Dåpens utfordring (LK 18/15)

Dåpens utfordring (LK 18/15)

Gjennom hele Den norske kirke historie har barnedåpen vært et av de mest stabile elementene i kirkens liv. Lenge oppfattet man oppslutningen om dåpen som svært stabil, og forklarte tendenser til fall i prosenttallene med at det var innvandrerne som ikke døpte sine barn i Den norske kirke. Etter hvert er tallenes tale blitt så tydelig at det ikke lenger kan bortforklares at det er stadig flere kirkemedlemmer som velger ikke å døpe sine barn. På mange hold i kirken mobiliseres det for å finne ut hva dette skyldes, og hva man kan gjøre for å snu utviklingen.

I dette nummeret av LK har vi gleden av å bringe to artikler som bidrar til å belyse nedgangen. Den første er skrevet av KIFO-forskerne Ida Marie Høeg og Ann Kristin Gresaker som har skrevet en større rapport om nedgang i oppslutning om dåp i Oslo bispedømme. I artikkelen peker de på dåpen ikke lenger er en selvsagt tradisjon, men noe som aktivt må velges. Når mange ikke velger dåp for sine barn, kan det bl.a. handle det både om at de vil la barna velge selv når de blir større, og at de selv ikke har noe nært forhold til kirkens tro. Ifølge Høeg og Gresaker handler det om større kulturelle endringer i det norske samfunnet og ikke bare om et avgrenset Oslo-fenomen.

Mange av funnene fra KIFO-rapporten bekreftes av Svend Klemmetsby. Som olavsstipendiat har han gjennomført intervjuer med kirkemedlemmer som har valgt ikke å døpe sine barn. Også Klemmetsby påpeker at tradisjonen alene ikke lenger er grunn god nok til å døpe barna sine.

En konsekvens av begge undersøkelsene er etter mitt skjønn at kirken i enda større grad må være opptatt av å formidle dåpens teologiske innhold. For at det skal gi mening å døpe sitt barn, er det for mange ikke lenger nok å vise til tradisjonen. Dåpens innholdsside må også formidles på en måte som skaper mening og vekker tro. Dåpsutfordringen kan derfor ikke bare møtes med bedre rutiner eller bedre informasjon, men må også føre til intensivert arbeid med dåpens innholdsside, når det gjelder både dåpsliturgi og dåpsteologi. Et ledd i et slikt arbeid er den bebudede høring om revisjon av dåpsliturgien, som etter planen skal sluttføres på Kirkemøtet i 2017.

I sin artikkel om ”dåpens oppgave” går Kristin Graff-Kallevåg nettopp inn på noen av de spørsmålene som er viktige å tematisere i denne sammenheng. Her peker hun bl.a. på nødvendigheten av å styrke bevisstheten om de skapelsesteologiske dimensjonene ved dåpen.

Dåpen er ikke et middel for å fremme kirken, men et middel Gud bruker for å gi mennesker sin frelse.

Nedgang i oppslutning om dåp truer kirkens posisjon som folkekirke. I en slik situasjon er det lett å opptre som om den institusjonelle selvoppholdelse er det viktige for kirken. Men kirken er ikke til for din egen skyld, men for Guds og menneskenes skyld. Heller ikke dåpen er et middel for å fremme kirken, men et middel Gud bruker for å gi mennesker sin frelse. Hvordan vi best skal kunne formidle det, er en viktig utfordring.

HARALD HEGSTAD 

 

Øvrig innhold i LK 18/2015:

Artikler og innlegg

         Ida Marie Høeg og Ann Kristin Gresaker: Når det rokkes ved tradisjon og tilhørighet

         Svend Klemmetsby: Hvorfor de valgte bort dåpen

        Kristin Graff-Kallevåg: Dåpens oppgave

Søndagsteksten

         1. søndag i adventstiden: Matt 21,10–17

         2. søndag i adventstiden: Joh 16,21–24

         3. søndag i adventstiden: Joh 5,31–36

Fra bispedømmerådene

Annonser

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 

 

 
 | Powered by i-tools.no