Religionsmøte og dialog (LK 6/16)

Religionsmøte og dialog (LK 6/16)

Religionsdialog var tema for samlingen i menighetshuset, og vi hadde fått tak i en skikkelig kapasitet på området. Likevel var oppmøtet på fattige 17 stykker – med foredragsholder! – og vi i arrangementskomiteen var litt beskjemmet. Sist samling, som handlet om misjon, var faktisk bitte litt bedre besøkt, men også med et så sentralt tema var det svært god plass i menighetshuset. Vi hadde på forhånd lurt på om vi skulle prøve å unngå selve ordet misjon? – kanskje kalle det ”internasjonal” et eller annet … eller noe med ”global”, kanskje? Vi hadde vært litt bekymret for ordet misjon, men altså ikke sett noen faresignaler når det gjaldt ordet dialog – det trodde vi i grunn ville slå an, egentlig.

Kapasiteten som kom, fortalte om hvordan man i 1988 hadde hatt det første offisielle møte mellom Den norske kirke og de muslimske trossamfunnene nettopp i den menighetssalen vi nå var samlet i. Tema for den religionsdialogen hadde vært bønn; en lyttende samtale om bønn, hadde det vært.

Vi får vite at ordet religionsdialog først kom for fullt i bruk på slutten av 90-tallet. Han forteller om flere faser i religionsdialogen i Norge, og at dialog ikke er eneste mulighet når man skal forholde seg til hverandre på tvers av tro og livssyn. Noen ganger kan man diskutere, noen ganger debattere, og noen ganger kan vi forhandle oss fram til noe felles. Vi får spørre om hva vi vil, og det er mye vi lurer på. Hvordan forholder dialog seg egentlig til misjon? Er de motsetninger? Noen var skeptiske til ordet dialog – var det ikke egentlig tømt for innhold? Eller betydde det ikke snarere at enhver ble salig i sin tro, og kunne vi som kristne være med på det?

Etter vinterens samlinger i menighetshuset, om de viktige store ord, lurer jeg på om det kan være sånn at:

  • Verken misjon eller dialog er nødvendigvis plussord som folk blir nysgjerrige på, og møter opp i hopetall for å lære mer om (tror dessverre ikke resultatet ville vært annerledes om temaet var religionsmøte og dialog, heller…)
  • Likevel er det langt fra selvsagt at folk faktisk vet hva som kan legges i disse ordene som brukes så mye. Misforståelsene er mange, og kanskje er det ikke altfor mange steder hvor man faktisk tør å stille spørsmål? Man vil jo nødig virke dum, eller enda verre, fordomsfull.
  • Samtidig er jo disse temaene altfor viktige til at bare noen få eksperter skal holde på med dette alene! .
    Disse er temaene altfor viktige til at bare noen få eksperter skal holde på med dette alene!

Dette temanummeret er blitt til i samarbeide med SMM. Her skriver assisterende generalsekretær i Israelsmisjonen, Jorunn Andestad Langmoen, om den viktige (og vanskelige) balansegangen mellom respekt for de mennesker man møter, og tydelighet på Bibelens budskap. Beate Fagerli, Knut Hallen og Steinar Ims fra Mellomkirkelig råd skriver om forholdet mellom religionsdialog og misjon, og hvorfor de nettopp ikke står i et motsetningsforhold til hverandre. Ragg Rolfsen, direktør i Areopagos, antyder veien framover for kirken, om den skal klare overgangen fra enhet til mangfold. Bakgrunnen for alle artiklene er saken om religionsmøte og dialog, som skal opp på Kirkemøtet senere i år.

ANNE GRETE LISTRØM 

 

Øvrig innhold i LK 6/2016:

Artikler og innlegg

          Jorunn Andestad Langmoen: Hvordan ivaretar Israelsmisjonen respekten for menneskene de møter, samtidig som de er tydelige på Bibelens budskap?

          Beate Fagerli, Knut Hallen og Steinar Ims: Religionsdialog og misjon

          Raag Rolfsen: Den norske kirke og mangfoldsamfunnet

Søndagsteksten

          2. søndag i påsketiden: 1 Pet 1,3–9

          3. søndag i påsketiden: Mark 6,30–44

          4. søndag i påsketiden: Joh 14,1–11

Fra bispedømmene

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 
 | Powered by i-tools.no