Innhold i TPT 1/2018

Innhold i TPT 1/2018

Jan Terje Christoffersen og Tollef Thorsnes: Opplysning eller lampefeber? – Bruk av projektor i fire norske menigheter

    

Projektor og lerret blir stadig vanligere i norske menigheter. Det gjør noe med gudstjenesten. Lysbildene strukturerer forløpet, styrer deltakelsen og former rommet. ”The media is the message,” heter det hos Marshall McLuhan. Artikkelforfatterne spør derfor: På hvilken måte påvirker bruken av projiserte bilder den samlede meningsskapingen i kirkerom og gudstjenesteliv? Forfatterne har observert gudstjenester i fire utvalgte menigheter med lang erfaring med bruk av projektor. De har også intervjuet sentrale deltakere og kartlagt projektorbruken i bispedømmet som helhet. De kvalitative undersøkelsene baseres seg på en multimodal analyse av gudstjenesten som meningsskapende handling. Motivasjonen for å ta i bruk den digitale teknologien er gjennomgående å styrke forsamlingens deltakelse i gudstjenesten. Undersøkelsen røper imidlertid en sterk tro på teknologiens muligheter og mindre syn for dens begrensninger. Der gudstjenestereformen framholder betydningen av at alle sanser stimuleres i gudstjenesten, synes projektorbildene å representere en sanselig forflating. Faren for lampefeber er reell.

Tone Stangeland Kaufman, Linn Sæbø Rystad og Tron Fagermoen: Flyktningene i forkynnelsen – Homiletiske dilemmaer i et stykke norsk prekenpraksis

    

I denne artikkelen undersøker vi hvordan et utvalg prekener holdt i menighetene Grense og Katedral i tidsrommet 2015/2016 adresserer den europeiske flyktningsituasjonen. I begge menighetene tar predikantene til orde for en gjestfri holdning overfor flyktningene og posisjonerer seg som deres forsvarere, som veiledere inn mot kommune- og kirkevalg og som kritikere av aktører i den pågående flyktningpolitiske diskusjonen. Vi argumenterer for at predikantene lar flyktningene inngå i bildesystemer der de blir en del av ”alt det vonde eller gode i verden”, og i et omfattende ”vi” som inkluderer både predikantene selv og tilhørerne. Videre drøfter vi hvordan predikantene balanserer det å fremheve henholdsvis fellestrekk og forskjeller mellom flyktninger og alle andre, og det å løfte fram det konkrete og abstrakte i flyktningsituasjonen. Avslutningsvis foreslår vi å adressere de strukturelle sidene ved flyktningsituasjonen, samt å ta med ”den andres” stemme opp på prekestolen, som konstruktive responser på slike homiletiske dilemmaer.

Sturla J. Stålsett: Intellectus Amoris, Liberationis – From Jon Sobrino’s reconceptualization of theology to tripartite diaconal action research

    

This article revisits liberation theologian Jon Sobrino’s suggestive reconceptualization of theology and theological method as ‘intellectus amoris’, and as a practical and liberative ‘mystagogy’. Sobrino’s theological approach is held together with the recent renewal of action research in search for an improvement of the current models and methods of diaconal research, making it not only research ‘on’ diaconal practice, but furthermore, or rather, research ‘as’ diaconia, i.e. research or systematic and transformative processes of learning from within diaconal practices. This way, the potentially diaconal character of action research itself can come to the fore.

Erling Birkedal: ”Alt under ett tak” – En empirisk undersøkelse av menigheter innen rammen av Normisjon

    

Artikkelen undersøker og drøfter menigheter innen Normisjon. Det er en empirisk studie, basert på analyse av sentrale dokumenter og intervjuer med lokale menighetsledere. Forfatteren undersøker hvordan ledere i Normisjon tenker om menighet, hva deres menighetspraksis er, og hvordan de tenker om relasjonen til Den norske kirke. Analysen viser at lokale ledere i Normisjon tenker noe forskjellig og utviser stor grad av pragmatisme, i både tenkning om menighet og relasjon til DnK. Det er i liten grad refleksjon om kirkerettslige spørsmål blant Normisjons ledere. Det er det lokale fellesskap og hvordan dette fungerer, som har betydning. Forfatteren spør om stor grad av likhet mellom menigheter i Normisjon og Den norske kirke kan virke konkurrerende, mens en klargjøring av forskjeller kan gi mulighet for samarbeid mot felles visjon.

Randi Synnøve Tjernæs: Affektenes plass i sjelesorg

    

Artikkelen tar for seg hvordan lærebøker i kristen sjelesorg beskriver affekter og affekters betydning for menneske i lys av en sjelesørgerisk kontekst. Studien viser at det er lite helhetlig fokus på affektteori. Følelser blir beskrevet, men ikke som en overordnet kunnskap som kan gi en viktig bakgrunn for sjelesørgerisk arbeid. Det gis også noen mulige begrunnelser for at det er blitt slik. Det kan henge sammen med en generell skepsis til psykovitenskaper i kirken og at det kognitive har hatt en forrang framfor det affektive.

Forfatteren er opptatt av at kunnskap om og trygghet på egne følelser kan være en viktig forutsetning for å bedrive god sjelesorg. En vei artikkelen peker i retning av, er et større fokus på prosessundervisning i ulike teologiske studier, med trygghet og større affektbevissthet som mål for studenten.

Arild Sporsheim og Stephen Sirris: Frie og villige? – Ansatte som frivillighetsledere i Den norske kirke

    

Artikkelens formål er å undersøke hvordan kirkelig ansatte leder menighetens frivillige. Studiens empiriske materiale er gruppeintervjuer med tre menighetsstaber i Den norske kirke. Teoretisk tar artikkelen utgangspunkt i en verdibasert og praksisorientert modell for frivillighetsledelse. Undersøkelsen viser at de ansatte viser god innsikt i frivillighetens særpreg og identifiserer seg som frivillighetsledere drevet av to kjerneverdier: Bygge menighet og inkludere i medarbeiderskap. Verdiene realiseres gjennom flere ledelsesformer hvor ansatte utøver faglig ansvar i relasjon og samhandling med frivillige. Likevel erkjennes mangelen av et helhetlig og systematisk frivillighetsarbeid i menighetene hvor styrings- og organiseringsdimensjonen synes svakt utviklet. Rekrutteringsarbeidet gis større fokus enn oppfølgingsarbeidet. Det er ulike spenninger i frivilligheten, som balanseres i ordparene verdirasjonell og formålsrasjonell, liberal og kontekstuell, kontinuerlig og prosjektbasert. Avslutningsvis påpeker vi utfordringer og praktiske implikasjoner.

Rune Rasmussen: Fortiden gir gudstjenesten fremtid – Kan ”Ancient-Future”-gudstjenestetenkning være med å fornye norsk gudstjeneste?

    

Hva skal til for at mennesker skal oppleve gudstjenestefellesskapet som meningsfylt, noe som gir mennesker en himmel over hverdagen og en retning å gå med livets store spørsmål? Hvordan kan vi skape en gudstjeneste som gir rom for både åpenbaring og respons, for gudsmøte og hverdagserfaringer som oppleves som skjellsettende for livet og evigheten?

Ad Fontes

Ex Libris

Lese mer? Bestill abonnement:

                   Separatabonnement, kun TPT

                   Hovedabonnement med Luthersk Kirketidende

Du kan også kjøpe dette nummeret separat ved å klikke her!

 

 

 

 
 | Powered by i-tools.no