Kjøtt, språk og emosjoner (LK 21/16)

Kjøtt, språk og emosjoner (LK 21/16)

Høsten teologiske diskusjoner har for første gang på lenge vært dominert av andre spørsmål enn likekjønnet ekteskap. Bjørn Eidsvågs forestilling ”Etterlyst: Jesus” har bidratt til en fornyet interesse for Jesu person. Da prestene i Hæren skulle fastsette tema for sin årlige fagkonferanse, valgte de kort og godt ”Jesus”. Det er befriende at sentrale dogmatiske spørsmål knyttet til troens sentrum, Jesus Kristus, nå får oppmerksomhet. Positivt uttrykt gir dette mulighet for en fornyet interesse for og forkynnelse av Jesus. Men denne interessen avdekker også vesentlige skillelinjer i kristologien. Hva vil det si at Jesus kalles Guds sønn? Hva slags relasjon er det egentlig mellom Gud og Jesus? På hvilken måte frelser Jesus fra synd? Hva betyr bekjennelsens uttrykk om at Jesus skal komme igjen for å dømme levende og døde?

At Gud blir menneske, er også den trossannhet som tydeligst skiller kristen tro fra annen tro.

Det mest sentrale kristologiske dogmet er læren om inkarnasjonen. At Gud blir menneske, er også den trossannhet som tydeligst skiller kristen tro fra annen tro. Mange av de viktigste kristologiske stridstemaene i teologihistorien har dette mysteriet som bakgrunn og forutsetning: Gud ikler seg kropp. Julen er kirkens høysesong for inkarnasjonsforkynnelse. Derfor er det naturlig med et temanummer som gir stoff til ettertanke og inspirasjon nettopp nå i desember. Jan-Olav Henriksen og Per Kristian Sætre gir hvert sitt bidrag, henholdsvis fra den systematiske teologien og fra NT. Begge leverer tankevekkende tekster som er god forberedelse til den formidable oppgaven det er å snakke nytt og friskt om inkarnasjonen.Hva tror vi om Jesus som sann Gud og sant menneske? I den apostoliske trosbekjennelses annen artikkel ligger hovedvekten på tilblivelse/fødsel og på lidelse/død/oppstandelse. Men inkarnasjonene spiller seg framfor alt ut mellom disse to linjene i trosbekjennelsen: Født av jomfru Maria – pint under Pontius Pilatus. Det er i utfoldelsen av Jesu liv at Guds blir synlig, som kropp, språk og følelser.

  • Inkarnasjonens kroppslighet refererer til selve ordets betydning; Gud ikler seg kjøtt – carne. For å fjerne all tvil om at dette er en virkelig kropp, understrekes det at Jesus blir født av en kvinne, slik andre barn fødes av kvinner. Denne kroppen nøyer seg ikke med å bli født eller med å dø. Det er med denne fullt ut menneskelige kroppen at Jesus går rundt i Galilea og i Judea. Det er denne kroppens hender som legges på syke, som løftes til velsignelse. Det er denne kroppen som trenger hvile etter lange vandringer. Det er denne kroppen som får reelle sår og skrammer, og som salves av Maria. Teologisk og sjelesørgerisk har dette vidtrekkende betydning. Gud vedkjenner seg kroppen og dens behov på en svært direkte måte. All gnostisk dualisme blir umulig ut fra inkarnasjonens kroppslighet.

  • Inkarnasjonens språklighet er et mindre påaktet aspekt ved Jesus som Gud og menneske. At Gud kommer til oss med sitt ord, hører ikke bare Det nye testamentet til: ”Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene.” (Hebr 1,1) Men i Jesus er enheten med Gud sterkere enn hos både profeter og engler. Derfor skulle man tenke seg at Jesu ord var endegyldige, presise og tidløse uttrykk for Gud. Slik er de også blitt forstått. Men inkarnasjonen innebærer at Gud legger seg inn under en begrensning, også språklig. Likesom Jesu kropp har grenser og behov, rekker også Jesu språk seg bare så langt som menneskelige språk kan rekke. I Lukas 13,18 spør Jesus: ”Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenlikne det med?” Dette er trolig en rabbinsk formel, men jeg liker å tenke på det også som en fortvilelse, et uttrykk for at alt det som rommes av gudsrikeinnsikt i Jesus, ikke kan uttrykkes med ord. Gud har underlagt seg språkets begrensninger.

  • Inkarnasjonens emosjonalitet er en underkommunisert del av Jesu kroppslighet. En nærmere undersøkelse av Jesu følelsesuttrykk i evangeliene gir oss et rikt bilde av den inkarnerte Gud. I tillegg gir det en overbevisende anerkjennelse av både bredde og styrke i menneskers følelser. Kunne Jesus kjenne angst, bli sint eller flomme over av ekstatisk glede eller medfølelse, så kan vi gjøre det samme uten skam. Også plagsomme følelser rommes i den inkarnerte Gud, derfor skal ingen av oss behøve å gi etter for det brutale kravet om å være lykkelige eller harmoniske til enhver tid.

    Ved inkarnasjonen til det radikalt menneskelige møter Gud oss med en styrke vi kan tåle.

Ved inkarnasjonen til det radikalt menneskelige møter Gud oss med en styrke vi kan tåle. Det høyspente er transformert til en spenning som gir varme og lys i stedet for lyn og torden.

God lesning!

SJUR ISAKSEN 

 

Øvrig innhold i LK 21/2016:

Artikler og innlegg

          Efrem Syreren: Gud og menneske

          Jan-Olav Henriksen: Inkarnasjon og identitet

          Sindre M. Skeie: På leting etter Kristi fødested

          Per Kristian Sætre: Jul utan badguys

Søndagsteksten

          Nyttårsdag / Jesu navnedag: Luk 2,21

          Kristi åpenbaringsdag: Matt 2,1–12

Annonser

 

Lese mer? Bestill abonnement ved å klikke her!

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 
 | Powered by i-tools.no