Ekklesiologisk beredskap (LK 15/14)

Ekklesiologisk beredskap (LK 15/14)

Hva tenker du om folkekirken? Har du svar på rede hånd? Sier du CA 7 og ferdig med det? Eller er du trøtt av å bli avkrevd svar? Folkekirken er stadig oppe til debatt. Heldigvis. Her i redaksjonen er den jevnlig tema, og det er ikke så lenge siden jeg skrev leder om den sist. Hvordan finner vi balansen i spennet mellom å være inkluderende trosformidler, tradisjonsbærer, riteforvalter og kulturell aktør, og motkulturell, profetisk disippelbevegelse og trosfellesskap? Med et folk i endring, tro i endring, nye relasjoner til staten og andre ressurser på økonomi og bemanning i framtiden trenger vi stadig å gjennomtenke hva vi er kalt til å være og gjøre. Ha en ekklesiologisk beredskap.

Hva tenker du om folkekirken?

Likevel blir jeg tidvis trøtt av kritikken av Den norske kirke. Ikke fordi alt er på stell – vi har mye å arbeide med. Ikke fordi vi ikke kan lære av andre – jeg inspireres stadig av det økumeniske fellesskap vi er en del av, for eksempel ortodokse bidrag til øko-teologi, pentekostale impulser til å fortelle den gode historien, frikirkelig fellesskapsbygging eller katolsk tradisjonsbevissthet. Likevel blir jeg lei, fordi jeg opplever at mange kritikere oppfører seg litt lettvint. At de ikke tar Den norske kirkes egenart helt på alvor. Mange stemmer ser ut til å mene at vi egentlig bør tilstrebe frikirkemodellen, i både form, relasjoner og innhold – eller på den andre siden at vi skal være fornøyd om vi klarer å opprettholde medlemstall, og bør unngå snakk om trosfellesskapets betydning, kirkens misjonale identitet, disippelskap eller motkultur, fordi det kan virke ekskluderende.

Vi er ikke lenger statskirke, men fortsatt folkekirke, i flere betydninger: Majoritetskirke, tilgjengelig stort sett over hele landet, med en mangfoldig teologisk profil, hovedsakelig finansiert av folket gjennom staten og med en fortsatt høy oppslutning om kirkelige livsriter og kirkens innsats i møte med lokale, regionale og nasjonale ulykker og kriser. Synkende oppslutning, økt sekularisering og et mer pluralistisk samfunn utfordrer dette. Vi har lært av Jagland og tallfester ikke, verken 36,9 eller noe annet. Og mange steder i vårt land har Den norske kirke fortsatt massiv folkelig oppslutning. Likevel er tendensen klar. Det utfordrer oss på godt og vondt. Da trenger vi samtalepartnere som respekterer oss for det vi er, som ikke ønsker at vi skal bli som dem, som anerkjenner Den norske kirkes særegne muligheter og begrensninger.

Noen samtaler framstiller det som om det å være en bekjennende kirke og en folkekirke er motsetninger. Jeg er helt uenig. En folkekirke er alltid en bekjennende kirke. V
En folkekirke er alltid en bekjennende kirke.
i kan ikke være kirke for, av eller med noen uten å ha en tydelig bevissthet rundt hva som gjør oss til kirke. Bekjennelsen gjør det tydelig for både oss selv og våre omgivelser hva vi tror på og samler oss om. En bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke har et tydelig sentrum, utydelige ytterkanter og bevegelse både innover og utover.

I denne utgaven av Luthersk Kirketidende tar vi (igjen) et skandinavisk blikk på folkekirken. Danske og svenske folkekirkebidrag blir kommentert av norske forskerblikk. Dessuten ser vi på hvorvidt Den norske kirke kan lære noe av Kirkens Bymisjon når det gjelder samfunnsengasjement og ekklesiologi, og hvordan involvering kan fungere som et kjernebegrep, ikke bare i gudstjenestereformen som sådan, men i menighetsutvikling i folkekirken.

Den danske misjonsforsker Mogens Mogensen har tidligere bidratt her i Luthersk Kirketidende med sine refleksjoner rundt en lyttende teologi, ”theology of listening”, den teologiske nødvendigheten av å lytte, både til medlemmene og til stemmer utenfra – for å lære, for å bygge tillit, for å nære menneskers evne til å snakke fram troen sin. Jeg sporer den samme holdning i flere av bidragene her. Dessuten trenger vi å lytte til både evangeliet, oss selv og våre egne erfaringer, og trosfellesskapet gjennom tid og rom, for å bli klokere. Mogensen har også utviklet tre arketyper av skandinaviske folkekirkemenigheter: Prestekirken, virksomhetskirken og nettverkskirken. I prestekirken blir presten og de kirkelige handlinger det sentrale; i virksomhetskirken er det menighetsrådet, administrasjon og hverdagens aktiviteter som rår, mens i nettverkskirken er det de nære, uformelle, nettverk av engasjerte frivillige som defineres som menigheten. Alle disse typene har sine muligheter og utfordringer. Menighetene i Den norske kirke har nok ofte elementer av alle disse tre, i ulik blanding – hvordan ser det ut der du er?

Den katolske teologen Avery Dulles har en klassiker av en liten bok: Models of the Church. Han snakker om kirken som institusjon, som herold, som tjener, som sakrament og som fellesskap (mystical communion), og reflekterer over styrker og svakheter ved en for sterk rendyrking av disse modellene. Igjen tenker jeg at Den norske kirke lokalt som regel framstår som en miks av noen eller alle disse typene, og at det kan være interessante briller å se på vår egen menighet med.

MUV – menighetsutvikling i folkekirken – er et MF-initiert prosjekt vi har omtalt i Luthersk Kirketidende flere ganger. Grunnleggende i MUV er nettopp å lytte fram ulike stemmer, se med ulike briller og skape de rom for refleksjon og lange tanker som ofte mangler i hverdagen. Vi håper denne utgaven av bladet kan bidra til det.

SUNNIVA GYLVER 

 

Øvrig innhold i LK 15/2014:

Artikler og innlegg

          Björn Vikström: Folkkyrkoteologi i en postmodern tid

          Harald Hegstad i samtale med Sunniva Gylver: Tjenesteprodusent eller fellesskap?

          Morten Skrubbeltrang: Danskernes tro – folkekirkens udfordring

          Ida Marie Høeg i samtale med Sunniva Gylver: Folkekirketroen under lupen

          Henning Vik: Flere folk i kirken!

          Sturla Stålsett i samtale med Sunniva Gylver: Hva kan Den norske kirke lære av Kirkens Bymisjon?

Søndagsteksten

          17. søndag i treenighetstiden: Joh 11,17–29 og/eller 30–46

          18. søndag i treenighetstiden: Matt 8,14–17

          19. søndag i treenighetstiden: Gal 5,16–26

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no