Dåpen i fokus (LK 2/16)

Dåpen i fokus (LK 2/16)

”Nå orker jeg ikke høre flere ganger at dåpstallene går ned! Går det ikke an å preke om noe annet?!” Engasjementet var ikke til å ta feil av, og jeg kjente at jeg skammet meg litt. Selv om det denne gangen var en annen enn jeg som med trist stemme med nedoversving hadde fortalt om de dårlige dåpstallene under prekenen – for å være aktuell, antar jeg, eller for å gi et eksempel på verdens generelle skjeve gang og kirkens spesielle vei mot undergangen. For jeg har jo gjort det, jeg også, snakket om dåpstallene som synker, også i prekener. ”Og hva hjelper det, egentlig?” spør min opphissede samtalepartner delvis meg og delvis veggen, ”Hva i all verden kan jeg gjøre med de dåpstallene?!”.

Dåpen er på en eller annen måte alltid i fokus når man er prest.

Dåpen er på en eller annen måte alltid i fokus når man er prest – men på litt forskjellig måte, til forskjellig tid.

En periode gjaldt det ikke å snakke om dåpen på en slik måte at det ble altfor vanskelig for de ytterst få i skoleklassen eller barnegruppa som ikke var døpt. Det kunne jo komme rent som et sjokk det, for noen at de ikke var døpt, som jenta som helt himmelfallen utbrøt da det kom fram at hun ikke var døpt; ”Ga dokk mæ namn som ein sau?!” Å snakke høyt og tydelig om det store dåpen inkluderer oss i, har jo alltid denne slagsiden at noen da kan kjenne på at de nettopp ikke er inkludert i dette store, men er så sørgelig utenfor.

I én periode var det også flere egenproduserte hoder som ble dynket i dåpsvann, og i dobbeltrollen som mor og prest fikk oppfølgingen av dåpen ny aktualitet, og erfaringen om hvor mye som kan gå galt her, ble ekstremt utvidet.

Så har dåpen også fokus som noe som skal gjøres og gjennomføres på beste vis i en prestevirkelighet, sammen med så veldig mye annet. Alle dåpssamtalene, disse møtene som kan være så fulle av travelhet og prat om bleieutslett og søskensjalusi, og som likevel, noen ganger, åpner opp en dør inn til noe større. De skal også rekkes, av både prest og foreldre, innimellom alle andre ting. Alle dåpene som skal fordeles i og utenfor gudstjenestene, på en slik måte at vi aldri blir lei av å ta imot skrikende, sovende eller måpende babyer, løftet høyt opp. ”Her er Kristine. Vår søster i Kristus. Ta godt imot henne!” Dette skal ikke gjøres hverdagslig, for det er jo ikke det. Det er stort, og det må merkes at det er stort – hver gang, selv når du står der med en sokk av hver, og morgenens krangel før du gikk hjemmefra, står på repeat i bakhodet, to av fadderne er atskillig mer opptatt av å bli fotografert enn å følge med på noe som helst, dette er bare dåpsbarn nummer tre av fem, og akkurat nå skriker faktisk alle sammen. Selv da må det merkes at det er stort.

Å være opptatt av dåpen er altså langt mer enn å være opptatt av dåpstall. Selv om det selvfølgelig også må få oppmerksomhet (dog ikke i alle prekener!). ”I min barselgruppe er vi veldig få som skal ha dåp,” hører jeg stadig, og bunken med brevene til fireåringene som er tilhørende Den norske kirke (enn så lenge), vokser seg gradvis høyere enn bunken med brevene til de fireåringene som er døpt. Sånn er det her jeg er nå.

Utfordringen med synkende dåpstall blir adressert på diverse fora der prester møtes, noen ganger på en slik måte at god refleksjon kommer i gang, andre ganger til å miste motet av, og atter andre ganger blir kirkens utfordringer lagt fram på en måte så man kan bli litt flau. For problemet er jo ikke først og fremst at hvis ikke dette snur, så blir det så få medlemmer igjen i kirken at vi kanskje ikke har jobb! Ærlig talt – det blir vel å begynne å feil ende? Men at så mange finner sin kirke så lite relevant (?) at de ikke vil bære sitt barn til dåp, hva kan vi gjøre med det? Eller hva er det som gjør at dåpen velges bort? Klart vi må se mer på det, og det vil nok også bli gjort framover.

Finnes det hindringer vi trenger å hjelpe folk til å overkomme, hindringer vi er ubevisste på?

Så kommer dåpen i fokus på en annen måte når nye problemstillinger oppstår, som raskt synkende dåpstall, og også her kan det være nyttige ting å ta med seg. Som fokus på hvordan vi inviterer til dåp; kanskje må vi ut av våre trygge hus, ut for å banke på dører helt på ordentlig for å være sikker på at tilbudet om dåp komme fram – helt hjem? Fokus på hvordan vi gjør det lett for foreldre å komme med barna sine til dåp, eller å komme selv til dåp, som ungdom, voksen eller til og med som svært godt voksen. Finnes det hindringer vi trenger å hjelpe folk til å overkomme, hindringer vi er ubevisste på?

Så skal vi fortsette å ha fokus på dåpen, se og oppleve stadig nye sider ved den. Nettopp fordi dette med dåp er så stort, så må vi nettopp her også være opptatt av det helt lille, nemlig hvert eneste ord vi bruker i dåpsliturgien. I evalueringen av gudstjenestereformen har mange gitt uttrykk for at Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 2011 ikke har fungert godt. Endret dåpsliturgi skal behandles av Kirkerådet i januar 2017, og revidert forslag fra Nemd for gudstjenesteliv er nå sendt ut på høring, med tanke på å få det tilbake innen juni 2016. Noen av de foreslåtte endringene, og bakgrunnen for dem, kan du lese mer om i artiklene av Karl Olav Sandnes og Harald Hegstad i dette nummeret av Luthersk Kirketidende. Sjur Isaksen skriver om omsorgsperspektivet i dåpen og Jan Terje Christoffersen minner oss om at dåpen er en handling i sine artikler – viktige aspekter i en ordglad kirke. Alle artiklene springer ut av arbeidet med MFs høringsuttalelse av dåpsliturgien.

God lesning!

ANNE GRETE LISTRØM 

 

Øvrig innhold i LK 2/2016:

Artikler og innlegg

          Karl Olav Sandnes: Korstegnet – en reminisens av oljen i dåpsliturgien?

          Harald Hegstad: Dåpen som hendelse og som prosess

          Sjur Isaksen: Omsorgsperspektiver i dåpsliturgi og dåpspraksis

            Jan Terje Christoffersen: Dåp er et verb

            Knut Alfsvåg, Joachim Grün, Sverre Langeland og Dag Øivind Østereng: Uenighet og vranglære i samlivsetikken

            Egil Morland: Kirkesplittende?

Søndagsteksten

          Askeonsdag: Mark 2,18–20

          1. søndag i fastetiden: Matt 26,36–45

          2. søndag i fastetiden: Jes 55,1–7

Fra bispedømmene

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no