gåve gjennom Ordet og sakramenta, og som autentisk nærverande i, under og bak all menneskeleg erfaring, som i symmetriske vennskapsrelasjonar, nettopp som nærværet som fyller og mogeleggjer menneskeleg kjærleik og vennskap. Artikkelen avsluttar med eit kort homiletisk utblikk mot ei evangelieformidling som er både diakonalt og profetisk innretta, ved å p(r)eika med seg sjølv, bort frå seg sjølv, slik døyparen Johannes gjorde (Jfr. Joh 1,19–29).

Hans Austnaberg: Tre preiker for ungdom – Analyse basert på innspel frå Ungdommens Kirkemøte

    

Artikkelen ønskjer å gi inspirasjon til refleksjon over preikeoppgåva og er eit svar på utfordringane i saka om ”Preken og forkynnelse” på Ungdommens Kirkemøte (UKM) 2012. Innspela frå UKM blir brukte som kriterier til å evaluera tre preiker for ungdom, haldne i Stavanger bispedømme. Målet er å visa korleis det empiriske materialet kan vurderast dersom det UKM-saka kallar ”viktige trekk ved en god preken” blir brukte som evalueringskriterier, samstundes som perspektivet blir utvida gjennom referansar til homiletisk litteratur. Det kritiske innspelet til UKM-saka er at kriteria må utfyllast for å kunna vurdera det teologiske innhaldet, t.d. ved å spørja kva evangeliet er i preikene.

Tormod Kleiven: Empirisk diakoniforskning og normativitet – En refleksjon over metodologi innen diakonivitenskap sett i lys av ”phronesis”-begrepet og maktforståelse

    

Artikkelen legger til grunn at empirisk diakoniforskning er bærer av en grunnleggende normativitet. Denne normativitet er basert på solidaritet med den svake part, hvor en analytisk tilnærming forankres i kirkens normer. En metodologisk tilnærming drøftes på grunnlag av dette, fundert på det aristoteliske begrepet ”phronesis” (oversatt til ”livsvisdom som inkluderer handlingskompetanse”), Michel Foucault sin maktforståelse og med basis i en anerkjent forståelse av sosialvitenskapelig forskning kalt ”Phronetic Social Science” (PSS). Artikkelen drøfter om og hvordan denne metodologien kan anvendes som grunnlag for empirisk diakoniforskning.

Stephen Sirris: Hva særpreger soknepresters ledelsesforståelse? – Soknepresters lederroller mellom styring og ledelse

    

Artikkelen baserer seg på en empirisk intervjustudie av fire soknepresters ledelsesforståelse. Funnene drøftes i lys av skillet mellom styring og ledelse i lederens praksis og settes i forhold til makt og legitimitet. Ledelsesdimensjonen forstås som integrert i presterollen og har viktige integrerende funksjoner i lokalmenigheten både formelt og uformelt. Utvalget utøver ledelse med stor naturlighet, men er påfallende varsomme i omtalen av egen ledelse. Sokneprestene fremhever det kollektive ved ledelse og understreker veiledningsaspektet ved egen ledelse. Sokneprestene foretrekker ledelse forstått som mobilisering framfor styring. Slik tolker de egen praksis, og ledelsesidealene utrykker det samme. De avgrenser seg mot styringsroller og administrasjon, men utøver likevel betydelig innflytelse. Artikkelen påpeker behovet for videre utforskning av pastoral ledelse og tydeliggjøring av mandatet for presters lederroller.

Kjetil Aano: Gudsteneste mellom heilag handling og myndiggjering av menigheten

    

Hovudpoenget med denne artikkelen er at vårt arbeid med gudsteneste ikkje må slutta i og med at vi nå har gjennomført ei gudstenestereform. I artikkelen stiller eg spørsmål om kva ei gudsteneste grunnleggande sett er, og korleis vi skal uttrykka det.
Mitt svar er at gudsteneste grunnleggande sett er eit dobbelt møte. Det er på den eine sida Guds møte med sitt folk. I gudstenesta blir vår identitet som skapte i Guds bilete stadfesta og verkeleggjort. Dette har eigenverdi ut over tid, stad, tal og stemning. Samtidig er det eit møte der Gud søker å myndiggjera menigheten. I dette perspektivet blir både form, innhald, tid, stad, kommunikasjon og målretta formål aktuelle spørsmål. Eg hevdar at kvar gudsteneste skal spegla kyrkjas vedkjennande, misjonerande og diakonale dimensjon. Artikkelen søker å reflektera over korleis vi som aktørar med ulikt ansvar for gudstenesta tenker, arbeider og planlegg i dette perspektivet. .

Nils Åge Aune: Suksesskriterier og kritiske faktorer i personalbehandlingen – En kartlegging blant prostene i nidaros bispedømme

    

Artikkelen tar utgangspunkt i påstanden om at samspillet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er både viktig og krevende og fokuserer spesielt på de senere års voksende bevissthet om dette blant prostene i Nidaros bispedømme. Med dette utgangspunktet tar den for seg et nylig foretatt kartleggingsarbeid knyttet til samspillet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i prostiene i bispedømmet.
Undersøkelsen avdekker at selv om det er mye god samhandling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i bispedømmet, er det noen utfordringer som går igjen i prostiene. Det utpeker seg derfor noen temaer det synes viktig å arbeide videre med, og som kan forbedre samhandlingen i prostiene.
I forhold til uløste personalsaker som prosten må stå i over tid, synes prosteveiledning og undervisning å være en viktig faktor. Å bearbeide samtaleverktøy med tanke på bruk i en kirkelig kontekst kan være et viktig tiltak. Prosten bør også skoleres i dokumentasjonsregimet knyttet til prosess for avskjed.

Ex Libris

Lese mer? Bestill abonnement:

                   Separatabonnement, kun TPT

                   Hovedabonnement med Luthersk Kirketidende

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 

 

 
 | Powered by i-tools.no